Medisin

Bildediagnostikk

Undersøkelser som lager bilder av kroppens innside, som ultralyd, røntgen, CT, MR og nukleærmedisin, og som brukes til å avklare en klinisk problemstilling.

Forklaring

Bildediagnostikk er fellesbetegnelsen på undersøkelser som fremstiller kroppens innside som bilder. De vanligste er ultralyd, vanlig røntgen, CT, MR, nukleærmedisin og PET. Valget mellom dem styres av hva den kliniske problemstillingen krever, ikke av hva pasienten ønsker eller hva som er raskest tilgjengelig.

Ultralyd og MR gir ingen ioniserende stråling. Røntgen, CT, nukleærmedisin og PET gjør det. Stråledosen varierer mye: en vanlig røntgen thorax gir rundt 0,02 mSv, mens en CT abdomen gir omtrent 10 mSv. Til sammenligning ligger naturlig bakgrunnsstråling i Norge på rundt 4 mSv i året.

Undersøkelsen kan bare gjøres etter henvisning fra helsepersonell med ansvar for og kompetanse til å følge opp pasienten, jf. strålevernforskriften § 42. Henvisningen må bygge på en klinisk vurdering og inneholde nok informasjon til at radiologen kan gjøre en berettigelsesvurdering etter § 39. En henvisning uten problemstilling, kliniske funn eller sikkerhetsopplysninger kan derfor bli sendt i retur.

Bildediagnostikk har også en bakside. Tilfeldige funn er vanlige, særlig i rygg og ledd, og de forklarer sjelden pasientens plager. Legeforeningens Gjør kloke valg-anbefalinger fraråder blant annet bildediagnostikk ved uspesifikke ryggsmerter uten røde flagg.

Viktige punkter

Ultralyd og MR gir ingen ioniserende stråling; røntgen, CT og nukleærmedisin gjør det
Henvisningen skal bygge på en klinisk vurdering, jf. strålevernforskriften § 42
Radiologen gjør en selvstendig berettigelsesvurdering etter § 39
Sikkerhetsopplysninger som implantater, graviditet og nyrefunksjon må med ved MR og kontrast
Tilfeldige funn er vanlige og forklarer sjelden symptomene

Eksempel fra praksis

En 46 år gammel mann har hatt korsryggsmerter i ni uker med økende utstråling til høyre ben og nedsatt kraft i stortåekstensjon. Fastlegen henviser til MR lumbalcolumna med spørsmål om rotaffeksjon, og oppgir kliniske funn, prøvd behandling, hastegrad og at pasienten ikke har implantater.

Vanlige spørsmål

Kan fastlegen henvise direkte til bildediagnostikk?

Ja. Fastleger kan henvise direkte til radiologiske undersøkelser. Radiologen gjør deretter en selvstendig vurdering av om undersøkelsen er berettiget, og kan endre undersøkelsen eller be om tilleggsopplysninger.

Hvilken bildediagnostisk undersøkelse bør velges?

Den som gir best svar på den kliniske problemstillingen til lavest mulig stråledose. Ultralyd egner seg til bløtvev nær overflaten, røntgen til frakturer og artrose, CT til akutt traume og blødning, og MR til nerverøtter, brusk, benmarg og bløtvev.

Hvor raskt skal en henvisning til bildediagnostikk vurderes?

Pasienten skal få vite innen 10 virkedager om hen har rett til nødvendig helsehjelp, etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2. Ved mistanke om alvorlig sykdom skal vurderingen skje raskere.