Funksjonsevnevurdering

Funksjonsevnevurdering er en systematisk vurdering av pasientens evne til å utføre ulike aktiviteter i dagligliv og arbeid. Den beskriver konkret hva pasienten kan og ikke kan gjøre som følge av sin helsetilstand.

NAV og andre instanser legger stor vekt på funksjonsvurderingen fordi den er mer relevant for arbeidsevne enn diagnosen alene. To pasienter med samme diagnose kan ha svært ulik funksjonsevne. Det er funksjonstapet, ikke diagnosen, som avgjør rett til ytelser.

En god funksjonsvurdering beskriver konkrete begrensninger i målbare termer: "Kan ikke sitte mer enn 20 minutter sammenhengende", "Klarer ikke å løfte mer enn 5 kg", "Har konsentrasjonsvansker som gjør at arbeidsoppgaver tar dobbelt så lang tid". Unngå vage beskrivelser som "har ryggsmerter" eller "er sliten".

For leger er funksjonsevnevurdering en kjerneferdighet i trygdemedisinsk arbeid. NAV 08-07-08 og andre legeerklæringer har egne seksjoner for funksjonsvurdering. Manglende eller for generelle funksjonsbeskrivelser er den vanligste årsaken til at NAV returnerer skjemaer for utfylling.

God praksis er å spørre pasienten konkret om hva de ikke klarer å gjøre, og dokumentere dette i journalen underveis i behandlingsforløpet. Da har du grunnlag for funksjonsvurderingen når legeerklæring trengs.

En pasient med fibromyalgi søker uføretrygd. I stedet for å skrive "har kroniske smerter og er sliten", beskriver legen konkrete funksjonstap: "Kan gå maks 200 meter før smerteforverring. Trenger 2-3 hvilepauser daglig på 30-60 minutter. Klarer ikke konsentrert arbeid mer enn 15 minutter av gangen. Bruker 3 timer på morgenstell grunnet stivhet og smerter."