Kartleggingsverktøy i allmennpraksis: PHQ-9, GAD-7, MADRS og AUDIT

PHQ-9, GAD-7, MADRS og AUDIT kan gjøre symptomer og endring lettere å beskrive på en strukturert måte. De svarer på ulike spørsmål og kan ikke brukes om hverandre. En skår er heller ikke et objektivt bevis på diagnose, behandlingseffekt, funksjon eller arbeidsevne.

Bruk et verktøy når det passer den kliniske problemstillingen og pasientgruppen. Følg veiledningen for riktig språkversjon, tidsperiode og skåring, og tolk alltid resultatet sammen med klinisk intervju, forløp og funksjon.

PHQ-9: selvrapporterte depresjonssymptomer

PHQ-9 har ni spørsmål som bygger på depresjonskriteriene i DSM-IV. Pasienten angir hvor ofte hvert symptom har vært til stede de siste to ukene. Hvert svar gir 0–3 poeng, og totalskåren går fra 0 til 27.

Den opprinnelige valideringsstudien brukte disse veiledende nivåene:

Skår	Symptomnivå
0–4	Ingen eller minimalt
5–9	Mildt
10–14	Moderat
15–19	Moderat alvorlig
20–27	Alvorlig

Nivåene beskriver skåren i verktøyet. De stiller ikke en diagnose og er ikke en behandlingsplan. En skår på minst 10 hadde sensitivitet og spesifisitet på 88 prosent for «major depression» i den opprinnelige amerikanske studien, men testegenskaper og prediktive verdier varierer med populasjon, setting og bruksmåte.

PHQ-9 spør også om tanker om at det ville være bedre å være død eller om å skade seg selv. Et positivt svar må følges opp klinisk. Enkeltspørsmålet eller totalskåren kan ikke alene fastsette selvmordsrisiko.

Kilder: Helsebiblioteket om PHQ-9, den opprinnelige valideringsstudien og AHRQ om begrensningene ved spørsmål 9.

GAD-7: selvrapporterte angstsymptomer

GAD-7 har sju spørsmål om angstsymptomer de siste to ukene. Hvert spørsmål skåres fra 0 til 3, og totalskåren går fra 0 til 21. Vanlige veiledende nivåer er 5, 10 og 15 poeng for milde, moderate og alvorlige symptomer.

Verktøyet ble utviklet for å identifisere mulige tilfeller av generalisert angstlidelse og vurdere symptombyrde. Det kan støtte videre utredning, men skåren skiller ikke alene mellom generalisert angst, panikklidelse, fobi, traumerelaterte plager, depresjon eller andre årsaker til symptomer.

Den opprinnelige amerikanske primærhelsetjenestestudien fant et nyttig skillepunkt på 10, men senere studier viser at egenskapene varierer mellom populasjoner og formål. Bruk derfor skåringsveiledningen som hører til den validerte versjonen, og unngå å omtale ett tall som en diagnosegrense.

Kilder: den opprinnelige GAD-7-studien og Cochrane-gjennomgangen av GAD-7 og GAD-2.

MADRS: klinikervurdert depresjonsdybde

MADRS er en tipunkts skala som skåres av fagperson på grunnlag av et klinisk intervju. Hvert punkt skåres 0–6, slik at totalskåren går fra 0 til 60. Den norske brukerveiledningen sier at intervjuet skal vektlegge tilstanden de siste tre dagene.

MADRS måler dybden av en depressiv tilstand og kan brukes som hjelp ved oppfølging. Skalaen sier ikke hva symptomene skyldes og kan ikke brukes som diagnostisk skala. Skåren skal heller ikke alene avgjøre behandling, henvisning, innleggelse eller arbeidsevne.

MADRS-S er en egen selvrapporteringsversjon. Dokumenter derfor om MADRS eller MADRS-S er brukt; skårene skal ikke behandles som om de kommer fra samme fremgangsmåte.

Kilde: Helsebibliotekets norske MADRS-brukerveiledning.

AUDIT og AUDIT-C: kartlegging av alkoholbruk

AUDIT er utviklet av Verdens helseorganisasjon for å identifisere risikofylt og skadelig alkoholbruk og tegn som kan gi grunn til videre vurdering av avhengighet. Verktøyet har ti spørsmål om forbruk, konsekvenser og mulige avhengighetssymptomer. Totalskåren går fra 0 til 40.

WHO bruker 8 som et vanlig utgangspunkt for å identifisere risikofylt eller skadelig bruk, men understreker at tolkningen er veiledende og må sees i klinisk sammenheng. KORUS oppgir 8 poeng for menn og 6 for kvinner i sin norske veiledning. AUDIT kan ikke alene stille en diagnose.

AUDIT-C består av de tre forbruksspørsmålene fra AUDIT. Skillepunktene varierer mellom populasjoner, settinger og formål. Bruk verdien i veiledningen for den konkrete versjonen fremfor å anta at ett kjønnsdelt tall gjelder universelt. En lav skår utelukker heller ikke problemfylt alkoholbruk med sikkerhet.

Kilder: WHOs AUDIT-manual og KORUS om norsk AUDIT og AUDIT-C.

EPDS og MDQ

EPDS er et tipunkts selvrapporteringsskjema for depressive symptomer etter fødsel, med spørsmål om de siste sju dagene. Det er et kartleggingsverktøy, og et skillepunkt må tolkes etter versjon, formål og klinisk sammenheng. Et svar om selvskading krever egen oppfølging.

MDQ er et selvrapporteringsverktøy utviklet for kartlegging av mulig bipolar spektrumtilstand. Den opprinnelige valideringen av et skillepunkt på sju symptomer ble gjort i en psykiatrisk poliklinisk populasjon. Resultatet er ikke en bipolar diagnose og bør ikke brukes som en universell terskel i andre populasjoner.

Kilder: Helsebiblioteket om EPDS og den opprinnelige MDQ-studien.

Dokumenter resultatet med kontekst

Når et kartleggingsverktøy brukes, dokumenter:

• navn og versjon
• dato og relevant tidsperiode
• totalskår og klinisk viktige enkeltsvar
• hvem som fylte ut eller skåret verktøyet
• hvordan resultatet er tolket sammen med klinisk vurdering og funksjon
• planlagt oppfølging når det er relevant

En endring i totalskår kan være nyttig, men viser ikke automatisk behandlingseffekt eller endret arbeidsevne. Bruk samme versjon ved sammenligning, og vurder om andre forhold kan ha påvirket svarene.

NAV-erklæringer og sykmeldinger

Det finnes ikke et generelt krav om PHQ-9, GAD-7 eller MADRS i alle NAV-saker. Oppgi en skår når den faktisk er innhentet og belyser NAVs spørsmål. Beskriv diagnosegrunnlag, aktuell funksjon, arbeidskrav og legens vurdering separat. Skåren fastsetter ikke retten til ytelse eller sykmeldingsgrad.

Henvisninger

En relevant skår kan supplere en henvisning, men den erstatter ikke problemstilling, sykehistorie, klinisk vurdering, funksjon, risiko, tidligere tiltak og ønsket hjelp. Følg den aktuelle tjenestens henvisningskrav uten å anta at DPS foretrekker MADRS fremfor PHQ-9 eller krever GAD-7.

Dette gjelder også verktøy utenfor listen over. RAADS-R skårer høyt ved angst, depresjon, ADHD og traumer, så en henvisning ved mistanke om autisme må bygge på kliniske funn og utviklingshistorikk. Se autismeutredning hos voksne.

Kilder: NAV om lege- og spesialisterklæringer og Helsedirektoratets prioriteringsveileder for psykisk helsevern for voksne.

Finn dokumenterte skårer i en lang journal

Med Journalchat kan du søke etter tidligere journalførte kartleggingsresultater og åpne kilden før du bruker dem i en oppsummering eller erklæring.

Hvor finner du verktøy og veiledning?

Verktøy	Kilde	Lenke
PHQ-9	Helsebiblioteket	PHQ-9 på norsk
MADRS og MADRS-S	Helsebiblioteket	MADRS-brukerveiledning
AUDIT og AUDIT-C	KORUS	AUDIT
EPDS	Helsebiblioteket	EPDS
Flere verktøy	Helsebiblioteket	Samling av skåringsverktøy

Kontroller alltid at du bruker riktig og uendret versjon, og les utgiverens gjeldende vilkår før du kopierer eller integrerer et skjema elektronisk.

Ofte stilte spørsmål

Kan PHQ-9 eller GAD-7 stille en diagnose?

Nei. Skjemaene kartlegger selvrapporterte symptomer. Resultatet må tolkes sammen med klinisk intervju, forløp, funksjon og relevante differensialdiagnoser.

Hva er forskjellen mellom PHQ-9 og MADRS?

PHQ-9 er et selvrapporteringsskjema med ni spørsmål om de siste to ukene. MADRS er en tipunkts skala som skåres av fagperson på grunnlag av et klinisk intervju, vanligvis med vekt på de siste tre dagene. MADRS-S er en egen selvrapporteringsversjon.

Hvilken grenseverdi skal brukes?

Bruk veiledningen for den konkrete versjonen og problemstillingen. Et optimalt skillepunkt avhenger av formål, pasientgruppe og hvilken tilstand verktøyet skal fange opp. En grenseverdi er ikke en diagnosegrense.

Krever NAV eller DPS en bestemt skår?

Det finnes ikke et generelt krav om PHQ-9, GAD-7 eller MADRS i alle NAV-saker eller DPS-henvisninger. Ta med en skår når den faktisk er innhentet og relevant, og dokumenter alltid klinisk vurdering og funksjon separat.

Hvor ofte bør et kartleggingsverktøy gjentas?

Det finnes ikke ett intervall som passer alle verktøy og pasienter. Gjentakelse bør ha et definert formål og tilpasses problemstilling, behandling og oppfølging. Bruk samme versjon og tolk endringen klinisk.