Screeningverktøy i allmennpraksis: PHQ-9, GAD-7, MADRS og AUDIT

Pasienten sier hun er sliten og ikke orker noe lenger. Er det depresjon, angst, noe somatisk, eller alt på en gang?

Du har en magefølelse, men du trenger tall. PHQ-9, GAD-7, MADRS og AUDIT gir deg det. Riktig verktøy til riktig tid tar bare noen minutter og gir dokumentasjon som holder i NAV-erklæringer, sykmeldinger og henvisninger til DPS.

Her er en praktisk oversikt over de viktigste screeningverktøyene i allmennpraksis, med scoring, grenseverdier og konkrete tips til bruk.

Når bør du screene?

Helsedirektoratet anbefaler ikke rutinemessig screening av alle pasienter for depresjon eller angst. I stedet anbefales målrettet screening når du har klinisk mistanke.

Start med to spørsmål når du mistenker depresjon:

1. «Har du den siste måneden følt deg nedfor, deprimert eller fylt av håpløshet?»
2. «Har du den siste måneden hatt mindre interesse eller glede av å gjøre ting?»

Svarer pasienten ja på ett eller begge, bør du gå videre med et strukturert verktøy som PHQ-9 eller MADRS.

Andre situasjoner der screening er nyttig:

• Uklare somatiske plager som ikke lar seg forklare
• Søvnproblemer uten åpenbar årsak
• Gjentatte konsultasjoner uten bedring
• Sykmeldingsfornyelse for psykisk helse der du trenger objektive mål
• Funksjonsevnevurdering for NAV
• Før henvisning til DPS eller TSB

PHQ-9: Depresjonscreening på 2 minutter

PHQ-9 (Patient Health Questionnaire-9) er det mest brukte selvrapporteringsskjemaet for depresjon i allmennpraksis. Ni spørsmål som dekker DSM-IV-kriteriene for depresjon. Pasienten fyller ut selv.

De 9 spørsmålene

Hvert spørsmål handler om de siste to ukene. Pasienten svarer på en skala fra 0 til 3:

• 0 = Ikke i det hele tatt
• 1 = Noen dager
• 2 = Mer enn halvparten av dagene
• 3 = Nesten hver dag

Spørsmål 9 er kritisk. Svarer pasienten positivt på dette, uansett totalskår, må du vurdere selvmordsrisiko videre.

PHQ-9 scoring: 0-27 poeng

Totalskår: 0-27 poeng.

Anbefalt grenseverdi for screening: 10 eller høyere indikerer mulig depresjon.

For å oppfylle ICD-10-kriteriene for depresjon må spørsmål 1 og 2 ha en skår på 2 eller 3. En pasient med totalskår 15 der hovedsakelig somatiske symptomer (søvn, appetitt, energi) driver skåren, trenger en annen vurdering enn en med like høy skår drevet av nedstemthet og interessetap.

Styrker og begrensninger

PHQ-9 har en sensitivitet på 0,88 og spesifisitet på 0,85 ved grenseverdi 10. Det høres godt ut, men i allmennpraksis der forekomsten av depresjon er relativt lav, er den positive prediktive verdien bare 49 %. Det betyr at omtrent halvparten av pasientene som skårer 10 eller høyere, ikke har en klinisk depresjon.

Den negative prediktive verdien er 0,98. PHQ-9 er altså bedre til å utelukke depresjon enn å bekrefte den. Skårer pasienten under 10, kan du med stor sikkerhet si at det ikke er depresjon.

Minste klinisk betydningsfulle endring er 6 poeng. En endring på mindre enn 6 poeng fra en måling til neste kan skyldes naturlig variasjon.

GAD-7: Angstscreening

GAD-7 (Generalized Anxiety Disorder-7) er søsterskjemaet til PHQ-9, men for angst. Syv spørsmål, samme format, pasienten fyller ut selv.

De 7 spørsmålene

Samme svarskala som PHQ-9 (0-3), om de siste to ukene:

GAD-7 scoring: 0-21 poeng

Totalskår: 0-21 poeng.

Anbefalt grenseverdi: 8 eller høyere indikerer mulig angstlidelse (basert på norsk valideringsstudie av Johnson et al., 2019).

GAD-7 fanger ikke bare opp generalisert angstlidelse. Den kan også indikere panikklidelse, sosial angst og PTSD.

Tips: Bruk PHQ-9 og GAD-7 sammen. Angst og depresjon opptrer ofte samtidig, og begge skjemaene tar til sammen under 5 minutter.

MADRS: Grundigere depresjonsvurdering

MADRS (Montgomery-Åsberg Depression Rating Scale) er det mest brukte kliniske depresjonsskjemaet i Norge. Til forskjell fra PHQ-9 er dette et klinikeradministrert intervju. Du stiller spørsmålene og skårer svarene.

De 10 punktene

Hvert punkt skåres 0-6 (partallskårer har definerte ankerpunkter, oddetallskårer brukes for mellomliggende nivåer). Observasjonsperioden er de siste tre dagene.

MADRS scoring: 0-60 poeng

Totalskår: 0-60 poeng.

Selvmordspunktet (nr. 10): Skårer pasienten 4 eller høyere på dette punktet, bør innleggelse vurderes uavhengig av totalskår.

Når bør du velge MADRS fremfor PHQ-9?

MADRS har svært høy følsomhet for endringer over tid, noe som gjør den spesielt god for å måle behandlingseffekt.

MADRS-S: Selvutfyllingsvarianten

Det finnes også en selvutfyllingsversjon (MADRS-S) der pasienten svarer selv. Den er mindre validert enn intervjuversjonen, men kan være nyttig som supplement mellom konsultasjoner.

AUDIT: Alkoholscreening

AUDIT (Alcohol Use Disorders Identification Test) er utviklet av WHO og er det mest brukte verktøyet for alkoholscreening globalt. Ti spørsmål som dekker drikkemønster, avhengighet og skade.

AUDIT scoring: 0-40 poeng

Totalskår: 0-40 poeng. Grenseverdiene er ulike for menn og kvinner:

AUDIT kan ikke brukes alene til å diagnostisere skadelig alkoholbruk eller alkoholavhengighet. Den identifiserer risiko.

AUDIT-C: Kort versjon på tre spørsmål

AUDIT-C bruker bare de tre første spørsmålene (drikkemønster). Tar under ett minutt.

Grenseverdier AUDIT-C (maks 12 poeng):

• Menn: 4 eller høyere
• Kvinner: 3 eller høyere

Skårer pasienten over grenseverdien på AUDIT-C, bør du gå videre med full AUDIT.

Når bør du screene for alkohol?

Helsedirektoratet anbefaler å spørre om alkoholvaner når pasienten har:

• Uklare somatiske plager
• Psykiske helseproblemer
• Søvnproblemer
• Leversykdom eller forhøyede leverprøver
• Hypertensjon uten klar årsak

En norsk alkoholenhet tilsvarer omtrent 33 cl øl (4,5 %), 12 cl vin (12 %), eller 4 cl sprit (40 %).

Andre nyttige verktøy

EPDS (Edinburgh Postnatal Depression Scale)

Selvrapporteringsskjema med 10 spørsmål for depresjon under svangerskap og etter fødsel. Skår 0-30, grenseverdi 10. Tar under 5 minutter.

Helsedirektoratet anbefaler EPDS ikke som rutinescreening, men som et verktøy ved klinisk mistanke, kombinert med en støttesamtale. Helsepersonell bør ha opplæring gjennom «Tidlig Inn»-programmet.

MDQ (Mood Disorder Questionnaire)

Selvrapportering med 13 ja/nei-spørsmål for bipolar lidelse. Nyttig når depresjonsbehandling ikke gir effekt og du mistenker bipolar. Positiv screening: 7 eller flere ja-svar, symptomene har opptrådt samtidig, og de har gitt moderate eller alvorlige problemer.

Dokumentasjon: Journal, NAV og henvisninger

Screeningresultater har mest verdi når de er godt dokumentert. Her er noen konkrete tips:

I journalnotatet

Dokumenter alltid:

• Hvilket verktøy du brukte (PHQ-9, GAD-7, MADRS, AUDIT)
• Dato for gjennomføring
• Totalskår og eventuell alvorlighetsgrad
• Enkeltskårer som er klinisk relevante (spesielt selvmordsrisiko-spørsmål)

Eksempel på journalnotat:

PHQ-9 utført 26.03.2026: Totalskår 16/27 (moderat alvorlig depresjon). Spørsmål 1 og 2 skåret 3. Spørsmål 9 skåret 0. GAD-7 samtidig: 12/21 (moderat angst).

I NAV-erklæringer og sykmeldinger

Screeningskårer gir objektiv dokumentasjon som NAV verdsetter. De viser:

• Alvorlighetsgrad på et bestemt tidspunkt
• Endring over tid (behandlingseffekt eller forverring)
• Grunnlag for vurdering av funksjonsnivå

Ved sykmeldingsfornyelse etter 8 uker uten arbeidsaktivitet må du dokumentere «tungtveiende medisinske grunner». Screeningskårer som viser vedvarende alvorlige symptomer styrker denne dokumentasjonen.

I henvisninger til DPS

DPS forventer strukturert dokumentasjon. Inkluder:

• MADRS-skår (foretrukket av DPS fremfor PHQ-9)
• GAD-7-skår ved angstproblematikk
• Eventuell AUDIT-skår
• Endring i skår over tid hvis du har flere målinger
• Behandlingstiltak du allerede har forsøkt og effekten

Hvilket verktøy når? Oppsummering

Hvor finner du skjemaene?

Alle verktøyene er gratis å bruke. PHQ-9 og GAD-7 er lisensierte under åpen bruk via phqscreeners.com. AUDIT er utgitt av WHO.

Ofte stilte spørsmål

Hva er forskjellen mellom PHQ-9 og MADRS?

PHQ-9 er et selvrapporteringsskjema med 9 spørsmål som pasienten fyller ut selv på 2-3 minutter. MADRS er et klinikeradministrert intervju med 10 punkter som tar 10-15 minutter. PHQ-9 er best for rask screening og oppfølging over tid. MADRS gir en grundigere klinisk vurdering og foretrekkes ved henvisninger til DPS. Begge er gratis.

Når bør fastlegen bruke PHQ-9?

Bruk PHQ-9 når du har klinisk mistanke om depresjon, for å følge behandlingseffekt, og for å dokumentere alvorlighetsgrad i sykmeldinger og NAV-erklæringer. Helsedirektoratet anbefaler ikke universell screening, men målrettet bruk ved mistanke.

Hva er grenseverdien for PHQ-9?

En skår på 10 eller høyere indikerer mulig depresjon. Men positiv prediktiv verdi i allmennpraksis er bare 49 %. Det betyr at omtrent halvparten av de som skårer over 10, ikke har en klinisk depresjon. PHQ-9 er bedre til å utelukke depresjon (negativ prediktiv verdi: 98 %) enn å bekrefte den.

Hva er AUDIT-C og når holder det med den korte versjonen?

AUDIT-C er de tre første spørsmålene i AUDIT og tar under ett minutt. Grenseverdien er 4 for menn og 3 for kvinner. Skårer pasienten under grenseverdien, kan du med god sikkerhet utelukke risikofylt alkoholbruk. Skårer pasienten over, bør du gå videre med full AUDIT.

Hvor finner jeg norske versjoner av screeningverktøyene?

Helsebiblioteket har en samlet oversikt. PHQ-9 og GAD-7 finnes som elektroniske PDF-er hos Norsk forening for kognitiv terapi. MADRS finnes hos Legeforeningen. AUDIT finnes hos KORUS.