Arbeidsuførhet

Arbeidsuførhet betyr at en person på grunn av sykdom eller skade har nedsatt evne til å arbeide. I folketrygdloven er dette et sentralt vilkår for sykepenger. Sykdommen må gi en funksjonsnedsettelse som klart forklarer hvorfor arbeidsevnen er redusert.

Arbeidsuførhet må skilles fra yrkesuførhet. En pasient kan være yrkesufør hvis hun ikke kan utføre sitt nåværende arbeid, men likevel kan fungere i annet arbeid. Generell arbeidsuførhet betyr at funksjonstapet også rammer annet arbeid, for eksempel fordi pasienten har lav utholdenhet, uforutsigbar funksjon, alvorlige kognitive vansker eller betydelige fysiske begrensninger.

For fastleger er arbeidsuførhet relevant i sykmelding, tilbakedatering, bestridt sykmelding, AAP, L40 og uføretrygd. Dokumentasjonen bør vise årsakskjeden: sykdom eller skade, funksjonsnedsettelse, arbeidskrav og hvorfor pasienten ikke kan arbeide i den aktuelle graden.

Ved langvarige NAV-saker holder det sjelden å skrive at pasienten er "100 prosent arbeidsufør". NAV trenger konkret beskrivelse av hva pasienten ikke kan gjøre, hva pasienten fortsatt kan klare, hvilken behandling som er prøvd, og hvilken prognose som er realistisk.

En pasient med alvorlig depresjon sover 3 timer, klarer ikke stabilt oppmøte, mister konsentrasjonen etter korte samtaler og bruker flere timer på enkel egenomsorg. Begrensningene gjelder ikke bare nåværende jobb, men også annet arbeid med krav til oppmøte, tempo og samhandling.