Sykmelding: Komplett guide for fastleger (2026)

Alt om sykmelding for fastleger. Når bruke gradert vs full? Hvordan beskrive funksjonsnedsettelse? E-konsultasjon, tilbakedatering og aktivitetskravet forklart.

Journalhjelp
Journalhjelp
16. januar 202611 min lesetid
Sykmelding - guide for fastleger

Sykmelding er et av fastlegens viktigste verktøy, men også et av de mest krevende. Du skal samtidig være pasientens behandler og NAVs sakkyndige. Hver dag tar du beslutninger som påvirker pasientens økonomi, arbeidsforhold og helse.

Denne guiden gir deg praktisk veiledning om sykmeldingstyper, funksjonsnedsettelse-beskrivelser og de vanligste fallgruvene. Alt er basert på Helsedirektoratets sykmelderveileder og NAVs retningslinjer.

De tre sykmeldingstypene

Før du skriver sykmelding, må du velge riktig type. Her er en oversikt:

TypeNår brukes den?Gradering
Full sykmeldingPasienten kan ikke utføre noe arbeid100%
Gradert sykmeldingPasienten kan jobbe delvis20-99%
Avventende sykmeldingArbeidsgiver kan tilretteleggeMaks 16 dager

Oversikt over sykmeldingstyper

Hovedregel: Gradert sykmelding skal alltid vurderes først. 1 av 4 sykmeldinger er nå graderte (kilde: NAV), og forskning viser at delvis arbeid ofte fremmer tilfriskning.

Når bruke hvilken type?

Velg gradert sykmelding når:

  • Pasienten kan utføre noen arbeidsoppgaver, men ikke alle
  • Arbeidsevnen er redusert, men ikke borte
  • Tilrettelegging på arbeidsplassen er mulig
  • Kontakt med arbeidsplassen er gunstig for tilfriskning

Velg full sykmelding når:

  • Pasienten er helt arbeidsufør (ute av stand til å jobbe)
  • Arbeid vil forverre tilstanden
  • Smittefare krever isolasjon
  • Behandling krever fullstendig hvile

Velg avventende sykmelding når:

  • Du er usikker på om arbeidsgiver kan tilrettelegge
  • Pasienten ønsker å forsøke å jobbe
  • Tilstanden er grenseland mellom syk/frisk
Gradering handler om arbeidsevne, ikke arbeidstid

En 50% gradert sykmelding betyr at pasienten har 50% av normal arbeidsevne. Det betyr ikke nødvendigvis at de jobber 50% av tiden. En pasient som bruker dobbelt så lang tid på oppgavene kan jobbe full tid, men være 50% sykmeldt.

Funksjonsnedsettelse: Den kritiske beskrivelsen

NAV vurderer ikke diagnosen din. De vurderer funksjonsnedsettelsen (hvordan sykdommen begrenser evnen til å jobbe). Dette er den vanligste årsaken til etterforespørsler og forsinkelser.

Har du allerede lest vår guide til legeerklæringer til NAV? Der går vi i dybden på funksjonsbeskrivelser for ulike skjematyper.

Forskjellen mellom diagnose og funksjon

Utilstrekkelig

"Pasienten har akutt lumbalgi og er sykmeldt 100% i 2 uker."

Tilstrekkelig

"Akutte smerter i korsrygg hindrer sittende arbeid. Kan ikke sitte mer enn 10 min. Smerter ved løfting over 2 kg. Trenger liggende hvile 2-3 ganger daglig."

Formelen for god funksjonsbeskrivelse

[Symptom/funn] → [Konkret begrensning] → [Kvantifisering]

Eksempler for vanlige diagnoser:

DiagnoseEksempel på funksjonsbeskrivelse
Depresjon (P76)Konsentrasjonsvansker gir problemer med å fullføre oppgaver. Orker ikke møter. Trenger hvile etter 2 timer. Nedsatt initiativ og tempo.
Angst (P74)Panikkanfall ved kundekontakt. Unngår telefon og møter. Hjertebank og svimmelhet i sosiale situasjoner.
Ryggplager (L84)Kan ikke sitte over 15 min. Smerter ved løfting over 5 kg. Må ligge ned 3-4 ganger daglig. Kan ikke kjøre bil.
Utbrenthet (P29)Uttalt fatigue, kapasitet ca. 30% av normalt. Klarer ikke multitasking. Glemmer avtaler. Trenger 10+ timer søvn.
Migrene (N89)3-4 anfall per uke, varighet 6-8 timer. Kan ikke jobbe under anfall. Uforutsigbart mønster gjør planlegging vanskelig.

For mer diagnosespesifikk veiledning, se Helsedirektoratets anbefalinger.

Spar tid på funksjonsbeskrivelser

Å skrive gode funksjonsbeskrivelser tar tid, spesielt når du må lete gjennom journalen etter relevante opplysninger. Verktøy som Journalhjelp kan hente ut relevant informasjon automatisk og foreslå formuleringer basert på diagnose og journalinnhold.

Tidslinjen: Hva skjer når?

Sykmelding utløser en rekke frister og krav. Her er oversikten:

4
Uke 4: Oppfølgingsplan
Arbeidsgiver lager oppfølgingsplan. Du skal få kopi.
7
Uke 7: Dialogmøte 1
Arbeidsgiver innkaller. Du kan delta hvis hensiktsmessig.
8
Uke 8: Aktivitetskravet
Pasienten må prøve arbeidsrelatert aktivitet, eller du må dokumentere tungtveiende medisinske grunner (alvorlige helseårsaker).
26
Uke 26: Dialogmøte 2
NAV innkaller alle parter.
52
Uke 52: Maksdato
Sykepengeåret er oppbrukt. Vurder AAP hvis fortsatt arbeidsufør.

Kilde: NAV - Oppfølging av sykmeldte

Aktivitetskravet ved 8 uker

Dette er det viktigste vurderingspunktet. Ved uke 8 må du enten:

  1. Dokumentere aktivitet: Pasienten er i gradert arbeid eller arbeidsrettet tiltak
  2. Dokumentere unntak: Tungtveiende medisinske grunner (alvorlige helseårsaker som gjør det umulig å jobbe) forhindrer all aktivitet

Hva regnes som "tungtveiende medisinske grunner"?

  • Alvorlig sykdom der aktivitet vil forverre tilstanden
  • Pågående utredning der diagnose er usikker
  • Behandling som krever fullstendig hvile
  • Psykisk lidelse der arbeidseksponering er skadelig

Hva skjer hvis du ikke dokumenterer? Pasienten kan miste retten til sykepenger. NAV vil etterspørre begrunnelse, noe som forsinker saken og skaper frustrasjon for alle parter.

E-konsultasjon: De nye reglene

Fra 1. juli 2023 kan du sykmelde via e-konsultasjon som fast ordning. Men det gjelder strenge krav, ifølge Legeforeningens retningslinjer:

Krav for sykmelding via e-konsultasjon:
  • Pasienten er kjent for deg: Du har selv undersøkt pasienten fysisk tidligere
  • Diagnosen er kjent: Du kjenner den aktuelle helseplagen fra før
  • Du kan vurdere arbeidsevnen: Uten behov for ny fysisk undersøkelse
Du kan IKKE sykmelde via e-konsultasjon når:
  • Pasienten er ny eller ukjent for deg
  • Det er en ny diagnose/helseplage
  • Fysisk undersøkelse er nødvendig for vurderingen
  • Pasienten kun har vært hos kollega, ikke deg personlig

Tilbakedatering: Regler og unntak

Hovedregel: NAV godtar ikke sykmelding for perioden før konsultasjonen.

Unntak som kan godkjennes:

  1. Praktiske hindringer: Pasienten fikk ikke time tidligere
  2. Akutt sykdom: Umulig å oppsøke lege (f.eks. innlagt på sykehus)
  3. Psykiske lidelser: Manglende sykdomsinnsikt førte til forsinket legesøking

Krav ved tilbakedatering:

  • Under 4 dager: Ingen begrunnelse nødvendig
  • Over 4 dager: Du må forklare hvorfor i sykmeldingen
  • Lengre perioder: Jo lenger tilbakedatering, jo grundigere begrunnelse
Eksempel på god tilbakedateringsbegrunnelse:

"Pasienten ble akutt syk 10/1. Forsøkte å få time samme dag, men først ledige var 14/1. Bekrefter at pasienten var arbeidsufør fra 10/1 basert på symptombeskrivelse og klinisk bilde ved undersøkelse."

Les mer om tilbakedatering i Helsedirektoratets veileder.

Sykmelding ved psykiske plager

Psykiske lidelser utgjør nå 30% av kvinners og 24% av menns sykefravær, og andelen øker (kilde: NAV sykefraværsstatistikk). Samtidig oppgir 2 av 3 fastleger at de finner det vanskelig å sykmelde for psykiske plager.

Legeforeningen har laget et inspirasjonshefte om sykmelding ved psykiske plager som kan være nyttig.

Spesielle hensyn:

Funksjonsnedsettelse er ekstra viktig Ved psykiske lidelser finnes ofte ingen objektive funn. Funksjonsbeskrivelsen blir derfor avgjørende for NAVs vurdering.

Personvern i dialogmøter Veileder pasienten om hvor mye de bør dele om sin lidelse i møter med arbeidsgiver. Diagnosen er taushetsbelagt, men funksjonsnedsettelsen kan deles.

Gradert sykmelding er ofte gunstig 38% av sykmeldinger for psykiske plager er graderte, den høyeste andelen. Kontakt med arbeid kan være terapeutisk ved lettere lidelser.

Når full sykmelding er riktig:

  • Alvorlig depresjon med suicidalitet
  • Akutt psykose
  • Alvorlig angst der arbeidseksponering forverrer tilstanden
  • Pågående intensiv behandling (f.eks. dagavdeling)

Vanlige feil og hvordan unngå dem

1. For lange sykmeldingsperioder

Problemet: Lange perioder uten revurdering kan føre til unødvendig langvarig fravær.

Løsningen: Bruk kortere perioder (2-4 uker) med revurdering. Juster gradering etter behov.

2. Manglende funksjonsbeskrivelse

Problemet: Kun diagnose uten beskrivelse av hvordan tilstanden påvirker arbeidsevnen.

Løsningen: Alltid inkluder minst 2-3 konkrete funksjonsbegrensninger med kvantifisering.

3. Feil i datoer og felter

Problemet: Vanlige tekniske feil inkluderer feil behandlingsdato, til-dato før fra-dato, eller manglende felt.

Løsningen: Dobbeltsjekk alle datoer. Bruk EPJ-systemets valideringsfunksjoner.

4. Manglende begrunnelse ved tilbakedatering

Problemet: Tilbakedatering over 4 dager uten forklaring.

Løsningen: Alltid dokumenter hvorfor pasienten ikke kunne komme tidligere.

5. Glemmer aktivitetskravet ved uke 8

Problemet: Fortsetter full sykmelding uten å adressere aktivitetskravet.

Løsningen: Ved uke 8, vurder gradert arbeid eller dokumenter tydelig hvorfor unntak gjelder.

Takster for sykmelding

TakstBeskrivelseSats (2026)
1adEnkel pasientkontakt (e-konsultasjon)66 kr
2adKonsultasjon hos allmennlege168 kr
L4Sykmeldingsattest (tillegg)78 kr

Sjekk Normaltariffen for oppdaterte satser.

Oppsummering

God sykmeldingspraksis handler om å:

  1. Velge riktig type. Vurder gradert først.
  2. Beskrive funksjon konkret. Ikke bare diagnose.
  3. Følge tidslinjen. Spesielt aktivitetskravet ved 8 uker.
  4. Dokumentere unntak. Ved tilbakedatering og full sykmelding etter 8 uker.
  5. Bruke e-konsultasjon riktig. Kun når alle krav er oppfylt.

Se også vår komplette guide til legeerklæringer til NAV for mer om funksjonsbeskrivelser og andre NAV-skjemaer.

Ofte stilte spørsmål om sykmelding

Hva er forskjellen mellom gradert og full sykmelding?

Full sykmelding (100%) betyr at pasienten er helt arbeidsufør. Gradert sykmelding (20-99%) betyr at pasienten har redusert arbeidsevne, men kan utføre noe arbeid. Gradert sykmelding handler om arbeidsevne, ikke nødvendigvis arbeidstid. En pasient som bruker dobbelt så lang tid på oppgaver kan jobbe full tid, men være 50% sykmeldt.

Kan jeg sykmelde via e-konsultasjon?

Ja, fra 1. juli 2023 er dette en fast ordning. Men tre krav må være oppfylt: 1) Du har selv undersøkt pasienten fysisk tidligere, 2) Du kjenner diagnosen/helseplagen fra før, og 3) Du kan vurdere arbeidsevnen uten ny fysisk undersøkelse. Du kan ikke sykmelde nye pasienter eller for nye diagnoser via e-konsultasjon.

Hva er aktivitetskravet ved 8 uker?

Etter 8 ukers sykmelding krever folketrygdloven at pasienten prøver arbeidsrelatert aktivitet for å beholde retten til sykepenger. Unntak kan gis ved "tungtveiende medisinske grunner" (alvorlige helseårsaker). Da må du som lege dokumentere hvorfor aktivitet ikke er mulig. Eksempler er alvorlig sykdom der aktivitet forverrer tilstanden, eller pågående utredning der diagnose er usikker.

Kan jeg tilbakedatere en sykmelding?

Hovedregelen er at NAV ikke godtar sykmelding for perioden før konsultasjonen. Unntak kan gis hvis pasienten var forhindret fra å oppsøke lege (f.eks. ikke fikk time, var innlagt, eller hadde psykisk lidelse med manglende sykdomsinnsikt). Ved tilbakedatering over 4 dager må du dokumentere årsaken i sykmeldingen. Jo lenger tilbakedatering, jo grundigere begrunnelse kreves.

Hvordan beskrive funksjonsnedsettelse ved psykiske lidelser?

Ved psykiske lidelser er funksjonsbeskrivelsen ekstra viktig siden det sjelden finnes objektive funn. Beskriv konkret hvordan tilstanden påvirker arbeidsevnen: konsentrasjonsvansker, initiativløshet, søvnproblemer, angst for sosiale situasjoner, etc. Kvantifiser der mulig: "klarer ikke møter over 30 min", "trenger hvile etter 2 timer", "kapasitet ca. 50% av normalt".

Del dette innlegget

For fastleger

Fra journal til ferdig skjema på sekunder

Last opp journalen, velg skjema, og la AI gjøre resten. Ingen installasjon.

Relaterte innlegg