Ordliste
Forklaringer på vanlige begreper innen trygdemedisin, NAV-systemet og medisinsk dokumentasjon. Skrevet for helsepersonell.
159 begreper
Alle begreper
Søk eller bla gjennom begreper sortert etter kategori.
NAV og trygd
Aktivitetsplikt
Krav om at mottakere av AAP eller sykepenger deltar i aktiviteter som skal bidra til å komme tilbake i arbeid.
Arbeidsevnevurdering
NAVs helhetlige vurdering av en persons evne til å skaffe seg eller beholde arbeid, basert på helse, kompetanse, og arbeidsmarked.
Arbeidsgiverperiode
De første 16 kalenderdagene av et sykefravær der arbeidsgiver betaler sykepenger, før NAV overtar ansvaret.
Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt
Arbeidsgivers lovpålagte plikt etter arbeidsmiljøloven til å tilpasse arbeidet for ansatte med redusert arbeidsevne.
Arbeidsrettede tiltak
Tiltak og programmer fra NAV som skal hjelpe personer med nedsatt arbeidsevne til å komme i eller tilbake til arbeid.
Arbeidsrettet rehabilitering
NAV-finansiert rehabiliteringsprogram med mål om å hjelpe personer med helseutfordringer tilbake i arbeid gjennom tverrfaglig tilnærming.
Avventende sykmelding
En type sykmelding der legen ber arbeidsgiver forsøke tilrettelegging før vanlig sykmelding eventuelt utstedes.
Dialogmøte
Lovpålagte møter mellom sykmeldt arbeidstaker, arbeidsgiver og eventuelt NAV for å drøfte tilrettelegging og tilbakeføring til arbeid.
E-helse
Bruk av digitale verktøy og løsninger i helsevesenet, inkludert elektronisk journal, videokonsultasjoner og digital samhandling.
Egenmelding
Melding fra arbeidstaker til arbeidsgiver om fravær på grunn av egen sykdom, uten legeerklæring.
Foreldrepenger
Ytelse fra NAV som erstatter inntekt når du skal være hjemme med barn i forbindelse med fødsel eller adopsjon.
Fribeløp
Inntektsgrense for hvor mye du kan tjene ved siden av uføretrygd eller AAP uten at ytelsen reduseres.
Frikort
Kort som gir fritak for egenandeler ved helsetjenester etter at pasienten har nådd egenandelstaket i løpet av et kalenderår.
Grunnstønad
Ytelse fra NAV som skal dekke ekstrautgifter på grunn av varig sykdom, skade eller funksjonshemning.
Helfo
Helsedirektoratets ytre etat som administrerer refusjonsordninger, frikort, og finansiering av helsetjenester i Norge.
Helsedirektoratet
Statlig fagdirektorat som utvikler nasjonale faglige retningslinjer, forvalter helselovgivning og styrer helsetjenestene i Norge.
Hjelpestønad
Ytelse fra NAV til personer som trenger tilsyn eller pleie på grunn av varig sykdom, skade eller funksjonshemning.
KVP
NAV-program for personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne som trenger tett og koordinert oppfølging for å komme i arbeid.
L-takster
Statens honorarsatser for legeerklæringer, sykmeldinger og dialogmøter. Fastsatt i vedlegg til folketrygdloven § 21-4 og justert årlig gjennom normaltariffen.
Medisinsk invaliditet
Prosentvis fastsettelse av varig medisinsk men etter skade eller sykdom, brukt som grunnlag for menerstatning og forsikringsoppgjør.
Meldekort
Skjema som mottakere av dagpenger, AAP eller tiltakspenger sender til NAV hver 14. dag for å bekrefte situasjonen og utløse utbetaling.
Menerstatning
Økonomisk kompensasjon fra NAV for varig medisinsk men etter godkjent yrkesskade eller yrkessykdom.
Midlertidig uførhet
Vurderingen av om en funksjonsnedsettelse er varig eller midlertidig, og hvilken ytelse (AAP eller uføretrygd) som er riktig.
NAV
Norges arbeids- og velferdsforvaltning som administrerer ytelser som sykepenger, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, foreldrepenger og dagpenger.
NAV-klage
Prosessen med å klage på vedtak fra NAV, der fastlegen ofte spiller en viktig rolle ved å levere supplerende medisinsk dokumentasjon.
Normaltariffen
Den årlige takstavtalen mellom Legeforeningen og staten som fastsetter honorarsatser for legetjenester i Norge.
NPR
Nasjonalt helseregister som samler inn data om alle pasienter som har vært i kontakt med spesialisthelsetjenesten i Norge.
Omsorgspenger
Ytelse som erstatter lønn når du må være borte fra jobb for å ta vare på sykt barn under 12 år (eller 18 år ved kronisk sykdom).
Oppfølgingsplan
Skriftlig plan utarbeidet av arbeidsgiver og arbeidstaker som beskriver tilrettelegging og tiltak for å komme tilbake i arbeid ved sykefravær.
Pasientreiser
Ordning for refusjon av reiseutgifter når pasienter må reise til behandling, administrert av helseforetakene.
Pleiepenger
Ytelse fra NAV til foreldre eller andre omsorgspersoner som må være borte fra arbeid for å pleie et alvorlig sykt barn.
Reisetilskudd
NAV-ytelse som dekker ekstra reiseutgifter til og fra arbeidsplassen når du ikke kan reise på vanlig måte på grunn av sykdom eller skade.
Sykepengedager
Antall dager med rett til sykepenger fra NAV, begrenset til 248 dager (52 uker minus arbeidsgiverperioden) i løpet av en treårsperiode.
Sykepenger
Økonomisk kompensasjon fra NAV som erstatter arbeidsinntekt når du er syk eller skadet og ikke kan jobbe.
Sykepengerettigheter
Oversikt over arbeidstakers rett til sykepenger i Norge, inkludert opptjeningstid, varighet og beregningsgrunnlag.
Takster
Standardiserte honorarsatser for legetjenester i Norge, regulert gjennom normaltariffen og brukt som grunnlag for refusjon fra Helfo.
Tilrettelegging
Tilpasning av arbeidsoppgaver, arbeidstid eller arbeidsplass for at ansatte med helseproblemer skal kunne fortsette i arbeid.
TT-kort
Tilrettelagt transport - en støtteordning som gir personer med funksjonsnedsettelse subsidiert drosjetransport.
Uføretrygd
Varig ytelse fra NAV når inntektsevnen er varig nedsatt med minst 50 prosent på grunn av sykdom, skade eller lyte.
Yrkesskade
Skade som oppstår som følge av en arbeidsulykke, og som kan gi rett til særskilte ytelser og erstatning utover vanlige trygderettigheter.
Yrkessykdom
Sykdom som skyldes skadelig påvirkning i arbeidsmiljøet over tid, og som står på listen over godkjente yrkessykdommer.
AAP
Økonomisk støtte fra NAV til personer som har nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom eller skade, og som trenger hjelp til å komme tilbake i arbeid.
Dokumentasjon
Anamnese
Systematisk innhenting av pasientens sykehistorie gjennom samtale, inkludert nåværende plager, tidligere sykdommer og livssituasjon.
Attester
Samlebetegnelse for ulike typer bekreftelser og erklæringer som leger utsteder, fra enkle fraværsbekreftelser til omfattende medisinske vurderinger.
Attestplikt
Legens lovpålagte plikt til å utstede attester og erklæringer om medisinske forhold de har kjennskap til gjennom sitt virke.
Behandlingsmal
Standardisert mal eller protokoll for behandling av spesifikke diagnoser, brukt for å sikre konsistent og evidensbasert oppfølging.
Behandlingsplan
Dokumentert plan for pasientens behandling som beskriver tiltak, mål, ansvar og oppfølging over tid.
Bekymringsmelding
Melding fra helsepersonell til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn utsettes for mishandling, omsorgssvikt eller annen alvorlig skade.
CAVE
Advarsel i pasientjournal om forhold legen må ta hensyn til, som legemiddelallergier, kritiske diagnoser eller annen viktig sikkerhetsinformasjon.
Databehandleravtale
Juridisk avtale mellom behandlingsansvarlig og databehandler som regulerer hvordan personopplysninger behandles, lagres og beskyttes i tråd med GDPR.
Deidentifisering
Prosessen med å fjerne eller maskere personidentifiserende opplysninger fra helsedokumenter slik at enkeltpersoner ikke kan gjenkjennes.
DPIA
En systematisk vurdering av personvernrisiko som kreves av GDPR før du tar i bruk teknologi som behandler helseopplysninger i stor skala.
Epikrise
Oppsummerende sluttrapport fra sykehus eller spesialist til fastlege etter en behandlingsperiode.
EPJ
Digitalt system for dokumentasjon av pasientinformasjon, inkludert journal, resepter, henvisninger og medisinsk informasjon.
Forkortelser
Forkortelser brukt i norske pasientjournaler for å effektivisere dokumentasjon, som us. (undersøkelse), beh. (behandling) og rtg. (røntgen).
Fraværsattest
Legeerklæring som bekrefter at en elevs fravær fra skolen skyldes helsegrunner, uten å oppgi diagnose.
Funksjonsvurdering
Medisinsk vurdering av hva pasienten kan og ikke kan gjøre fysisk, psykisk og sosialt som følge av sykdom eller skade.
Gradert sykmelding
Sykmelding der pasienten er delvis arbeidsufør og kan jobbe redusert stillingsandel, vanligvis mellom 20 og 80 prosent.
Helseattest
Medisinsk vurdering av om en person oppfyller helsekravene for spesifikke aktiviteter som bilkjøring, dykking, offshore-arbeid eller flyging.
Helsenorge
Nasjonal helseportal der innbyggere kan se egen helseinformasjon, kommunisere med helsetjenesten, og få tilgang til digitale helsetjenester.
Helseopplysningsskjema
Standardisert skjema for innhenting av helseopplysninger, brukt av forsikringsselskaper, arbeidsgiver eller offentlige instanser.
Henvisning
Skriftlig forespørsel fra fastlege eller annen henviser til spesialisthelsetjenesten om vurdering eller behandling av pasient.
Individuell plan (IP)
Lovpålagt plan for pasienter med behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester fra flere instanser.
Journalføring
Den lovpålagte plikten til å dokumentere helsehjelp i pasientjournal, med krav til innhold, struktur og kvalitet.
Journalnotat
Dokumentasjon av en enkelt pasientkonsultasjon i journalen, ofte strukturert etter SOAP-format med subjektive plager, objektive funn, vurdering og plan.
Kjernejournal
Nasjonal elektronisk helsejournal som samler kritisk helseinformasjon om alle innbyggere, tilgjengelig for helsepersonell i hele landet.
Kritisk informasjon
Livsviktig helseinformasjon som må være tilgjengelig for helsepersonell i akutte situasjoner, lagret i Kjernejournal.
Legeerklæring
Skriftlig medisinsk dokumentasjon fra lege som bekrefter helsetilstand, diagnose, funksjonsevne eller andre medisinske forhold.
Medisinliste
Oppdatert oversikt over alle legemidler en pasient bruker, inkludert dose, hyppighet og indikasjon — et viktig pasientsikkerhetstiltak.
Medisinsk kodeverktøy
Standardiserte klassifikasjonssystemer som ICD-10 og ICPC-2, brukt for å kode diagnoser og prosedyrer i helsevesenet.
Obs pro
Journalnotering som betyr "observasjon for" en mistenkt tilstand, brukt når legen vil utrede eller følge opp en mulig diagnose.
Opplysningsplikt
Lovpålagt plikt for helsepersonell til å melde fra til barnevernet ved mistanke om alvorlig omsorgssvikt eller mishandling av barn, uten hinder av taushetsplikt.
Pasientjournal
Samlingen av alle helseopplysninger om en pasient hos en behandler eller virksomhet, inkludert notater, prøvesvar, bilder og korrespondanse.
Prioriteringsveileder
Helsedirektoratets veiledere som angir rettighetsstatus og frister for helsehjelp innen ulike fagområder i spesialisthelsetjenesten.
Prosedyrekode
Standardisert kode for medisinske prosedyrer og tiltak, brukt for registrering, statistikk og refusjon i norsk helsevesen.
Rekvisisjon
Skriftlig bestilling fra lege om utredning, undersøkelse eller behandling som utføres av annen helsetjeneste.
Samtykke
Pasientens frivillige godkjenning av helsehjelp basert på tilstrekkelig informasjon om behandling, risiko og alternativer.
SOAP-notat
Strukturert journalformat med fire deler: Subjektiv (pasientens symptomer), Objektiv (funn), Analyse (vurdering) og Plan.
Spesialisterklæring
Medisinsk erklæring utarbeidet av spesialist på forespørsel fra NAV, forsikringsselskap eller annen instans for å vurdere en spesifikk medisinsk problemstilling.
Status presens
Systematisk beskrivelse av pasientens nåværende tilstand basert på klinisk undersøkelse ved konsultasjonen.
Sykmelding
Medisinsk dokumentasjon fra lege som bekrefter at en pasient er arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade.
Taushetsplikt
Helsepersonells plikt til å hindre at andre får tilgang til pasientopplysninger, regulert i helsepersonelloven § 21.
Diagnose
Angstlidelser
Gruppe psykiske lidelser med overdreven frykt og engstelse — inkluderer GAD, panikklidelse og sosial fobi. Vanlig årsak til sykmelding.
Artrose
Degenerativ leddsykdom med nedbrytning av leddbrusk, som gir smerter, stivhet og nedsatt bevegelighet — den vanligste leddsykdommen i Norge.
Astma
Kronisk inflammatorisk luftveissykdom med variabel luftveisobstruksjon — utløses av allergener, infeksjoner og anstrengelse.
Bidiagnose
Tilleggsdiagnose som registreres sammen med hoveddiagnosen for å gi et mer komplett bilde av pasientens helsetilstand.
Depresjon
Den vanligste psykiske årsaken til sykmelding i Norge — kjennetegnes av vedvarende nedstemthet, energitap og funksjonsfall.
Diabetes type 2
Metabolsk sykdom med insulinresistens og forhøyet blodsukker — vanlig komorbiditet som påvirker arbeidsevne og prognose.
Differensialdiagnose
Alternative diagnoser som må vurderes og eventuelt utelukkes når en pasient presenterer med symptomer som kan ha flere årsaker.
Endometriose
Vevsvekst av livmorslimhinne utenfor livmoren — forårsaker kroniske smerter, menstruasjonsproblemer og fertilitetsvansker.
Epilepsi
Anfallslidelse med gjentatte uprovoserte epileptiske anfall — påvirker arbeidssikkerhet, førerkort og daglig funksjon.
Funksjonsdiagnose
Diagnostisk tilnærming som fokuserer på pasientens funksjonsevne fremfor spesifikk sykdomsårsak, mye brukt i allmennpraksis.
Hypertensjon
Den vanligste kroniske tilstanden i allmennpraksis — vedvarende forhøyet blodtrykk som øker risiko for hjerte- og karsykdom.
Hypothyreose
Redusert skjoldbruskkjertelfunksjon som gir tretthet, vektøkning og kognitive vansker — vanlig tilstand i allmennpraksis.
IBS
Funksjonell mage-tarm-lidelse med magesmerter, oppblåsthet og endret avføringsmønster — uten påvisbar organisk årsak.
ICD-10
International Classification of Diseases - WHOs internasjonale diagnosesystem brukt i spesialisthelsetjenesten og for visse NAV-skjemaer.
ICPC-2
International Classification of Primary Care - et diagnosesystem utviklet for primærhelsetjenesten og brukt i norsk allmennpraksis.
KOLS
Progressiv lungesykdom med irreversibel luftveisobstruksjon — vanlig årsak til kronisk sykdom, uførhet og død.
Komorbiditet vs. multimorbiditet
Komorbiditet er tilleggssykdom til en indekssykdom, mens multimorbiditet beskriver to eller flere kroniske tilstander uten rangering.
ME/CFS
Alvorlig, langvarig tilstand preget av invalidiserende utmattelse som ikke bedres av hvile, med tilleggsymptomer som anstrengelsesutløst symptomforverring.
Migrene
Tilbakevendende hodepineanfall med moderat til sterk intensitet — kan gi betydelig sykefravær og funksjonsnedsettelse.
Psoriasis
Kronisk autoimmun hudsykdom med røde, skjellende plakk — kan også ramme ledd (psoriasisartritt) og gi psykososiale belastninger.
Revmatoid artritt
Kronisk autoimmun leddsykdom med symmetrisk betennelse i ledd — kan gi betydelig funksjonstap og uførhet uten tidlig behandling.
Somatoform lidelse
Tilstand der pasienten har fysiske symptomer som ikke kan forklares fullt ut av påvisbar organisk sykdom.
Symptomdiagnose
Diagnosekode som beskriver pasientens symptom eller plage når en spesifikk sykdomsdiagnose ikke er stilt eller bekreftet.
Søvnapné
Tilstand med gjentatte pustestopp under søvn som gir fragmentert søvn, uttalt dagtidstretthet og økt risiko for kardiovaskulær sykdom og ulykker.
Tentativ diagnose
Foreløpig diagnose som legen stiller basert på tilgjengelig informasjon, i påvente av videre utredning eller bekreftelse.
Medisin
ASRS
Selvrapporteringsskjema for screening av ADHD hos voksne, utviklet i samarbeid med WHO. Brukes i primærhelsetjenesten som del av ADHD-utredning.
Audiometri
Hørselsmåling som kartlegger hørselsterskel ved ulike frekvenser. Grunntesten (rentoneaudiometri) utføres i allmennpraksis og er nødvendig for ØNH-henvisning.
Behandlingsrefraktær
Tilstand som ikke responderer tilfredsstillende på standard behandling, til tross for adekvate forsøk med anbefalte behandlingsmetoder.
Bildediagnostikk
Medisinsk bildeundersøkelse (røntgen, ultralyd, CT, MR) for diagnostikk og oppfølging av sykdom og skade.
Biopsykososial modell
Helhetlig sykdomsmodell som vektlegger samspillet mellom biologiske, psykologiske og sosiale faktorer i forståelsen av helse og sykdom.
Blodprøver
Laboratorieanalyser av blod som er et av fastlegens viktigste diagnostiske verktøy for utredning, oppfølging og screening av sykdom.
BMI
Mål for kroppsvekt i forhold til høyde (kg/m²), brukt som screeningverktøy for undervekt, overvekt og fedme i klinisk praksis.
BUP
Spesialisthelsetjeneste for barn og unge med psykiske lidelser, vanligvis 0-18 år. Krever henvisning fra fastlege eller annen godkjent henviser.
CBT-I
Førstelinjbehandling for kronisk insomni. Strukturert terapiform som adresserer tanker og atferd som opprettholder søvnproblemer, anbefalt fremfor medikamenter.
Dermatoskopi
Undersøkelse av hudforandringer med et forstørrelsesapparat (dermatoskop) som gjør det mulig å vurdere strukturer under hudoverflaten, viktig for tidlig oppdagelse av hudkreft.
Diagnose
Medisinsk klassifisering av en sykdom eller tilstand. I Norge brukes ICPC-2 i primærhelsetjenesten og ICD-10 i spesialisthelsetjenesten.
DPS
Spesialisthelsetjenestens desentraliserte tilbud innen psykisk helsevern for voksne, med poliklinikk, dagbehandling og ofte døgnplasser.
e-Resept
Elektronisk reseptformidling der resepter sendes digitalt til en nasjonal database og kan hentes på hvilket som helst apotek.
EKG
Registrering av hjertets elektriske aktivitet via elektroder på huden, brukt for å diagnostisere arytmier, iskemi, infarkt og andre hjertetilstander.
Fastlegeordningen
Den norske ordningen der alle innbyggere har rett til en fast allmennlege som har ansvar for å koordinere deres helsetjenester.
Funksjonsnedsettelse
Redusert evne til å utføre daglige aktiviteter og delta i samfunnslivet på grunn av helseproblemer.
Funksjonstap
Varig eller langvarig tap av fysisk eller kognitiv funksjon, brukt som grunnlag for vurdering av erstatning og trygdeytelser.
Habilitering
Tverrfaglige tiltak for å utvikle og opprettholde funksjonsevne hos personer med medfødte eller tidlig ervervede funksjonsnedsettelser.
Kalprotektin (fekal)
Avføringsprøve som måler betennelse i tarmen. Brukes for å skille inflammatorisk tarmsykdom (IBD) fra irritabel tarm (IBS) og reduserer unødvendige koloskopier.
Kognitiv terapi
Evidensbasert samtaleterapi som fokuserer på sammenhengen mellom tanker, følelser og atferd, mye brukt i norsk allmennpraksis.
Komorbiditet
Tilstedeværelse av to eller flere sykdommer eller tilstander hos samme pasient samtidig.
Kronisk smerte
Smerte som vedvarer eller gjenoppstår i mer enn tre måneder, og som ofte krever en biopsykososial tilnærming til behandling.
Kronisk sykdom
Langvarig helsetilstand som varer i mer enn 3 måneder og som vanligvis ikke kan helbredes, men kan behandles og kontrolleres.
Legemiddelgjennomgang
Systematisk gjennomgang av pasientens legemidler for å vurdere indikasjon, effekt, bivirkninger og interaksjoner.
Legevakt
Kommunal akuttmedisinsk tjeneste som gir øyeblikkelig hjelp utenom fastlegens åpningstid ved akutt sykdom eller skade.
Multidose
Maskinelt dosepakkede legemidler der pasientens medisiner pakkes i poser merket med tidspunkt for inntak.
Pakkeforløp
Standardiserte utrednings- og behandlingsforløp med definerte tidsfrister, primært for kreft og psykisk helse, som sikrer rask og forutsigbar helsehjelp.
Palliativ
Behandling som fokuserer på lindring av symptomer og best mulig livskvalitet når sykdommen ikke kan helbredes.
PHQ-9
Standardisert selvrapporteringsskjema med 9 spørsmål for screening og alvorlighetsgradering av depresjon, basert på DSM-kriteriene.
Polyfarmasi
Bruk av mange legemidler samtidig, vanligvis definert som fem eller flere faste medisiner, med økt risiko for bivirkninger og interaksjoner.
Prognose
Medisinsk vurdering av forventet sykdomsforløp, bedringspotensial og fremtidig funksjonsevne basert på diagnose og behandling.
Rehabilitering
Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål for å gjenvinne best mulig funksjonsevne etter sykdom eller skade.
Remisjon
Periode der symptomer på en sykdom er redusert eller helt fraværende, enten spontant eller som følge av behandling.
Samvalg
Beslutningsprosess der lege og pasient sammen vurderer behandlingsalternativer og tar beslutninger basert på medisinsk kunnskap og pasientens verdier.
Seponering
Planlagt avslutning eller stans av et legemiddel, enten brått eller ved gradvis nedtrapping av dosen.
Smertekartlegging
Systematisk vurdering av smertens karakter, intensitet, lokalisasjon og påvirkning på funksjon ved hjelp av standardiserte verktøy.
Spirometri
Standardundersøkelse for måling av lungefunksjon, sentral i diagnostikk og oppfølging av KOLS, astma og andre lungesykdommer.
Tinnitus
Opplevelse av lyd i ørene uten ytre lydkilde (øresus). Vanlig tilstand som kan ha mange årsaker, fra støyskade til Ménières sykdom.
Troponin
Hjertespesifikt protein som frigjøres ved hjertmuskelskade, brukt som blodprøve for å diagnostisere akutt hjerteinfarkt.
Tverrfaglig smerteklinikk
Spesialisert klinikk der et team av ulike faggrupper samarbeider om utredning og behandling av komplekse smertetilstander.
Tverrfaglig vurdering
Medisinsk vurdering der flere faggrupper samarbeider om utredning, diagnostisering og behandling av en pasient.
Vaksinasjon
Forebyggende medisinsk tiltak der kroppen stimuleres til å danne immunitet mot infeksjonssykdommer gjennom vaksiner.
Pensjon
AFP
Tidligpensjonsordning som gir arbeidstakere mulighet til å gå av med pensjon fra 62 år med livsvarig tillegg til alderspensjon.
Alderspensjon
Livsvarig pensjon fra folketrygden basert på opptjente pensjonsrettigheter — kan tas ut fleksibelt fra 62 år.
Barnetillegg
Ekstra utbetaling til mottakere av uføretrygd eller alderspensjon som har barn under 18 år — skal dekke forsørgingsutgifter.
Etterlattepensjon
Økonomisk ytelse til gjenlevende ektefelle, samboer eller barn etter et dødsfall — skal sikre inntekt i en overgangsperiode.
Gradert uføretrygd
Delvis uføretrygd som kombineres med deltidsarbeid — for personer som har noe restarbeidsevne tross varig helsesvikt.
Minstepensjon
Garantert minstenivå for alderspensjon og uføretrygd — sikrer en grunnleggende økonomisk trygghet uavhengig av tidligere inntekt.
Pensjonsgivende inntekt
Inntekt som danner grunnlag for beregning av pensjonsrettigheter og trygdeytelser som sykepenger, foreldrepenger og dagpenger.
Tjenestepensjonsordninger
Pensjonsordninger gjennom arbeidsgiver som kommer i tillegg til folketrygden, som SPK, KLP og private innskuddsordninger.
Uføregrad
Prosentvis mål på hvor mye inntektsevnen er varig nedsatt, som bestemmer størrelsen på uføretrygden — fra 20 til 100 prosent.
Ung ufør
Særregler for personer som blir uføre før fylte 26 år — gir høyere minsteytelse og gunstigere beregning av uføretrygd.
Kom i gang
Spar tid på dokumentasjon
Journalhjelp fyller ut NAV-skjemaer og legeerklæringer automatisk fra journal.