Henvisning til DPS: Innhold, vurdering og frister

En henvisning til distriktspsykiatrisk senter (DPS) skal gi mottakeren nok informasjon til å vurdere behovet for spesialisthelsetjeneste, hastegrad og hvilket tilbud som passer. God dokumentasjon kan redusere behovet for å hente inn tilleggsopplysninger, men kan ikke garantere at pasienten får rett til helsehjelp.

Denne guiden bygger på Helsedirektoratets nasjonale pasientforløp for psykiske lidelser hos voksne, henvisningsveilederen og prioriteringsveilederen for psykisk helsevern for voksne. Lokale tjenester kan ha egne praktiske opplysninger eller maler i tillegg.

Når bør henvisning vurderes?

Det nasjonale pasientforløpet anbefaler å vurdere henvisning ved ett eller flere symptomer på moderat til alvorlig psykisk lidelse som fører til nedsatt funksjon. Aktuelle henvisningsgrunner kan blant annet være:

• vedvarende alvorlige vansker i arbeid, familie, utdanning eller sosialt liv
• vedvarende symptomer på angst eller nedstemthet
• selvmordstanker eller moderat til alvorlig selvskading
• markert endring i stemningsleie eller døgnrytme sammen med andre symptomer
• mulige hallusinasjoner eller vrangforestillinger
• spiseforstyrrelse eller alvorlige reaksjoner etter traumer
• vedvarende tvangstanker eller tvangshandlinger
• bekymringsfull bruk av alkohol, vanedannende legemidler eller illegale rusmidler
• betydelig funksjonsfall knyttet til psykiske symptomer

Ved milde til moderate psykiske helse- eller rusmiddelproblemer og reaksjoner på belastende livshendelser viser forløpet til kommunens psykiske helse- eller rustjeneste. Dette er utgangspunkter, og tilbudet må tilpasses pasientens samlede situasjon. Kontakt spesialisthelsetjenesten for drøfting når nivå eller mottaker er uklart. Ved behov for øyeblikkelig hjelp brukes lokalt akutt tilbud.

Avklar henvisningen med pasienten

Ta utgangspunkt i pasientens og eventuelt pårørendes beskrivelse. Drøft bakgrunnen, innholdet og hva som skjer etter at henvisningen er mottatt. Avklar samtykke til henvisningen og til å innhente eller videreformidle relevante opplysninger. Formidle pasientens ønsker, mål og behov, og gi pasienten kopi av henvisningen.

Når flere kommunale tjenester er involvert, oppgi relevant kontaktperson eller koordinator og legg ved opplysninger som er nødvendige for problemstillingen.

Hva henvisningen bør beskrive

Problemstilling og forventet hjelp

• hva du ønsker vurdert, og om behovet gjelder utredning, behandling eller begge deler
• hvorfor spesialisthelsetjenesten bør involveres nå
• tentativ diagnostisk vurdering, med usikkerhet og relevante differensialdiagnoser
• pasientens egne ønsker, mål og forventninger

En tentativ diagnose er ikke et vilkår om at diagnosen må være endelig avklart før henvisning. Beskriv grunnlaget for vurderingen og hva som fortsatt er uavklart.

Aktuell situasjon, symptomer og funksjon

• aktuelle symptomer, alvorlighetsgrad, debut og forløp
• konkrete følger for arbeid, utdanning, familie, sosialt liv, egenomsorg og daglige aktiviteter
• mulige utløsende eller opprettholdende forhold
• ressurser, nettverk, bosituasjon og andre psykososiale forhold når de er relevante

Beskriv faktisk funksjon fremfor å la diagnose eller sykmeldingsgrad stå som eneste mål på alvorlighet.

Risiko og sikkerhet

Kartlegg og formidle fare for selvskading eller selvmord og risiko for å utøve eller bli utsatt for vold når dette er relevant for situasjonen. Oppgi hva vurderingen bygger på og hvordan pasienten følges opp. Et kartleggingsskjema eller ett enkelt svar fastsetter ikke risiko alene.

Akutt behov håndteres etter lokal akuttprosedyre og skal ikke vente på ordinær rettighetsvurdering.

Tidligere og pågående hjelp

• tiltak, behandling og oppfølging som faktisk er prøvd eller pågår
• dose og varighet for relevante legemidler, samt effekt, toleranse og årsak til avslutning
• nåværende tilbud fra fastlege, kommune eller andre tjenester
• tidligere behandlingserfaring, innleggelser og relevante epikriser
• hvorfor nåværende tilbud ikke dekker behovet

Det finnes ikke ett universelt krav om SSRI, psykoterapi eller en bestemt behandlingsvarighet før henvisning. Beskriv pasientens faktiske forløp og valg.

Rusmidler, legemidler og somatisk status

Oppgi relevant bruk av alkohol, vanedannende legemidler og illegale rusmidler. Vurder om behovet gjelder psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) eller begge tjenestene.

Fastlegen vurderer somatisk status og mulige somatiske årsaker. Oppgi relevante sykdommer, funn, legemidler og utførte undersøkelser. Det nasjonale forløpet krever ikke det samme brede blodprøvepanelet eller EKG for alle psykiske problemstillinger; valg av undersøkelser må bygge på symptomer, legemidler, differensialdiagnoser og eventuell tilstandsspesifikk veiledning.

Tilrettelegging og samhandling

Oppgi behov for tolk eller annen tilrettelegging. Ta med relevant informasjon om barn som pårørende, familie, arbeid eller utdanning og involverte tjenester. Begrens opplysningene til det som er nødvendig for formålet.

Kartleggingsverktøy er supplerende informasjon

PHQ-9, MADRS, GAD-7, AUDIT og andre verktøy kan gi strukturert informasjon når de passer problemstillingen. Det finnes ikke et generelt krav om at alle DPS-henvisninger skal ha en bestemt skår.

Når et verktøy er brukt, oppgi navn og versjon, dato, resultat og hvordan det er tolket sammen med klinisk intervju og funksjon. En totalskår er ikke objektivt bevis på diagnose eller rett til behandling. MADRS under eller over 20 er heller ikke en nasjonal opptaksgrense for DPS.

Se guiden til kartleggingsverktøy i allmennpraksis for verktøyenes formål og begrensninger.

Hva prioriteringsfristene betyr

Prioriteringsveilederen støtter spesialisthelsetjenestens individuelle rettighetsvurdering. Tilstandssidene viser veiledende utfall for rett til nødvendig helsehjelp og en veiledende maksimumsfrist for start av helsehjelpen. De er ikke en ventetidsgaranti, og individuelle forhold kan endre både rettighetsstatus og frist.

For depresjon er utgangspunktene:

Tilstand	Veiledende rett	Veiledende maksimumsfrist
Alvorlig depresjon	Ja	2 uker
Moderat depresjon	Ja	8 uker
Lettere depresjon	Nei	12 uker dersom individuelle forhold likevel gir rett

For angst og tvang er utgangspunktene:

Tilstand	Veiledende rett	Veiledende maksimumsfrist
Moderat til alvorlig lidelse med funksjonstap og høyt lidelsestrykk	Ja	12 uker
Lettere symptomer	Nei	16 uker dersom individuelle forhold likevel gir rett

Prioriteringsveilederen har egne sider for andre tilstander. Bruk den aktuelle siden fremfor å overføre fristen fra en annen diagnose. Oppgi forhold som kan påvirke vurderingen, som funksjonsnivå, rask forverring, samtidige lidelser, rusmiddelbruk, omsorg for barn, graviditet, selvskading eller selvmordsfare når de gjelder pasienten.

Etter at henvisningen er sendt

Vurdering og svar

Mottakende spesialisthelsetjeneste skal normalt vurdere henvisningen innen 10 virkedager. Ved mistanke om alvorlig sykdom skal vurderingen skje raskere. Svaret skal blant annet opplyse om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp. Når retten er innvilget, får pasienten en bindende frist for når helsehjelpen senest skal starte og informasjon om tidspunkt eller når behandlingsstedet planlegger å innkalle.

Vurderingen gjøres ut fra informasjonen i henvisningen og prioriteringsreglene. Tjenesten kan kontakte henviser for flere opplysninger. Følg opp pasienten etter den individuelle planen mens henvisningen behandles, og vurder situasjonen på nytt ved endring.

Kilder: Helsedirektoratet om vurdering i spesialisthelsetjenesten og Helsenorge om rett til nødvendig helsehjelp.

Klage og ny vurdering

Pasienten kan klage på avslag eller dersom hen mener en rettighet ikke er oppfylt. Følg informasjonen og fristen i vedtaksbrevet. Pasient- og brukerombudet kan gi råd og hjelp.

Pasienten kan også drøfte med henvisende lege om det skal bes om ny vurdering ved et annet behandlingssted. Retten kan brukes én gang for samme tilstand. En ny vurdering er en egen rettighet og ikke en garanti for et annet resultat.

Valg av behandlingssted

Pasienten kan som hovedregel velge mellom offentlige behandlingssteder og private behandlingssteder som har avtale med et regionalt helseforetak, når stedet tilbyr den aktuelle helsehjelpen. Helsenorge: Velg behandlingssted viser aktuelle steder og oppgitte ventetider. Ventetidene er anslag og ikke en individuell garanti.

Egenandeler i 2026

Vanlig egenandel for undersøkelse, behandling eller kontroll ved sykehuspoliklinikk er 443 kroner i 2026. Egenandelstaket for frikort er 3 278 kroner. Pasienter i psykisk helsevern er fritatt til og med kalenderåret de fyller 26 år, og innlagte pasienter betaler ikke egenandel. Andre fritak og pasientbetaling kan gjelde.

Kontroller oppdaterte satser og unntak hos Helsenorge om egenandeler på sykehus og poliklinikk.

Bruk journalen som kilde

Tidligere legemiddelbruk, tiltak, epikriser, kartleggingsresultater og funksjonsbeskrivelser kan ligge spredt i journalen. Med Journalchat kan du søke i en opplastet journal, åpne kildehenvisningene og lage et utkast basert på dokumentert historikk. Kontroller opplysningene mot kildene, og legg inn den aktuelle kliniske vurderingen selv før henvisningen sendes.

Se også henvisning til spesialist, avvist henvisning og henvisning til TSB.

Ofte stilte spørsmål

Når bør henvisning til DPS vurderes?

Vurder henvisning ved ett eller flere symptomer på moderat til alvorlig psykisk lidelse som fører til nedsatt funksjon. Pasientens ønsker, symptombyrde, funksjon, risiko og behov for spesialisert utredning eller behandling inngår i vurderingen. Bruk akutt tilbud ved behov for øyeblikkelig hjelp.

Krever DPS en bestemt kartleggingsskår?

Det finnes ikke et generelt krav om PHQ-9, MADRS, GAD-7 eller en bestemt skår i alle DPS-henvisninger. En relevant skår kan tas med når verktøyet faktisk er brukt, men erstatter ikke sykehistorie, klinisk vurdering, funksjon og risiko.

Må legemiddelbehandling være prøvd før henvisning?

Det finnes ikke ett legemiddelkrav eller én behandlingsvarighet som gjelder for alle henvisninger. Beskriv behandling og oppfølging som faktisk er prøvd eller pågår, effekt og toleranse, pasientens ønsker og hvorfor det fortsatt er behov for spesialisthelsetjenesten.

Hvor lang tid har DPS på å vurdere henvisningen?

Henvisningen skal normalt vurderes innen 10 virkedager. Svaret skal blant annet opplyse om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp og, når retten er innvilget, en bindende frist for når helsehjelpen senest skal starte.

Kan pasienten klage på avslag?

Ja. Pasienten kan klage dersom henvisningen avslås eller pasienten mener en rettighet ikke er oppfylt. Følg klageinformasjonen i vedtaksbrevet. Pasient- og brukerombudet kan gi råd, og pasienten kan drøfte ny vurdering ved et annet behandlingssted med henvisende lege.

Kan pasienten velge behandlingssted?

Pasienten kan som hovedregel velge mellom offentlige behandlingssteder og private behandlingssteder som har avtale med et regionalt helseforetak, når stedet tilbyr den aktuelle helsehjelpen. Helsenorge viser aktuelle behandlingssteder og oppgitte ventetider.