Spirometri (lungefunksjonstest)

Spirometri er en fysiologisk test som måler lungevolumer og luftstrømshastigheter. De viktigste parameterne er forsert ekspiratorisk volum på ett sekund (FEV1), forsert vitalkapasitet (FVC) og forholdet mellom disse (FEV1/FVC-ratio). Undersøkelsen er grunnsteinen i diagnostikk av obstruktive lungesykdommer.

Ved KOLS defineres diagnosen som FEV1/FVC < 0,70 etter bronkodilatator. Alvorlighetsgraden klassifiseres etter FEV1 i prosent av forventet: mild (≥80 %), moderat (50–79 %), alvorlig (30–49 %) og svært alvorlig (<30 %). Ved astma ser man typisk reversibel obstruksjon med bedring i FEV1 ≥12 % og ≥200 ml etter bronkodilatator.

For korrekte resultater kreves god pasientinstruksjon og teknikk. Pasienten skal puste maksimalt inn og blåse så raskt og lenge som mulig (minst 6 sekunder). Minst tre godkjente forsøk kreves, og de to beste FEV1-verdiene skal ikke avvike med mer enn 150 ml.

I allmennpraksis bør spirometri utføres ved mistanke om KOLS (røyker/eks-røyker over 40 år med dyspné, hoste eller ekspektorat), for å bekrefte astmadiagnose, og for oppfølging av kjent lungesykdom. Resultatene er viktig dokumentasjon i NAV-erklæringer og henvisninger ved lungesykdom.

En 55 år gammel eks-røyker med tiltagende dyspné og produktiv hoste utredes med spirometri. FEV1 er 62 % av forventet og FEV1/FVC-ratio er 0,58 etter bronkodilatator. Fastlegen stiller diagnosen KOLS grad II (moderat) og starter behandling med langtidsvirkende bronkodilatator. Spirometriresultatene vedlegges henvisningen til lungelege for videre vurdering.