Pasientsamtykke for AI-opptak: Slik informerer du pasienten riktig (2026)

Komplett guide til pasientsamtykke ved bruk av AI-transkribering. Inkluderer maler for venterom-oppslag, muntlig informasjon og dokumentasjon.

Journalhjelp
Journalhjelp
29. januar 202611 min lesetid
Lege informerer pasient om AI-opptak

Du har bestemt deg for å bruke AI-transkribering. Verktøyet er på plass. Men så kommer spørsmålet: Hva sier du til pasienten?

Mange leger er usikre. Du har kanskje tenkt det samme: Trenger jeg skriftlig samtykke? Hva hvis pasienten sier nei? Hva med barn eller pasienter med demens?

Denne guiden gir deg alt du trenger. Inkludert ferdig tekst du kan bruke på venterommet og i samtalen.

Hovedbudskapet

Du trenger ikke skriftlig samtykke. Men pasienten må være informert og kunne reservere seg. Helsedirektoratet anbefaler oppslag i venterommet pluss muntlig informasjon.

Det korte svaret

Helsedirektoratet har slått fast at samtykke til helsehjelp dekker bruk av AI-verktøy. Du trenger ikke separat samtykke. Men du må:

  1. Informere pasienten om at du bruker AI-opptak
  2. Gi mulighet til å reservere seg
  3. Respektere hvis pasienten sier nei

Det er alt. La oss se på detaljene.


Hva sier regelverket?

Her er det mange som blir forvirret. Så la meg gjøre det enkelt.

GDPR og helseopplysninger

Lydopptak av en konsultasjon er behandling av sensitive personopplysninger. Det krever et lovlig grunnlag for å gjøre det.

For helsehjelp er grunnlaget som regel GDPR artikkel 9.2h: "nødvendig for å yte helsehjelp". Du trenger ikke samtykke som grunnlag. Journalføring er en del av helsehjelpen.

Helsedirektoratets veiledning

Helsedirektoratet har uttalt seg tydelig:

"Samtykke til helsehjelp vil omfatte eventuell bruk av KI-verktøy i helse- og omsorgstjenestene på samme måte som bruk av annen teknologi, pasientjournalsystemer mv., og det vil derfor ikke kreves et eget samtykke til bruk av KI-verktøy."



Kilde: Helsedirektoratet

Men: Helsedirektoratet mener det er "tillitsvekkende" å informere pasienter om ny teknologi, spesielt i innføringsfasen.

Informasjonsplikt, ikke samtykkeplikt

Forskjellen er viktig:

  • Samtykkeplikt: Pasienten må aktivt si ja (signere noe)
  • Informasjonsplikt: Pasienten må være informert og kunne si nei

Du har informasjonsplikt. Ikke samtykkeplikt.


Slik gjør du det i praksis

Helsedirektoratet anbefaler to ting: Oppslag i venterommet og muntlig informasjon.

Steg 1: Oppslag i venterommet

Sett opp et tydelig oppslag som forklarer at legekontoret bruker AI til journalføring.

Eksempel: Oppslag til venterom
Informasjon om journalføring

Ved dette legekontoret bruker vi AI-teknologi for å skrive journalnotater.



Hva betyr dette for deg?

Under konsultasjonen tas det lydopptak av samtalen. Opptaket brukes til å lage et utkast til journalnotat, som legen gjennomgår og godkjenner. Lydopptaket slettes etter at notatet er ferdig.



Dine rettigheter

Du kan reservere deg mot opptak. Si fra til legen ved konsultasjonsstart, så dokumenterer vi manuelt i stedet.



Personvern

All data behandles i Norge i samsvar med GDPR. Opptaket brukes ikke til andre formål enn journalføring.



Spørsmål? Snakk med legen eller kontakt kontoret.

Du kan tilpasse teksten til ditt kontor. Det viktige er at den inneholder:

  • Hva som skjer (opptak under konsultasjon)
  • Formålet (journalføring)
  • At opptak slettes etter bruk
  • At pasienten kan reservere seg

Steg 2: Muntlig informasjon

Ved konsultasjonsstart gir du kort beskjed. En setning er nok.

Eksempler på muntlig informasjon
Kort versjon:

"Jeg bruker et AI-verktøy som hjelper meg å skrive notatene. Det tar opp samtalen vår. Er det greit for deg?"

Litt mer forklaring:

"Før vi starter: Jeg bruker et verktøy som tar opp samtalen og lager et utkast til journalnotat. Opptaket slettes etterpå. Si fra hvis du heller vil at jeg noterer manuelt."

For nye pasienter:

"Som du kanskje så på skiltet i venterommet, bruker vi AI til journalføring her. Det gjør at jeg kan fokusere mer på deg i stedet for å skrive. Høres det greit ut?"

Mange leger opplever at pasienter setter pris på forklaringen. De ser at legen fokuserer på dem i stedet for på skjermen.

Steg 3: Hvis pasienten reserverer seg

Noen pasienter vil si nei. Det er greit. Slik håndterer du det:

  1. Respekter ønsket uten diskusjon eller overtalelse
  2. Dokumenter manuelt som du gjorde før
  3. Skriv i journalen at pasienten reserverte seg

En enkel setning holder: "Pasienten ønsker ikke AI-opptak. Manuell dokumentasjon."

Viktig

Ikke presse pasienten. Ikke spør "hvorfor ikke?". Reservasjon er en rett, ikke noe som krever begrunnelse. Profesjonell håndtering bygger tillit.

I praksis er det få som reserverer seg. De aller fleste pasienter synes det er helt greit.


Spesielle situasjoner

Barn under 18 år

For barn må du informere foreldre eller foresatte. De samtykker på barnets vegne.

Men: Barnet har rett til å bli hørt etter alder og modenhet. Ungdom over 16 år bør som regel informeres direkte og få mulighet til å reservere seg selv.

Ved sensitive temaer (prevensjon, rus, psykisk helse for ungdom over 16) kan ungdommen ha rett til at foreldrene ikke får vite. Vurder om AI-opptak er lurt i slike samtaler.

Pasienter som ikke kan samtykke selv

Her blir det mer komplisert. Noen pasienter kan ikke ta egne valg om personvern, for eksempel ved alvorlig demens eller kognitiv svikt.

Helsedirektoratets rundskriv om lydopptak sier at lydopptak "griper inn i den personlige integritet på en slik måte at heller ikke en verge kan samtykke" på vegne av personen.

I praksis betyr dette:

  • For pasienter med demens eller kognitiv svikt: Vurder om AI-opptak er nødvendig
  • Helsehjelpen i seg selv krever ikke samtykke (øyeblikkelig hjelp), men opptaket kan være problematisk
  • Når du er usikker: Dokumenter manuelt

Akuttsituasjoner

Ved akutt helsehjelp går behandlingen foran. Du informerer ikke om AI-opptak midt i en hjertestans.

Men: Hvis du bruker AI-opptak i akuttsituasjoner, bør du informere pasienten eller pårørende i etterkant når situasjonen tillater det.

Pasienter som ikke snakker norsk

Informasjonsplikten gjelder uansett språk. Hvis pasienten ikke forstår norsk:

  • Bruk tolk hvis tilgjengelig
  • Gi skriftlig informasjon på pasientens språk hvis mulig
  • Vurder om AI-opptak fungerer godt med tolkesamtaler (ofte utfordrende)

Dokumentasjon

Du trenger ikke skriftlig samtykke. Men du bør kunne dokumentere at pasienten ble informert.

Hva bør du dokumentere?

De fleste trenger ikke dokumentere noe spesielt ved hver konsultasjon. Oppslaget i venterommet og muntlig informasjon er nok.

Men dokumenter hvis:

  • Pasienten reserverer seg (noter i journal)
  • Pasienten stiller spørsmål om personvern (noter at du ga informasjon)
  • Du bruker AI-opptak i spesielle situasjoner (barn, akutt, etc.)

Ved klage i etterkant

Hvis en pasient klager til Datatilsynet eller Statsforvalteren, vil de spørre:

  1. Var pasienten informert?
  2. Hadde pasienten mulighet til å reservere seg?
  3. Ble opptaket slettet etter bruk?

Hvis du kan svare ja på alle tre, har du gjort det som kreves.


Databehandleravtale

Før du tar i bruk et AI-verktøy, må du ha en databehandleravtale med leverandøren.

Avtalen skal spesifisere:

  • Hva leverandøren gjør med dataene
  • Hvor dataene lagres
  • Sikkerhetstiltak
  • Hva som skjer ved avtalens slutt
Sjekk dette før du velger leverandør
  • Hvor lagres data? (Norge/EU er tryggere enn USA)
  • Brukes data til å trene AI-modeller?
  • Hvem har tilgang til opptakene?
  • Slettes opptak automatisk etter bruk?
  • Er leverandøren villig til å signere databehandleravtale?

Hvis leverandøren ikke kan svare tilfredsstillende på disse spørsmålene, bør du velge en annen.


Vanlige bekymringer

"Vil pasienter slutte å fortelle meg ting?"

Noen leger bekymrer seg for at pasienter vil holde tilbake informasjon hvis de vet at samtalen tas opp.

I praksis ser vi det motsatte. Når pasienter forstår at opptak betyr at legen fokuserer på dem, blir samtalen ofte bedre.

Noen pasienter kan være mer tilbakeholdne med visse temaer. Vær oppmerksom på dette, spesielt ved:

  • Psykisk helse
  • Rus og avhengighet
  • Vold og overgrep
  • Seksuelle problemer

I disse situasjonene kan du alltid slå av opptaket.

"Hva hvis jeg glemmer å informere?"

Det skjer. Du er menneske.

Hvis du oppdager at du glemte å informere:

  1. Informer pasienten med en gang du husker det
  2. Gi mulighet til å reservere seg
  3. Hvis pasienten reserverer seg: Slett opptaket og dokumenter manuelt

Ikke gjør det til en stor sak. En enkel "Beklager, jeg glemte å nevne at jeg tar opp samtalen for journalføring. Er det greit for deg?" holder.

"Må jeg informere ved hver konsultasjon?"

Teknisk sett ja, pasienten skal være informert. Men i praksis:

  • Oppslaget i venterommet informerer alle som kommer
  • Faste pasienter som har hørt forklaringen før, trenger ikke full gjennomgang hver gang
  • En kort "som vanlig tar jeg opp for journalen" er nok

Bruk skjønn. Nye pasienter får mer forklaring. Faste pasienter som kjenner rutinen, trenger bare en påminnelse.


Sjekkliste for implementering

Før du starter med AI-opptak

Journalhjelp og personvern

Journalhjelp er bygget med personvern i fokus.

Norsk datalagring: All data behandles og lagres i Azure Norge East. Ingen tredjelandsoverføring.

Automatisk sletting: Lydopptak slettes automatisk etter at journalnotatet er godkjent.

Pseudonymisering: Pasientdata pseudonymiseres før AI-behandling. Navn og fødselsnummer fjernes automatisk.

Ingen AI-trening: Dine data brukes aldri til å trene AI-modeller.

Prøv Journalhjelp

Start med trygg AI-transkribering som følger norske regler. Start gratis prøveperiode.


Oppsummering

Pasientsamtykke for AI-opptak er enklere enn mange tror:

  1. Ikke skriftlig samtykke - informasjonsplikt er nok
  2. Oppslag i venterom - forklarer hva som skjer
  3. Muntlig beskjed - én setning ved konsultasjonsstart
  4. Respekter reservasjon - dokumenter manuelt hvis pasienten sier nei
  5. Slett opptak - når notatet er ferdig

Det handler om åpenhet og tillit. Pasienter som forstår hva som skjer, og vet at de kan si nei, er trygge pasienter.


Les også:


Ofte stilte spørsmål

Trenger jeg skriftlig samtykke fra pasienten?

Nei. Helsedirektoratet har slått fast at samtykke til helsehjelp dekker bruk av AI-verktøy. Du trenger ikke separat skriftlig samtykke, men pasienten må være informert og kunne reservere seg.

Hvordan informerer jeg pasienten?

Helsedirektoratet anbefaler oppslag i venterommet kombinert med muntlig informasjon. Oppslaget forklarer at legekontoret bruker AI til journalføring, og du gir kort muntlig beskjed ved konsultasjonsstart.

Hva gjør jeg hvis pasienten sier nei?

Respekter ønsket uten diskusjon. Dokumenter manuelt som før. Skriv i journalen at pasienten reserverte seg mot AI-opptak. Dette er pasientens rett.

Kan jeg bruke AI-opptak på barn?

Ja, men foreldre eller foresatte må informeres. Barnet har rett til å bli hørt etter alder og modenhet. Ungdom over 16 år bør som regel informeres direkte.

Hvor lenge kan jeg lagre lydopptaket?

Lydopptaket skal slettes når formålet er oppfylt, altså når journalnotatet er ferdigstilt og godkjent. De fleste systemer sletter automatisk.

Hva hvis pasienten klager i etterkant?

Hvis du har fulgt retningslinjene (informert via oppslag og muntlig, gitt mulighet til reservasjon), har du gjort det som kreves. Dokumentasjon om at pasienten ble informert styrker din posisjon.

Del dette innlegget

For fastleger

Fra journal til ferdig skjema på sekunder

Last opp journalen, velg skjema, og la AI gjøre resten. Ingen installasjon.

Relaterte innlegg