Sykefraværsoppfølging: Fastlegens tidslinje fra dag 1 til maksdato

Oppfølgingen av en sykmeldt arbeidstaker er fordelt mellom arbeidstakeren, arbeidsgiveren, NAV og den som sykmelder. Denne guiden viser milepælene som er mest relevante for fastlegen. Reglene kan være annerledes når pasienten ikke har en arbeidsgiver.

Oversikten bygger på NAVs veiledning til sykmeldere, NAVs oversikt over oppfølgingen og Arbeidstilsynets veiledning.

Tidslinjen

Tidspunkt	Hva skjer	Fastlegens rolle
Første sykmelding	Arbeidsuførhet og sykmeldingsgrad vurderes	Vurdere funksjon, arbeidsmuligheter og gradert sykmelding
Uke 4	Arbeidsgiverens oppfølgingsplan skal normalt være ferdig	Motta planen og bruke den når den er relevant for videre vurderinger
Uke 7	Arbeidsgiveren holder normalt dialogmøte 1 ved fullt fravær	Delta hvis du er innkalt, med mulighet for fritak ved ekstraordinære forhold i arbeidssituasjonen
Uke 7–8	Utvidede spørsmål ved fortsatt fullt fravær og NAVs vurdering av aktivitetskravet	Dokumentere medisinske grunner som hindrer arbeidsrelatert aktivitet
Uke 12	Ved symptomdiagnose spør den nye sykmeldingen om sykdomsdiagnose kan brukes	Vurdere koden på nytt; symptom eller mistanke kan fortsatt være gyldig grunnlag
Uke 17	Den nye sykmeldingen ber om en bredere medisinsk og arbeidsrelatert vurdering	Beskrive status, muligheter og begrensninger
Innen uke 26	NAV holder normalt dialogmøte 2	Delta dersom NAV innkaller deg
Uke 39	Den nye sykmeldingen ber om utvidede opplysninger	Vurdere arbeidsevne og eventuelt svare på spørsmål om AAP
Mot maksdato	NAVs sykepengeperiode nærmer seg slutten	Bidra med nødvendige helseopplysninger og avklare videre medisinsk oppfølging

Første sykmelding

Den som sykmelder skal vurdere pasientens funksjonsevne, mulighet for arbeidsrelatert aktivitet og om gradert sykmelding er mulig. Varigheten må vurderes individuelt. Helsedirektoratets diagnosespesifikke anbefalinger gir råd for tilstander som er omfattet av veilederen.

Gradert, full eller avventende sykmelding

Gradert sykmelding skal vurderes før full sykmelding når pasienten kan utføre noe arbeid. Ved fullt fravær må vurderingen ta utgangspunkt i sykdommens betydning for funksjon og de faktiske arbeidskravene.

Avventende sykmelding kan brukes i arbeidsgiverperioden, som varer i opptil 16 kalenderdager. Den gir arbeidsgiveren anledning til å prøve tilrettelegging slik at fravær kan unngås. Hvis tilrettelegging ikke er mulig og pasienten blir borte fra arbeidet, kan arbeidsgiveren kreve at sykmelder erstatter den med en ordinær sykmelding.

Dokumenter det som er relevant

Beskriv hvordan sykdommen påvirker funksjonen og muligheten til å utføre arbeidet. Diagnose alene sier ikke nødvendigvis noe om arbeidsevnen. Arbeidsoppgaver, vurdert tilrettelegging og planen for videre oppfølging blir særlig viktige når fullt fravær varer over tid.

Les også sykmeldingsguiden for fastleger.

Uke 4: Oppfølgingsplan

Arbeidsgiveren skal lage oppfølgingsplanen sammen med arbeidstakeren, med mindre en plan er åpenbart unødvendig. Den skal formidles til sykmelder så snart den er ferdig og senest etter fire uker.

Planen skal blant annet beskrive arbeidsoppgaver, arbeidsevne, aktuelle tiltak og videre oppfølging. Fastlegen har ingen generell plikt til å godkjenne planen, men kan bruke opplysningene til å vurdere arbeidsmuligheter og medisinske begrensninger. Oppdatert plan skal sendes til NAV før dialogmøter som NAV innkaller til, og når NAV ber om den.

Se guiden til oppfølgingsplan ved sykmelding.

Uke 7: Dialogmøte 1

Ved fullt sykefravær skal arbeidsgiveren normalt holde dialogmøte 1 senest etter sju uker. Møtet kan utelates når det er åpenbart unødvendig. Ved gradert sykmelding skal møte holdes når arbeidsgiveren, arbeidstakeren eller sykmelder mener at det er hensiktsmessig.

Sykmelder skal innkalles når arbeidstakeren ønsker det, eller når arbeidsgiveren og arbeidstakeren ønsker det sammen. En innkalt sykmelder har som utgangspunkt plikt til å delta, men kan fritas når ekstraordinære forhold i arbeidssituasjonen gjør det nødvendig. Arbeidstakeren må samtykke før behandlende helsepersonell deltar.

I møtet bør legen holde seg innenfor taushetsplikten og rette samtalen mot funksjon, arbeidsmuligheter og medisinsk forsvarlig tilrettelegging. NAV gir honorar når legen deltar i dialogmøte 1. Innkallingen og en eventuell avlysning skal dokumenteres i journalen.

Les guiden til dialogmøter.

Uke 7–8: Aktivitetskravet

NAV skal første gang vurdere aktivitetskravet senest når sykefraværet har vart i åtte uker. Hvis pasienten fortsatt skal være 100 prosent sykmeldt, må sykmelder opplyse om det foreligger tungtveiende medisinske grunner som hindrer arbeidsrelatert aktivitet.

Sykmeldingen ber da om en nærmere vurdering av muligheter og begrensninger. Hvis aktivitet hindres av forhold på arbeidsplassen, er det arbeidsgiveren som må dokumentere overfor NAV at tilrettelegging ikke er mulig. NAV avgjør om vilkårene for videre sykepenger er oppfylt.

Se guiden til aktivitetskravet.

Uke 12: Vurder diagnosekoden på nytt

Hvis sykmeldingen bruker en symptomdiagnose, spør den nye sykmeldingen ved uke 12 om det er mulig å endre til en sykdomsdiagnose. Dette er en ny vurdering, ikke et krav om å bytte kode. Subjektive symptomer og mistanke om sykdom kan fortsatt være sykmeldingsgrunn når vilkårene ellers er oppfylt.

Uke 17: Bredere vurdering

Når sykefraværet passerer 17 uker, ber den nye sykmeldingen om en bredere medisinsk og arbeidsrelatert vurdering. Beskriv oppdatert funksjon, behandling som er relevant for arbeidsevnen, muligheter for aktivitet og forventet utvikling så konkret som det medisinske grunnlaget tillater.

Uke 17 er også tidspunktet hvor NAV spør den ansatte og arbeidsgiveren om behovet for dialogmøte 2. Oppfølgingsplanen skal sendes til NAV før et møte eller når NAV ber om den; det finnes ingen generell regel om at planen skal sendes til NAV akkurat ved uke 17.

Innen uke 26: Dialogmøte 2

NAV skal normalt holde dialogmøte 2 senest når sykefraværet har vart i 26 uker. NAV kan holde møtet tidligere, og kan gjøre unntak når møtet er åpenbart unødvendig og ingen av partene ønsker det.

Den sykmeldte og arbeidsgiveren deltar. NAV vurderer om sykmelder også skal delta. Hvis NAV innkaller sykmelder, er deltakelse pliktig. Møtet kan gjennomføres fysisk, på telefon eller video.

Før møtet bør legen kjenne pasientens aktuelle funksjon, relevant behandling og hvilke arbeidsrettede tiltak eller tilpasninger som er forsøkt. Det er NAV som leder møtet og vurderer videre oppfølging og virkemidler.

Uke 39: Utvidede opplysninger og mulig AAP

Ved passering av 39 uker ber den nye sykmeldingen om utvidede opplysninger. Spørsmålene gjelder blant annet funksjon og arbeidsmuligheter. Når legen vet at pasienten har søkt eller skal søke arbeidsavklaringspenger (AAP), kan legen også bruke de valgfrie AAP-spørsmålene i sykmeldingen.

NAV skal vurdere helseopplysningene som allerede finnes i saken før etaten ber om mer. En egen legeerklæring er derfor ikke automatisk nødvendig for alle som søker AAP.

Helsedirektoratet anbefaler at pasienten søker AAP i god tid, minst åtte uker før sykepengeåret er omme. AAP er ikke en automatisk fortsettelse av sykepenger. NAV vurderer blant annet om arbeidsevnen er nedsatt med minst 50 prosent på grunn av sykdom eller skade, om nedsettelsen gjelder arbeid personen er kvalifisert for, og om personen trenger behandling eller hjelp fra NAV for å beholde eller skaffe arbeid. Se NAVs vilkår for AAP.

Maksdato er individuell

Personer under 67 år kan som hovedregel få sykepenger i opptil 52 uker. For ansatte utgjør NAV-perioden normalt 248 sykepengedager etter arbeidsgiverperioden. Ferie og perioder uten sykepenger kan flytte maksdatoen. Pasienten finner sin beregnede siste dag med rett til sykepenger på nav.no.

Mellom 67 og 70 år gjelder en kortere NAV-periode og et eget inntektsvilkår. Etter fylte 70 år foreligger det ikke rett til sykepenger. Derfor bør ikke «uke 52» brukes som en universell sluttdato.

Hvis pasienten fortsatt har nedsatt arbeidsevne, må videre inntektssikring vurderes etter vilkårene for den aktuelle ordningen. AAP og uføretrygd følger ulike vilkår og innvilges ikke fordi sykepengeperioden alene er brukt opp.

Etter at sykepengeretten er brukt opp, opplyser NAV at det må gå 26 uker uten sykepenger fra NAV eller AAP før en ny rett til sykepenger kan vurderes. Alle vilkårene vurderes på nytt.

Takster gjennom sykefraværet

NAVs takstoversikt for sykmeldere beskriver disse L-takstene:

• L1 kan kreves for hver sykmelding.
• L4 kan kreves når sykmeldingen gir utdypende opplysninger ved passering av uke 7–8, 17 og 39, og ved svar på de valgfrie AAP-spørsmålene ved uke 39. NAV opplyser at L4 dermed kan kreves inntil fire ganger i ett sykefraværstilfelle.
• Deltakelse i dialogmøte honoreres etter de aktuelle møtetakstene. Fra 1. juli 2026 skiller takstsystemet mellom dialogmøte 1 og dialogmøte 2 eller 3.
• L5 gjelder en dialog om tilrettelegging som sykmelder selv tar initiativ til med både arbeidsgiveren og den sykmeldte. Den har egne dokumentasjons- og avgrensningsregler.

Takstvilkår og satser kan endres. Kontroller derfor gjeldende normaltariff og L-takstene før du sender krav.

Sykmelding etter e-konsultasjon

Hovedregelen er fysisk undersøkelse. Sykmelding etter e-konsultasjon kan brukes når pasienten og diagnosen er kjent, arbeidsevnen kan vurderes uten fysisk undersøkelse og legen mener at e-konsultasjon er faglig forsvarlig.

Ved kortvarig sykdom kan legen også gi en kort sykmelding etter e-konsultasjon når fysisk undersøkelse samme dag ikke er mulig. Da kreves som utgangspunkt en etterfølgende fysisk undersøkelse, med mindre sykdommen er over i løpet av få dager. Se Helsedirektoratets fullstendige vilkår.

Ofte stilte spørsmål

Må fastlegen delta på dialogmøte 1?

Når arbeidstakeren ønsker det, eller arbeidsgiveren og arbeidstakeren ønsker det sammen, skal sykmelder innkalles. En innkalt sykmelder har som utgangspunkt plikt til å delta, men kan fritas ved ekstraordinære forhold i arbeidssituasjonen.

Må fastlegen delta på dialogmøte 2?

NAV vurderer om sykmelder skal delta. Fastlegen har plikt til å delta hvis NAV innkaller.

Hva skjer ved aktivitetskravet etter åtte uker?

NAV vurderer om den sykmeldte er i arbeidsrelatert aktivitet. Ved fortsatt 100 prosent sykmelding må sykmelder dokumentere tungtveiende medisinske grunner som hindrer aktivitet. Arbeidsgiveren dokumenterer når tilrettelegging ikke er mulig av arbeidsmessige grunner.

Er maksdato alltid nøyaktig 52 uker etter første fraværsdag?

Nei. Under 67 år er hovedregelen opptil 52 uker, men ferie, tidligere sykepengedager, perioder uten sykepenger og alder kan påvirke datoen. Den beregnede maksdatoen finnes på nav.no.

Går pasienten automatisk over på AAP etter sykepengene?

Nei. Pasienten må søke, og NAV må vurdere alle vilkårene. AAP kan som hovedregel tidligst gis fra søknadsdagen, og NAV anbefaler å søke i god tid før sykepengene tar slutt.

Når kan L4 kreves?

NAV opplyser at L4 kan kreves ved utdypende opplysninger ved uke 7–8, 17 og 39, og ved svar på valgfrie AAP-spørsmål ved uke 39. Det gir inntil fire L4-krav per sykefraværstilfelle.