Avventende sykmelding: guide for fastleger

Avventende sykmelding er en melding om at ordinært sykefravær kan unngås hvis arbeidet tilrettelegges. Sykmelder fastsetter ingen uføregrad, men bekrefter sykdom, nedsatt arbeidsevne og behov for tilrettelegging.

Ordningen er beskrevet i NAVs veiledning til sykmeldere og Helsedirektoratets sykmelderveileder.

Når ordningen kan brukes

Avventende sykmelding er et første tiltak ved sykmeldingsvurderingen når:

• det er trygt for pasienten å være i tilrettelagt aktivitet
• tilrettelegging kan gjøre det mulig å arbeide uten ordinær sykmelding
• det ikke allerede er klart at behovet best løses med en bestemt gradert sykmelding
• attesten brukes innenfor de første 16 dagene av sykefraværstilfellet

Hvis pasienten og sykmelderen allerede ser at løsningen krever en bestemt reduksjon i tid eller arbeidsmengde, peker Helsedirektoratet på gradert sykmelding som førstevalg.

Hvis aktivitet ikke er medisinsk forsvarlig selv med tilrettelegging, vurderes ordinær sykmelding etter de vanlige vilkårene.

De tre formkravene NAV validerer

NAV oppgir tre feil som gir automatisk avvisning av en avventende sykmelding:

1. den inneholder flere perioder
2. den mangler forslag til hvordan arbeidsgiveren kan tilrettelegge
3. den er lengre enn 16 dager

Attesten fylles ut i punkt 4.1 i den aktuelle skjemaversjonen. Sykmelder skal ikke oppgi en uføregrad, men beskrive hva som trengs fra et helseperspektiv.

Egenmelding og arbeidsgiverperioden

Avventende sykmelding kan brukes etter egenmelding. Egenmeldingsdagene inngår i 16-dagersrammen og må trekkes fra når perioden for den avventende sykmeldingen oppgis.

Eksempel: Hvis tre egenmeldingsdager allerede er brukt i samme sykefraværstilfelle, gjenstår det høyst 13 dager innenfor rammen for avventende sykmelding.

Når arbeidsgiveren tilrettelegger og arbeidstakeren er i full jobb, sier Helsedirektoratet at disse dagene ikke teller i beregningen av arbeidsgiverperioden. Bare dager med faktisk fravær teller. Dette er en regel om beregning av arbeidsgiverperioden; den utvider ikke perioden den avventende attesten kan settes for utover ordningens ramme.

Kan den brukes etter ordinær sykmelding?

Nei. NAV sier at et fravær som starter med legemeldt sykmelding, ikke kan forlenges med avventende sykmelding.

Vurder derfor avventende sykmelding som mulig første tiltak. Den kan ikke legges inn senere i samme fraværstilfelle som en fortsettelse av en ordinær attest.

Hva sykmelder skal beskrive

Sykmelder beskriver de medisinske rammene. Arbeidsgiveren og arbeidstakeren finner de konkrete løsningene og bestemmer arbeidsgraden innenfor disse rammene.

Helsedirektoratet nevner disse hovedkategoriene:

• belastninger som bør unngås
• belastninger som bør reduseres
• belastninger som fortsatt er mulige
• arbeidstempo og behov for pauser
• avgrensninger og rammer
• mulig opptrapping av aktivitet
• hva som skal skje ved forverring eller hvis tilretteleggingen ikke passer

Beskriv funksjon og belastning uten diagnose eller unødvendig behandlingshistorie i den arbeidsgiverrettede teksten. Bruk bare opplysninger som er dokumentert for den aktuelle pasienten og arbeidet.

Unngå ferdige kliniske formuleringer med bestemte løft, pauser, arbeidsoppgaver eller symptomreaksjoner. Slike detaljer kan ikke overføres fra en diagnose eller yrkestittel.

Arbeidsgiveren finner den praktiske løsningen

Sykmelderen angir hva som er medisinsk mulig og hvilke hensyn som trengs. Arbeidsgiveren vurderer hvilke konkrete oppgaver, arbeidstider eller andre tiltak virksomheten kan tilby i samarbeid med arbeidstakeren.

Arbeidsgiverens tilretteleggingsplikt følger blant annet av arbeidsmiljøloven § 4-6. Hvor langt plikten går, må vurderes konkret ut fra arbeidstakerens behov og virksomhetens forhold. Se NAVs veiledning om tilretteleggingsplikten.

Sykmelderen skal derfor ikke love at et bestemt tiltak kan gjennomføres eller avgjøre arbeidsgiverens juridiske plikt i den enkelte saken.

Når tilretteleggingen ikke lykkes

Hvis arbeidsgiveren ikke kan tilrettelegge, kan pasienten vurderes for ordinær eller gradert sykmelding. Helsedirektoratet anbefaler at sykmelderen får tilbakemelding fra arbeidsgiveren, for eksempel gjennom oppfølgingsplan eller telefonkontakt.

Hvis pasienten ikke greier å stå i det tilrettelagte arbeidet, sier Helsedirektoratet at pasienten sykmeldes fra datoen vedkommende tar kontakt om dette. Arbeidsgiveren kan kreve at den avventende sykmeldingen veksles inn i ordinær sykmelding.

NAV beskriver også at arbeidsgiveren kan velge å godta den avventende sykmeldingen som dokumentasjon på fravær i arbeidsgiverperioden. Da trenger sykmelderen ikke skrive en ny attest for perioden på inntil 16 dager. Hvilken dokumentasjon som trengs, avhenger derfor av arbeidsgiverens håndtering og det faktiske fraværet.

Hvis sykefraværet fortsetter utover arbeidsgiverperioden, må det forlenges med ordinær sykmelding.

Hvis behovet for tilrettelegging fortsetter

Et behov for tilrettelegging kan vare lenger enn 16 dager selv om ordningen avventende sykmelding ikke gjør det. Når perioden er brukt, vurderer sykmelderen om pasienten:

• kan arbeide videre med tilrettelegging uten sykmelding
• trenger gradert sykmelding
• oppfyller vilkårene for full sykmelding

Vurderingen bygger på aktuell funksjon, arbeid og gjennomførte forsøk. Den skal ikke følge en fast gradering eller opptrappingsplan fra en generell mal.

Journalføring

Journalfør blant annet:

• hvorfor tilrettelagt aktivitet vurderes som medisinsk forsvarlig
• relevante funksjons- og belastningsopplysninger
• hvilke medisinske rammer som er sendt til arbeidsgiveren
• egenmeldingsdager og perioden som er brukt
• pasientens erfaring med tiltaket
• eventuell tilbakemelding fra arbeidsgiveren
• grunnlaget for videre ordinær eller gradert sykmelding

Journalhjelp og dokumentgrunnlaget

Journalhjelp kan finne dokumenterte funksjonsopplysninger i journalmaterialet som er gitt til løsningen og lage et redigerbart utkast. Sykmelder må kontrollere opplysningene, begrense arbeidsgiverteksten og vurdere medisinsk forsvarlighet og riktig attesttype.

Les om skjemautfylling · Se sykmeldingsskjemaet

Sjekkliste

• Er dette et første tiltak i sykefraværstilfellet?
• Er tilrettelagt aktivitet medisinsk forsvarlig?
• Kan arbeid være mulig uten at sykmelder fastsetter en grad?
• Er eventuelle egenmeldingsdager trukket fra 16-dagersrammen?
• Har attesten én periode på høyst 16 dager?
• Er medisinske rammer og tilretteleggingsbehov beskrevet?
• Er diagnose og unødvendig behandlingsinformasjon utelatt fra arbeidsgiverteksten?
• Er arbeidsgiverens og sykmelderens roller holdt fra hverandre?
• Vet pasienten hva som skal skje hvis tiltaket ikke fungerer?

Ofte stilte spørsmål

Hvor lenge kan avventende sykmelding brukes?

Den kan bare brukes innenfor de første 16 dagene av sykefraværstilfellet. Eventuelle egenmeldingsdager inngår i rammen og må trekkes fra perioden.

Kan avventende sykmelding brukes etter egenmelding?

Ja. NAV sier at den kan brukes etter egenmelding, men egenmeldingsdagene og den avventende perioden må samlet ligge innenfor 16-dagersrammen.

Kan den brukes etter ordinær sykmelding?

Nei. Et fravær som har startet med legemeldt sykmelding, kan ikke forlenges med avventende sykmelding.

Hva skjer hvis tilretteleggingen ikke lykkes?

Pasienten kan vurderes for ordinær eller gradert sykmelding. Arbeidsgiveren kan kreve omveksling, men kan også godta den avventende attesten som dokumentasjon for fraværet i arbeidsgiverperioden.

Teller dager med full jobb i arbeidsgiverperioden?

Helsedirektoratet sier at dager der arbeidsgiveren har tilrettelagt og arbeidstakeren har vært i full jobb, ikke teller i arbeidsgiverperioden. Bare dager med faktisk fravær teller.