Spesialisterklæring

En spesialisterklæring er en detaljert medisinsk vurdering skrevet av en legespesialist. Den bestilles vanligvis av NAV, forsikringsselskap, eller rettsvesenet når det trengs en grundigere medisinsk vurdering enn det fastlegen kan gi innenfor ordinær praksis.

NAV rekvirerer spesialisterklæringer typisk i forbindelse med søknader om uføretrygd, yrkesskadeerstatning, eller når det er uenighet om medisinsk vurdering. Erklæringen skal besvare spesifikke spørsmål fra bestilleren - det er ikke en vanlig poliklinisk vurdering.

Innholdet i en spesialisterklæring følger en fast struktur: mandat (spørsmålene som skal besvares), gjennomgang av saksdokumenter, pasientens sykehistorie, klinisk undersøkelse, eventuell tilleggsutredning, vurdering og konklusjon. Spesialisten skal uttale seg innenfor sitt fagfelt og tydelig skille mellom fakta og vurdering.

For fastleger er spesialisterklæringer relevante på flere måter: du kan bli bedt om å sende journalutskrift og epikriser til spesialisten, du kan trenge å følge opp anbefalinger i erklæringen, og du bør kjenne konklusjonene for videre oppfølging og dokumentasjon.

Viktige forskjeller fra vanlig legeerklæring: Spesialisterklæringen er mer omfattende (typisk 5-15 sider), den besvarer et konkret mandat, spesialisten har vanligvis ikke behandlingsansvar, og den betales av bestilleren (NAV, forsikring) - ikke av pasienten.

En pasient har søkt uføretrygd etter langvarig ME/CFS. NAV bestiller spesialisterklæring fra indremedisiner for å vurdere: 1) Er diagnosen tilstrekkelig utredet? 2) Er behandlingsmulighetene uttømt? 3) Er arbeidsevnen varig nedsatt? Spesialisten gjennomgår journaler fra 5 år, undersøker pasienten, og konkluderer med at diagnosen er godt dokumentert og arbeidsevnen varig nedsatt til under 50%.