Sykmelding: Guide for fastleger (2026)

En sykmelding dokumenterer sykmelders vurdering av arbeidsuførhet. NAV avgjør om vilkårene for sykepenger er oppfylt. Vurderingen må knytte sykdom eller skade til funksjon og konkrete arbeidskrav, og sykmelder skal vurdere om pasienten kan være helt eller delvis i arbeid.

Guiden bygger på Helsedirektoratets sykmelderveileder og NAVs veiledning om sykmeldingen.

Hva må en sykmelding bygge på?

Sykdom eller skade må ha ført til funksjonsnedsettelse som gjør pasienten arbeidsufør. Sosiale eller økonomiske problemer gir ikke alene rett til sykepenger, men sykdom som har oppstått i forbindelse med slike belastninger kan gjøre det. Ved en arbeidskonflikt må sykmelder derfor vurdere sykdomsvilkåret og arbeidsevnen på vanlig måte.

Se guiden til sykmelding ved arbeidskonflikt og guiden til å avslå en forespørsel om sykmelding.

Diagnose eller annen lovfestet fraværsgrunn

Sykmeldingen skal normalt inneholde en hoveddiagnose. I allmennlegetjenesten brukes ICPC-2, mens sykmeldinger fra spesialisthelsetjenesten kan bruke ICD-10. Én sykmelding inneholder koder fra bare ett av kodeverkene.

En diagnosekode er ikke nødvendig når en annen gyldig fraværsgrunn etter folketrygdloven brukes, for eksempel enkelte situasjoner knyttet til godkjent behandling, innleggelse eller donasjon. Velg kode og fraværsgrunn ut fra det som faktisk begrunner arbeidsuførheten. En ICPC-2 Z-kode som hoveddiagnose gir ikke i seg selv rett til sykepenger.

Les ICPC-2-guiden og NAVs oversikt over spesielle grunner for sykmelding.

Gradert, full eller avventende sykmelding

Form	Når den kan være aktuell	Viktig avgrensning
Gradert sykmelding	Pasienten kan utføre en del av arbeidet	Sykmeldingsgraden må være minst 20 prosent
Full sykmelding	Sykdommen hindrer arbeidsrelatert aktivitet	Begrunn hvorfor gradert arbeid ikke er mulig når skjemaet ber om det
Avventende sykmelding	Tilrettelegging i arbeidsgiverperioden kan hindre fravær	Kan bare brukes innenfor arbeidsgiverperioden på opptil 16 kalenderdager

Gradert sykmelding skal vurderes før full sykmelding når pasienten kan utføre noe arbeid. Graderingen kan gjennomføres med kortere arbeidstid, færre eller andre oppgaver, eller lavere produksjonskrav. Arbeidstid alene bestemmer derfor ikke sykmeldingsgraden.

Ved avventende sykmelding beskriver sykmelder hvilke hensyn som kan gjøre det mulig å fortsette i arbeid. Hvis tilrettelegging ikke er mulig og pasienten blir borte fra arbeidet, kan arbeidsgiveren kreve at den avventende sykmeldingen erstattes med en ordinær sykmelding.

Se de egne guidene til gradert sykmelding, avventende sykmelding og reisetilskudd.

Beskriv funksjon og arbeid

NAV vurderer både sykdomsvilkåret og om sykdommen har gjort pasienten arbeidsufør. En diagnose alene er derfor ikke en fullstendig arbeidsevnevurdering.

Beskriv opplysninger som faktisk er innhentet eller undersøkt:

• relevante symptomer og funn
• hvilke arbeidsoppgaver eller krav som ikke kan utføres
• hvilke oppgaver pasienten fortsatt kan utføre
• om arbeidstid, tempo, oppgaver eller arbeidssted kan tilpasses
• forventet utvikling og tidspunkt for ny vurdering når det finnes medisinsk grunnlag for dette

Unngå standardformuleringer som setter inn bestemte tålegrenser, søvnbehov, anfallsfrekvens eller andre målinger uten at de gjelder den aktuelle pasienten. Helsedirektoratet understreker også at diagnosespesifikke råd må brukes individuelt og ikke kopieres som pasientfakta.

En nyttig struktur er:

Dokumentert symptom eller funn → relevant funksjonsbegrensning → konsekvens for den aktuelle arbeidsoppgaven → vurdert tilrettelegging

Les guiden til funksjonsevnebeskrivelse for en mer detaljert arbeidsmåte.

Varighet må vurderes individuelt

Helsedirektoratets diagnosespesifikke anbefalinger gir råd om type og lengde for tilstander som er omfattet. Anbefalingene er beslutningsstøtte. Forløp, funksjon, arbeidskrav, behandling og mulighet for tilrettelegging kan gi grunn til en annen vurdering.

Det finnes ingen generell regel om at første sykmelding skal være to eller fire uker. Ikke bruk en fast opptrappingsplan uten å knytte den til pasientens faktiske utvikling og arbeidssituasjon.

Oppfølging gjennom sykefraværet

De sentrale milepælene er:

• Uke 4: Arbeidsgiverens oppfølgingsplan skal normalt være ferdig og formidlet til sykmelder.
• Uke 7: Arbeidsgiveren skal normalt holde dialogmøte 1 ved fullt fravær. Sykmelder deltar når vedkommende er innkalt, med en snever mulighet for fritak.
• Uke 7–8: Ved fortsatt 100 prosent sykmelding ber skjemaet om utvidede opplysninger, og NAV vurderer aktivitetskravet.
• Uke 12: Ved symptomdiagnose spør skjemaet om en sykdomsdiagnose nå kan brukes. Symptom eller mistanke kan fortsatt være gyldig grunnlag.
• Uke 17: Skjemaet ber om en bredere medisinsk og arbeidsrelatert vurdering.
• Innen uke 26: NAV skal normalt holde dialogmøte 2. Sykmelder deltar dersom NAV innkaller.
• Uke 39: Skjemaet ber om utvidede opplysninger og har valgfrie spørsmål om AAP.

Se den fullstendige tidslinjen for sykefraværsoppfølging for ansvar, unntak og takster ved hvert punkt.

Aktivitetskravet ved åtte uker

NAV skal vurdere om den sykmeldte er i arbeidsrelatert aktivitet. Ved fortsatt full sykmelding må sykmelder dokumentere om tungtveiende medisinske grunner hindrer aktivitet. Hvis arbeidsrelatert aktivitet er medisinsk mulig, men arbeidsgiveren ikke kan tilrettelegge, er det arbeidsgiveren som må dokumentere dette overfor NAV.

En diagnose, en pågående utredning eller en bestemt behandling gir ikke automatisk unntak. Vurder den konkrete betydningen for aktivitet. NAV avgjør om vilkårene for videre sykepenger er oppfylt.

Les guiden til aktivitetskravet.

Sykmelding etter e-konsultasjon

Hovedregelen er fysisk undersøkelse. Sykmelding etter e-konsultasjon kan brukes når:

• pasienten er kjent for legen
• diagnosen er kjent for legen
• arbeidsevnen kan vurderes uten fysisk undersøkelse
• legen mener at e-konsultasjon er faglig forsvarlig

Ved kortvarig sykdom finnes et eget unntak når fysisk undersøkelse samme dag ikke er mulig. Legen kan da gi en kort sykmelding etter e-konsultasjon eller telefon. Det kreves som utgangspunkt en etterfølgende fysisk undersøkelse, men den er ikke relevant hvis sykdommen er over i løpet av få dager.

Se Helsedirektoratets vilkår og vår praktiske e-konsultasjonsguide.

Tilbakedatering

Hovedregelen er at sykmeldingen gjelder fra dagen pasienten oppsøker sykmelder. Egenmeldingsdager før konsultasjonen kan ikke erstattes med en sykmelding.

Unntaket for tilbakedatering praktiseres strengt. Begge disse vilkårene må være oppfylt:

1. Pasienten var forhindret fra å få kontakt med sykmelder.
2. Det kan godtgjøres at pasienten var arbeidsufør fra den tidligere datoen.

Begrunnelsen må oppgis i sykmeldingen. Det finnes ingen generell regel om at tilbakedatering på inntil fire dager kan sendes uten begrunnelse. At pasienten ikke fikk time med én gang kan være relevant, men oppfyller ikke alene det andre vilkåret om dokumentert arbeidsuførhet.

Se Helsedirektoratets veiledning om tilbakedatering og den praktiske guiden.

Psykiske plager vurderes etter de samme vilkårene

Ved psykiske plager må sykmelder vurdere sykdom, funksjon, arbeidskrav og mulighet for aktivitet på samme måte som ved somatiske plager. Fravær av objektive funn betyr ikke at funksjonstapet er udokumentert, og en diagnose eller symptomliste fastsetter ikke sykmeldingsgraden.

Beskriv den aktuelle pasientens funksjon uten å legge inn standardiserte begrensninger. Ta hensyn til at opplysninger i arbeidsgiverfelt blir synlige for arbeidsgiveren, og avklar med pasienten hvilke opplysninger som kan deles i dialogmøter.

Helsedirektoratets anbefalinger varierer mellom ulike psykiske diagnoser. Se den diagnosespesifikke veiledningen og vår guide til sykmelding ved psykiske plager.

Ved sykdom rundt permisjonsslutt må også datoer og dokumentasjon avklares. Se sykmelding og egenmelding etter foreldrepermisjon.

Kontroller før innsending

NAVs digitale mottak avviser blant annet sykmeldinger som mangler en hoveddiagnose eller annen gyldig fraværsgrunn, mangler periode, har perioder som overlapper eller ikke henger sammen, mangler begrunnelse for tilbakedatering, eller har ugyldige datoer eller organisasjonsnummer.

Kontroller derfor:

• hoveddiagnose eller annen lovfestet fraværsgrunn
• fra- og til-dato og sammenheng mellom periodene
• behandlingsdato
• organisasjonsnummer når det er relevant
• begrunnelse ved tilbakedatering
• utdypende opplysninger når skjemaet ber om dem

Pasienten får informasjon på nav.no hvis en digital sykmelding blir avvist, og sykmelder får melding gjennom EPJ-systemet.

Takster i 2026

Takstsystemet for sykefraværsarbeid ble endret 1. juli 2026. Det omfatter blant annet egne konsultasjonstakster for jobbfokusert samtale, L1 for sykmelding, L4 for bestemte utdypende opplysninger, L5 for dialog om tilrettelegging som sykmelder initierer, og egne møtetakster for dialogmøte 1 og dialogmøte 2 eller 3.

Vilkårene avgjør hvilken takst som kan brukes. Ikke velg takst bare ut fra om konsultasjonen endte med ingen, gradert eller full sykmelding. Se guiden til sykmeldingstakstene i 2026, NAVs takstoversikt og gjeldende normaltariff.

Ofte stilte spørsmål

Må sykmeldingen alltid ha en ICPC-2-kode?

I allmennlegetjenesten brukes normalt ICPC-2. Spesialisthelsetjenesten kan bruke ICD-10, og diagnosekode kan utelates når en annen gyldig fraværsgrunn er grunnlaget for sykmeldingen.

Er 50 prosent sykmelding det samme som halv arbeidstid?

Ikke nødvendigvis. Gradert sykmelding kan gjennomføres med redusert tid, andre oppgaver eller lavere produksjonskrav. Gjennomføringen må avtales ut fra arbeidsevnen og mulighetene på arbeidsplassen.

Kan en ny sykdom sykmeldes etter e-konsultasjon?

Den ordinære e-konsultasjonsregelen krever at pasienten og diagnosen er kjent for legen. Ved kortvarig sykdom finnes et begrenset unntak når fysisk undersøkelse samme dag ikke er mulig, normalt med krav om en senere fysisk undersøkelse hvis sykdommen ikke allerede er over.

Kan en sykmelding tilbakedateres fire dager uten begrunnelse?

Nei. Unntaket krever at pasienten var forhindret fra å få kontakt med sykmelder, at arbeidsuførheten fra den tidligere datoen kan godtgjøres, og at tilbakedateringen begrunnes.

Gir pågående utredning automatisk unntak fra aktivitetskravet?

Nei. Sykmelder må vurdere om tungtveiende medisinske grunner faktisk hindrer arbeidsrelatert aktivitet. Arbeidsgiveren dokumenterer når aktivitet er medisinsk mulig, men tilrettelegging ikke kan gjennomføres.

Lag et redigerbart sykmeldingsutkast

Journalhjelp kan bruke dokumenterte journalopplysninger i et utkast til NAV 08-07.04. Diagnose, vurdering av arbeidsevne, grad og periode skal bygge på opplysninger og vurderinger klinikeren har gitt. Les mer om utfylling av sykmelding →