Henvisning til spesialist: Slik unngår du avvisning (2026)

Henvisning til spesialist - guide for fastleger

Du kjenner sikkert følelsen: Du sender en henvisning, og den kommer tilbake med beskjed om at noe mangler. Frustrerende, ikke sant?

Du er ikke alene. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at avviste henvisninger økte med 53% mellom 2018 og 2023. Halvparten av sykehuslegene sier de ofte får henvisninger der det ikke står hvorfor pasienten trenger hjelp.

Den gode nyheten? De fleste avvisninger skyldes noen få, enkle feil som er lette å unngå.

Denne guiden gir deg alt du trenger: En enkel huskeregel (RASK-modellen), de vanligste tabbene, og konkrete eksempler du kan bruke med én gang.

Når skal du henvise?

Før du skriver, stopp og spør deg selv: Er henvisning riktig her? En god henvisning er en bestilling til sykehuset. Du må kunne svare på: "Hva vil jeg at spesialisten skal gjøre?"

Henvis når:

Du er usikker på diagnosen og trenger spesialist til å finne ut av det
Pasienten trenger behandling du ikke kan gi (utstyr, operasjon, spesielle medisiner)
Det blir verre selv om du har behandlet riktig
Du trenger en "second opinion" for å være trygg på veien videre
Det kan være kreft eller annen alvorlig sykdom (pakkeforløp)

Vurder å behandle selv når:

Du kan håndtere dette like godt som spesialisten
Du ikke har prøvd vanlig behandling først
Du kan ta blodprøver eller røntgen selv før du sender
Pasienten vil ha henvisning, men det er ingen medisinsk grunn

Velg riktig henvisningstype

Det finnes flere typer. Velger du feil, kan det forsinke alt. Her er oversikten:

Type	Når bruker du den?	Sykehuset må svare innen
Vanlig (elektiv)	Standard utredning eller behandling	10 virkedager
Haster	Alvorlig, men ikke akutt. Bør ses raskt.	Tidlig i 10-dagersperioden
Pakkeforløp kreft	Du tror det kan være kreft	Raskere (varierer per krefttype)
Øyeblikkelig hjelp	Akutt, livstruende. Ring først!	Umiddelbart
Råd til henviser	Du trenger bare veiledning, ikke sende pasienten	Varierer

Ikke overbruk "Haster"

"Haster" betyr ikke "øyeblikkelig hjelp". Bruk det når tilstanden er alvorlig og bør vurderes tidlig, men pasienten ikke trenger innleggelse nå. Hvis alle skriver "Haster", mister det betydning.

RASK-modellen: Hva en god henvisning må inneholde

Vi har laget en enkel huskeregel basert på Helsedirektoratets krav. Husk RASK:

RASK-modellen

Relevant bakgrunn: Tidligere sykdommer, andre diagnoser, medisiner, allergier

Aktuelt problem: Hva plager pasienten? Når startet det? Hvordan påvirker det hverdagen?

Spesifikk bestilling: Hva vil du at spesialisten skal gjøre? Utrede? Operere? Vurdere?

Kliniske funn: Hva fant du ved undersøkelse? Blodprøver? Røntgen? Testresultater?

RASK-modellen i Journalhjelp

Journalhjelp bruker RASK-modellen automatisk. Verktøyet henter relevant bakgrunn, aktuelt problem og kliniske funn fra journalen. Du legger til bestillingen og sender.

Andre ting du må ha med

I tillegg til RASK krever Helsedirektoratet disse opplysningene:

Om pasienten:

Navn, fødselsnummer, adresse, telefon
Nærmeste pårørende
Trenger pasienten tolk? Hvilket språk?
For barn under 16: Begge foreldre må ha sagt ja (dokumentert)

Om deg som henviser:

Svaradresse og telefon
HER-id/HPR-nummer (fylles inn automatisk i EPJ)

Kritisk info (hvis relevant):

Alvorlige reaksjoner på medisiner
Problemer med narkose tidligere
Pågående viktig behandling eller implantater
Smitte (MRSA, etc.)

De 5 vanligste grunnene til at henvisninger avvises

Vi har samlet de vanligste feilene. Unngår du disse, slipper du de fleste avvisninger.

1. Uklar bestilling

Problemet: Spesialisten skjønner ikke hva du vil de skal gjøre.

For vagt

"Pasienten har knesmerter. Ber om vurdering."

Tydelig

"Ber om vurdering for artroskopi. Mistenker meniskskade. Kneet har låst seg flere ganger. MR viser meniskruptur."

Løsning: Bruk formatet: "Ber om [hva] for [hvorfor] fordi [begrunnelse]."

2. Mangler beskrivelse av hvordan det påvirker pasienten

Problemet: Du skriver diagnosen, men ikke hvordan den påvirker hverdagen.

Løsning: Beskriv alltid hva pasienten ikke klarer å gjøre. Se vår guide til funksjonsbeskrivelser for tips.

3. Du har ikke undersøkt nok først

Problemet: Du sender uten å gjøre det du kunne gjort selv først.

Løsning: Ta relevante prøver før du sender:

Spesialitet	Hva bør du ha gjort først?
Ortopedi	Røntgen, eventuelt MR ved bløtdelsskade
Gastro (mage/tarm)	Blodprøver, avføringsprøve, eventuelt calprotectin
Hjerte	EKG, BNP/NT-proBNP, eventuelt Holter
Nevrologi	Nevrologisk undersøkelse, eventuelt MR hode
Revmatologi	SR, CRP, ANA, RF, anti-CCP
Psykisk helse (DPS)	Utelukk somatikk (stoffskifte, blodmangel), eventuelt MADRS/GAD-7

4. "Haster" uten forklaring

Problemet: Du krysser av "Haster", men forklarer ikke hvorfor.

Løsning: Skriv alltid: "Haster fordi [konkret grunn]."

5. Feil mottaker eller manglende felt

Problemet: Sendt til feil avdeling, eller du har glemt obligatoriske felt.

Løsning: Dobbeltsjekk mottaker i Adresseregisteret. Bruk EPJ-systemets validering.

Spar tid på henvisningsarbeid

Sliter du med å finne all relevant info i journalen? Journalhjelp trekker automatisk ut sykehistorie, medisiner og tidligere funn. Du slipper å lete, og får færre avvisninger.

Hva vil de ulike spesialistene ha?

Ulike spesialiteter har ulike forventninger. Her er det viktigste:

Psykisk helsevern for voksne (DPS)

DPS vil ha:

Symptomer: Hvor lenge? Hvor ille? Hvordan påvirker det hverdagen?
Selvmordsrisiko: Alltid skriv at du har vurdert dette
Rus: Alkohol, medisiner, andre stoffer
Hva har du prøvd? Samtaler? Medisiner? Effekt?
Kan det være somatisk? Sjekket stoffskifte, blodmangel?
Medisiner: Liste, inkludert tidligere psykofarmaka og om de virket

Tips: Fra 2023 har mange sykehus felles mottakssted for psykisk helsevern. Sjekk hva som gjelder lokalt.

Barne- og ungdomspsykiatri (BUP)

BUP vil ha:

Utviklingshistorie: Graviditet, fødsel, motorikk, språk, sosialt
Skole/barnehage: Hvordan fungerer barnet? Tiltak? Rapport fra PPT?
Familie: Omsorgssituasjon, psykisk helse i familien
Samtykke: Begge foreldre må ha sagt ja (skriv det!)
Hva klarer barnet / ikke klarer? Konkret beskrivelse
Hva har kommunen/PPT gjort?

Viktig: Hvis barnevernet sender henvisning, bør de alltid snakke med fastlegen først for å utelukke kroppslige årsaker.

Pakkeforløp for kreft

Hvis du tror det kan være kreft, skal pasienten rett inn i pakkeforløp. Det gir raskere utredning.

Pakkeforløp krever:

Merk tydelig: Skriv "Pakkeforløp" i henvisningen
Begrunn mistanken: Hvilke funn gjør at du tror det kan være kreft?
Send elektronisk: Mye bedre enn papir
Andre sykdommer: Relevante tilleggssykdommer og medisiner

Tidsfrister varierer: Føflekkreft (melanom) har 7 dager til første time. Andre krefttyper har andre frister. Sjekk Helsedirektoratets pakkeforløp.

Eksempel på en god henvisning

Her er et eksempel på hvordan en god henvisning kan se ut. Legg merke til RASK-elementene:

Eksempel: Henvisning til ortopedi

Type: Elektiv
Til: Ortopedisk avdeling, St. Olavs hospital
Pasient: Mann 45 år, snekker
R – Relevant bakgrunn: Tidligere frisk. Ingen faste medisiner. Ingen allergier.
A – Aktuelt: Smerter høyre kne siste 6 måneder. Startet etter vridning på jobb. Verst ved trapper og kneling. Kneet har låst seg 2-3 ganger siste måned. Klarer ikke å jobbe som snekker nå.
S – Bestilling: Ber om vurdering for artroskopi ved mistenkt meniskskade.
K – Kliniske funn: Ømhet medialt. Positiv McMurray. MR (vedlagt) viser medial meniskruptur. Forsøkt fysioterapi 8 uker og NSAID uten tilstrekkelig effekt.

Hjelp pasienten med å velge behandlingssted

Visste du at pasienten kan velge sykehus selv? Som fastlege skal du informere om denne retten og hjelpe dem velge.

Slik gjør du det

Gå til helsenorge.no/velg-behandlingssted
Søk på behandlingen, for eksempel "kneprotese" eller "MR kne"
Sammenlign ventetider. Det kan være stor forskjell mellom sykehus.
Se på kvalitet. Hvor mange slike operasjoner gjør de i året?
Snakk med pasienten. Vil de reise lenger for kortere ventetid?

Sånn kan du si det til pasienten:

"Du har rett til å velge hvilket sykehus du vil til. På helsenorge.no kan vi se ventetider. Skal vi sjekke sammen, eller vil du til nærmeste sykehus?"

Bytte sykehus underveis?

Hvis pasienten allerede venter og vil bytte for kortere ventetid:

Du trenger ikke skrive ny henvisning
Pasienten (eller du) ringer sykehuset som har henvisningen
Be dem sende den til det nye sykehuset

Etter henvisningen: Dialogmeldinger

Dialogmeldinger er sikker chat med sykehuset via journalsystemet. Det erstatter mye telefon og rot med epikriser.

Bruk dialogmelding til:

Sende tilleggsinfo etter at du har henvist
Spørre om noe i epikrisen du ikke forstår
Koordinere oppfølging
Avklare ting underveis i behandlingen

IKKE bruk dialogmelding til:

Akutte ting: ring heller
Ny henvisning: bruk henvisningsskjema
Innleggelse/utskrivelse: bruk PLO-meldinger

Teknisk krav:

Dialogmeldinger krever at begge er på Norsk helsenett med kompatibelt EPJ-system. De fleste sykehus støtter dette nå.

Sjekkliste før innsending

Gå gjennom denne listen før du trykker send:

Henvisningssjekkliste

☐ Riktig type? (vanlig / haster / pakkeforløp)
☐ Tydelig bestilling? (hva skal spesialisten gjøre?)
☐ Relevant bakgrunn med? (andre sykdommer, medisiner)
☐ Beskrevet hvordan det påvirker hverdagen?
☐ Kliniske funn og prøvesvar?
☐ Oppdatert medisinliste?
☐ Allergier og kritisk info?
☐ Gjort forundersøkelser? (blodprøver, røntgen)
☐ Begrunnet hvorfor det haster? (hvis "Haster")
☐ Informert pasienten om valg av sykehus?
☐ Samtykke fra begge foreldre? (for barn)

Få hjelp med sjekklisten

Prøv Journalhjelp gratis. Verktøyet hjelper deg fylle ut alle punktene og varsler hvis noe mangler.

Takster

Takst	Hva	Merknad
2ad	Vanlig konsultasjon	Henvisning inngår
1h	Ekstra tid	Ved mye journalgjennomgang
1bd	Telefon/e-konsultasjon	Hvis du skriver henvisning uten time

Sjekk Normaltariffen for oppdaterte satser.

Tips for å spare tid

Å skrive gode henvisninger tar tid. Her er noen triks:

1. Lag maler for vanlige tilstander

Sett opp standardmaler i EPJ-systemet for de tingene du henviser ofte. Tilpass for hver pasient.

2. Skriv journalen med henvisning i bakhodet

Når du noterer, tenk: "Kan jeg kopiere dette rett inn i en henvisning senere?" Inkluder alltid hvordan ting påvirker hverdagen.

3. Ta prøver tidlig

Hvis du tror pasienten kan trenge henvisning, start med blodprøver og røntgen før neste time. Da har du svarene klare.

4. Bruk AI-verktøy

Journalhjelp henter relevant info fra journalen og foreslår innhold. Du kvalitetssikrer og sender. Det sparer mye leting.

Oppsummering

God henvisning handler om:

Vurder først. Er dette riktig å henvise?
Bruk RASK. Relevant bakgrunn, Aktuelt problem, Spesifikk bestilling, Kliniske funn.
Undersøk først. Ta prøvene du kan ta selv.
Tilpass til spesialiteten. Psykisk helse vil ha annet enn ortopedi.
Hjelp pasienten velge. Fortell om retten til å velge sykehus.
Følg opp. Bruk dialogmeldinger, ikke bare telefon.

Følger du dette, får du færre avvisninger. Pasienten får hjelp raskere. Og du slipper frustrasjonen.

Les også: Sykmelding-guiden og Legeerklæring til NAV.

Ofte stilte spørsmål om henvisninger

Hva må en henvisning inneholde?

Bruk RASK-modellen: Relevant bakgrunn (tidligere sykdommer, medisiner, allergier), Aktuelt problem (symptomer, hvordan det påvirker hverdagen), Spesifikk bestilling (hva skal spesialisten gjøre?), og Kliniske funn (prøvesvar, undersøkelsesfunn). I tillegg: pasientinfo, kontaktinfo, og kritisk info som allergier.

Hvor lang tid har sykehuset på å svare?

Sykehuset har 10 virkedager på å vurdere henvisningen og gi svar. Ved alvorlig sykdom skal det gå raskere. For pakkeforløp kreft gjelder kortere frister, for eksempel maks 7 dager til første time ved føflekkreft.

Kan pasienten velge sykehus selv?

Ja! Pasienten kan velge sykehus i hele Norge, også private med offentlig avtale. På helsenorge.no/velg-behandlingssted kan dere sammenligne ventetider. Som fastlege skal du informere om denne retten. Unntaket er akutt behandling.

Hva gjør jeg hvis henvisningen blir avvist?

Les begrunnelsen nøye. Ofte mangler bestilling, funksjonsbeskrivelse eller forundersøkelser. Du kan sende ny henvisning med mer info, eller bruke dialogmelding for å avklare. Egentlig skal sykehuset vurdere alle henvisninger (ikke bare avvise), men i praksis returneres mange for utfylling.

Når skal jeg bruke pakkeforløp for kreft?

Når du har god grunn til å tro det kan være kreft, basert på symptomer, funn eller prøvesvar. Skriv "Pakkeforløp" tydelig og forklar hvilke funn som gjør deg bekymret. Er du usikker, kan du bruke vanlig henvisning merket "Haster".

Hva er forskjellen på DPS og BUP-henvisning?

DPS (voksne) vil ha: symptomer med hverdagspåvirkning, selvmordsrisikovurdering, rusbruk, hva du har prøvd, og at du har utelukket kroppslige årsaker. BUP (barn) vil ha alt dette pluss utviklingshistorie, skole/barnehage-info, familiesituasjon, og samtykke fra begge foreldre.

Kan jeg bruke dialogmelding i stedet for å ringe?

Ja, for ikke-akutte ting. Dialogmeldinger er sikker chat mellom journalsystemer. Bruk det for tilleggsinfo, spørsmål om epikrise, eller koordinering. Ved akutte ting: ring. De fleste sykehus støtter dialogmeldinger nå.