Arbeidsevnevurdering

Arbeidsevnevurdering er NAVs systematiske kartlegging og vurdering av hvor mye en person kan jobbe, gitt sine helsemessige, sosiale og kompetansemessige forutsetninger sett opp mot kravene i arbeidsmarkedet.

Vurderingen gjennomføres av NAV-veileder i samarbeid med brukeren, og bygger på medisinsk dokumentasjon fra lege, egenvurdering fra brukeren, og NAVs kjennskap til arbeidsmarkedet. Resultatet er en skriftlig vurdering som konkluderer med om arbeidsevnen er nedsatt, og i hvilken grad.

Arbeidsevnevurderingen er avgjørende for retten til flere NAV-ytelser. For å få innvilget arbeidsavklaringspenger (AAP) må arbeidsevnen være nedsatt med minst 50 prosent. For uføretrygd må inntektsevnen være varig nedsatt med minst 50 prosent etter at hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak er forsøkt.

For leger er det viktig å forstå at arbeidsevnevurderingen ikke bare handler om medisinsk invaliditet. NAV ser på totalbildet: diagnose og funksjonsnedsettelse, men også utdanning, arbeidserfaring, alder, og lokalt arbeidsmarked. Legeerklæringen skal derfor ikke bare beskrive sykdom, men konkret beskrive hvordan sykdommen påvirker funksjonsevnen i arbeid.

En god legeerklæring til arbeidsevnevurderingen beskriver funksjonsnivå i dagliglivet, hva pasienten kan og ikke kan gjøre, behandlingshistorikk, og realistisk prognose. Unngå vage formuleringer som «pasienten er syk» — beskriv heller konkret hvilke arbeidsoppgaver som er vanskelige og hvorfor.

En 52 år gammel lagerarbeider med kroniske korsryggsmerter og begrenset utdanning har vært sykmeldt i 10 måneder. NAV gjennomfører arbeidsevnevurdering. Fastlegen beskriver i legeerklæringen at pasienten ikke kan løfte over 5 kg, ikke kan stå mer enn 30 minutter sammenhengende, og har redusert konsentrasjon på grunn av smerter. NAV konkluderer med at arbeidsevnen er nedsatt med 60 prosent gitt kompetanse og lokalt arbeidsmarked, og innvilger AAP med arbeidsrettet rehabilitering.