Kronisk utmattelsessyndrom (ME/CFS)

Kronisk utmattelsessyndrom, også kalt myalgisk encefalomyelitt (ME) eller CFS (Chronic Fatigue Syndrome), er en alvorlig, langvarig tilstand kjennetegnet av invalidiserende utmattelse som ikke står i forhold til aktivitetsnivå og ikke bedres vesentlig av hvile.

Kjernesymptomet er anstrengelsesutløst symptomforverring (post-exertional malaise, PEM), der fysisk eller kognitiv anstrengelse fører til forverring av symptomer som kan vare dager eller uker. Andre vanlige symptomer inkluderer kognitive vansker («hjernetåke»), ortostatisk intoleranse, søvnforstyrrelser, smerter og immunologiske symptomer.

Diagnosen stilles klinisk basert på symptomkriterier, da det ikke finnes noen spesifikk biomarkør. I Norge anbefales Canada-kriteriene eller Fukuda-kriteriene. Det er viktig å utelukke andre tilstander som kan gi lignende symptombilde, inkludert thyreoideasykdom, anemi, depresjon og søvnapné.

Behandlingen er symptomatisk og fokuserer på aktivitetsregulering (pacing), der pasienten lærer å balansere aktivitet og hvile for å unngå PEM. Gradert treningsterapi er kontroversielt og bør ikke brukes uten individuell tilpasning. Kognitiv terapi kan hjelpe med mestring, men kurerer ikke tilstanden.

For fastleger er ME/CFS utfordrende fordi tilstanden ofte er alvorlig men mangler objektive funn. Legen bør ta symptomene på alvor, stille diagnosen basert på etablerte kriterier, og unngå både overutredning og bagatellisering. NAV-dokumentasjon krever grundig beskrivelse av funksjonsnivå og PEM-mønster.

En 30-årig lærer utvikler gradvis økende utmattelse etter virusinfeksjon. Etter 8 måneder er hun ute av stand til å jobbe. Enhver anstrengelse — fysisk eller kognitiv — gir forverring i 2–3 dager etterpå. Fastlegen utelukker andre årsaker med blodprøver og vurdering, stiller ME/CFS-diagnose etter Canada-kriteriene, og dokumenterer detaljert funksjonsnivå med aktivitetsdagbok. Pasienten innvilges AAP mens hun lærer pacing-strategier.