
Dialogmelding til NAV: Når skal fastlegen bruke det, og hva bør du skrive? (2026)
Guide til dialogmelding til NAV for fastleger: når du bruker felt 7.2, 7.3 og 8.1, når L8 gjelder, og hva du bør skrive for å få raskt svar fra NAV i journalen.
Praktisk guide til reisetilskudd ved sykefravær for fastleger. Lær når du skal velge reisetilskudd fremfor sykmelding, hva du må skrive og når det passer.

Reisetilskudd ved sykefravær er lett å glemme når pasienten sier: «Jeg kommer meg ikke på jobb». Mange fastleger går derfor rett til sykmelding. Men noen ganger er det ikke jobben som er problemet. Det er reisen.
Da kan reisetilskudd være et bedre valg enn vanlig sykmelding. Pasienten holder kontakten med arbeidsplassen, arbeidsgiver slipper unødvendig fravær, og du unngår å sykmelde fullt når arbeidsevnen egentlig er der.
Denne guiden viser når du bør bruke reisetilskudd, når du ikke bør gjøre det, og hvordan du fyller det ut riktig i sykmeldingen. Alt er bygget på NAVs gjeldende informasjon om reisetilskudd, NAVs side for sykmeldte og Helsedirektoratets sykmelderveileder.
Reisetilskudd er en NAV-ytelse som dekker nødvendige ekstra reiseutgifter til og fra jobb når pasienten ikke kan reise på vanlig måte på grunn av sykdom eller skade, men ellers kan være helt eller delvis i arbeid.
Det viktigste poenget er dette:
Hvis pasienten kan gjøre jobben, men ikke kan kjøre, gå, sykle eller ta buss som normalt, bør du vurdere reisetilskudd før full sykmelding.
Reisetilskudd er aktuelt når pasienten ville vært sykmeldt kun fordi reisen til jobb ikke fungerer.
Typiske situasjoner:
| Situasjon | Beste valg | Hvorfor |
|---|---|---|
| Pasienten kan ikke utføre arbeidet i det hele tatt | Full sykmelding | Problemet er arbeidsevne, ikke transport |
| Pasienten kan utføre deler av arbeidet | Gradert sykmelding | Problemet er delvis redusert arbeidsevne |
| Pasienten kan jobbe hvis arbeidsgiver tilrettelegger i de første 16 dagene | Avventende sykmelding | Gjelder i arbeidsgiverperioden |
| Pasienten kan jobbe, men ikke reise på vanlig måte | Reisetilskudd | Problemet er transporten til og fra jobb |
| Pasienten kan jobbe delvis og trenger transport på de dagene eller timene som gjenstår | Reisetilskudd + gradert sykmelding | Kombinasjon er tillatt |
Det er her mange går feil: De tenker «syk pasient = sykmelding», når riktig spørsmål egentlig er: «Hva er det som stopper arbeidsdeltakelsen akkurat nå?»
Før du velger reisetilskudd, bør du avklare tre enkle spørsmål.
Dette er hovedspørsmålet. Hvis pasienten fortsatt kan utføre arbeidsoppgavene, helt eller delvis, er reisetilskudd aktuelt. Hvis svaret er nei, er det vanlig sykmelding som gjelder.
Du trenger ikke at pasienten er symptomfri. Du trenger bare å vurdere at arbeidet er medisinsk forsvarlig.
Spør konkret:
Det er ikke nok at reisen er upraktisk eller mer ubehagelig enn vanlig. Det må være en reell helsemessig hindring.
NAV oppgir to grunnvilkår for reisetilskudd:
Hvis pasienten ikke har sykepengerett, faller også retten til reisetilskudd bort. Da må du vurdere andre ordninger. Ved varig transportbehov kan det for eksempel være mer riktig å se på arbeids- og utdanningsreiser.
Dette er punktet som oftest skaper forvirring.
NAV dekker ikke reisetilskudd i arbeidsgiverperioden. Helsedirektoratet er tydelige på dette. De første 16 dagene er det arbeidsgiverperioden som gjelder.
Hvis pasienten kunne ha arbeidet helt eller delvis med transporthjelp i denne fasen, er den praktiske løsningen ofte:
Dette er nyttig når du tror problemet blir kortvarig, og når arbeidsgiver raskt kan finne en løsning, for eksempel:
Når arbeidsgiverperioden er over, kan pasienten søke NAV om dekning av de ekstra reiseutgiftene.
Helsedirektoratet beskriver legens rolle ganske konkret:
Velg periodetypen:
Pasienten kan være i fullt arbeid under reisetilskuddDette er riktig når problemet kun er transport, og pasienten ellers kan jobbe normalt.
Velg periodetypen:
Pasienten kan være i delvis arbeid (gradert sykmelding)Og huk av for:
Pasienten kan være delvis i arbeid ved bruk av reisetilskuddDette er riktig når pasienten både har redusert arbeidsevne og midlertidige transportproblemer.
En god begrunnelse svarer kort på tre ting:
Eksempel:
«Pasienten reiser vanligvis kollektivt og går ca. 700 meter til holdeplass. Etter ankelbrudd kan pasienten ikke belaste foten tilstrekkelig til å gå denne strekningen eller stå på buss. Pasienten kan utføre kontorarbeid fullt dersom transport til og fra arbeidsstedet løses midlertidig. Ville ellers vært sykmeldt på grunn av manglende mulighet til å komme seg til jobb.»
NAV dekker ikke «all transport». De dekker ekstra reiseutgifter til og fra jobb.
| Dekkes | Dekkes ikke |
|---|---|
| Taxi til og fra jobb når det er nødvendig | Vanlige reiseutgifter pasienten alltid ville hatt |
| Bruk av egen bil når sykdom gjør det nødvendig | Transport i løpet av arbeidsdagen |
| Merkostnaden ved alternativ transport | Reiseutgifter som er høyere enn pasientens dagsats for sykepenger |
NAV oppgir også at:
Det betyr at reisetilskudd passer best når transportkostnaden faktisk er lavere enn eller omtrent lik det sykepengebeløpet som ellers ville blitt utbetalt.
Dette er et av de mest nyttige grepene i praksis, og et punkt mange overser.
Reisetilskudd kan kombineres med gradert sykmelding. NAV beskriver dette eksplisitt, og Helsedirektoratet gjør det samme i sykmelderveilederen.
Kombinasjonen passer når:
Eksempel:
En pasient etter kneoperasjon klarer 50 prosent kontorarbeid, men kan ikke kjøre og kommer seg ikke på bussen. Da kan du bruke 50 prosent gradert sykmelding og reisetilskudd for den delen av arbeidsdagen pasienten faktisk kan møte.
Dette ligner tankegangen i vår guide til gradert sykmelding: Målet er å bruke den arbeidsevnen pasienten faktisk har, ikke å velge 100 prosent fravær av gammel vane.
Journalhjelp kan hjelpe deg når du må velge mellom full sykmelding, gradert sykmelding og reisetilskudd. AI-en henter relevante funksjonsopplysninger fra journalen og foreslår et førsteutkast til begrunnelse i sykmeldingen.
Reisetilskudd er et godt verktøy, men bare når det løser riktig problem.
Du bør ikke bruke reisetilskudd når:
Ved varig behov for transport er det mer relevant å vurdere andre NAV-ordninger, som arbeids- og utdanningsreiser eller grunnstønad til transport.
En kontoransatt har gips etter fotbrudd. Hun kan jobbe ved PC og telefon som normalt, men hun klarer ikke å gå til holdeplassen eller kjøre selv.
Riktig valg:
En pasient med postoperativ smerte og fatigue kan jobbe 4 timer daglig, men klarer ikke kollektivtransport.
Riktig valg:
En barnehageansatt med akutt lumbago kommer seg kanskje til jobb med taxi, men kan ikke løfte, bøye seg eller følge opp barna forsvarlig.
Riktig valg:
Her er det arbeidet som er problemet, ikke bare reisen.
Hvis pasienten ikke kan utføre jobben, hjelper det ikke at transporten løses. Reisetilskudd skal ikke brukes som erstatning for nødvendig sykmelding.
Dette er den vanligste praktiske feilen. Reisetilskudd fra NAV gjelder ikke i de første 16 dagene. Da er arbeidsgiverperioden og avventende sykmelding det mest relevante sporet.
Skriv hva pasienten vanligvis gjør. Kjøring, buss, tog, gange eller sykkel. Uten dette blir begrunnelsen lett vag.
NAV ber om at det går frem at pasienten ellers ville vært sykmeldt. Det må stå tydelig.
Helsedirektoratet presiserer at det ikke finnes en fast grense i antall dager så lenge transportbehovet er midlertidig og pasienten har sykepengerettigheter. Det betyr ikke at du skal skrive lange perioder ukritisk. Det betyr at du må vurdere transportbehovets varighet konkret.
Nei, ikke som NAV-ytelse. I de første 16 dagene gjelder arbeidsgiverperioden. Hvis pasienten kunne jobbet med transporthjelp, kan du bruke avventende sykmelding og la arbeidsgiver vurdere om de vil organisere eller dekke transport.
Ja. Dette er ofte riktig når pasienten både har redusert arbeidsevne og midlertidige problemer med transport til jobb.
Det finnes ingen fast grense i antall dager så lenge transportbehovet er midlertidig og pasienten fortsatt har rett til sykepenger. Det er altså transportbehovet som må vurderes fortløpende.
Pasienten søker normalt selv hos NAV og laster opp kvitteringer. Hvis arbeidsgiver har lagt ut etter arbeidsgiverperioden, kan refusjonen gå til arbeidsgiver gjennom den digitale søknaden.
At pasienten egentlig ikke kan utføre selve arbeidet. Da er riktig spor vanlig sykmelding eller gradert sykmelding, ikke transportstøtte.

Guide til dialogmelding til NAV for fastleger: når du bruker felt 7.2, 7.3 og 8.1, når L8 gjelder, og hva du bør skrive for å få raskt svar fra NAV i journalen.

Praktisk guide til henvisning til urolog for fastleger. Lær når PSA, hematuri, LUTS og nyrestein skal henvises, og hva henvisningen må inneholde i praksis.

Praktisk guide til SPK og KLP uførepensjon for fastleger. Lær forskjellene fra NAV, unngå retur, og dokumenter riktig fra journal første gang du skriver.