ADHD-utredning og henvisning til DPS: Komplett guide for fastleger

En pasient på 34 år setter seg ned på kontoret ditt. Hun har lest om ADHD på nett, kjenner seg igjen i symptomene, og lurer på om hun kan ha det. Hva gjør du?

Denne situasjonen er blitt vanlig. Antall ADHD-diagnoser blant voksne har økt kraftig de siste årene. Bruken av ADHD-medisiner i aldersgruppen 30 til 39 år økte med 135 prosent mellom 2019 og 2024, ifølge Legemiddelregisteret. Mange av disse pasientene starter hos deg.

Som fastlege er du ikke den som stiller diagnosen. Men du er den som screener, gjør somatisk utredning, og skriver henvisningen som avgjør om pasienten i det hele tatt får tilbud om utredning ved DPS. En god henvisning betyr raskere hjelp. En svak henvisning betyr avslag, klagebehandling og frustrerte pasienter.

Denne guiden gir deg hele prosessen steg for steg: fra ASRS-screening til ferdig DPS-henvisning. Den dekker også hvilke blodprøver du bør ta, de vanligste avvisningsgrunnene, og hva du gjør etter at pasienten har fått diagnosen.

ADHD i Norge: Tall du bør kjenne

ADHD-utredning er ikke lenger en nisje. Det er en stor del av hverdagen for mange fastleger. Her er nøkkeltallene:

Økningen er størst blant voksne kvinner og tenåringsjenter. Mange av dem har levd med udiagnostisert ADHD i årevis, ofte maskert av angst eller depresjon. Ifølge FHI øker ADHD-diagnoser i alle aldersgrupper opp til 30 år.

Din rolle som fastlege i ADHD-utredningen

Du stiller ikke ADHD-diagnosen. Det gjøres av spesialisthelsetjenesten. Men du har fire konkrete oppgaver:

Etter diagnose tar du også over medisinooppfølgingen. Vi tar hvert steg i detalj.

Steg 1: Screening med ASRS-v1.1

ASRS-v1.1 (Adult ADHD Self-Report Scale) er det anbefalte screeningverktøyet for voksne. Det er utviklet av WHO og validert på norsk.

Hvordan bruke ASRS

Skjemaet finnes i to deler:

• Del A (6 spørsmål): Screeningen. Fire spørsmål om oppmerksomhet, to om hyperaktivitet. Tar 2-3 minutter.
• Del B (12 spørsmål): Utdyping av symptombildet. Gir tilleggsinformasjon, men er ikke nødvendig for screeningen.

Pasienten skårer hvert spørsmål på en skala fra "aldri" til "svært ofte". Hvert spørsmål har en markert grenseverdi (skyggelagt felt). Fire eller flere skårer i det skyggelagte feltet i Del A gir positiv screening.

Tolkning av resultater

Den norske valideringen er publisert i Psykologtidsskriftet (2012).

ASRS er et screeningverktøy. Det stiller ikke diagnosen. En positiv screening betyr at pasienten bør vurderes videre av spesialist. En negativ screening er derimot ganske pålitelig: med negativ prediktiv verdi på 91 prosent kan du si til pasienten at ADHD er lite sannsynlig.

Viktig om ADHD hos kvinner

Kvinner med ADHD presenterer seg ofte annerledes enn det klassiske bildet. De har sjeldnere synlig hyperaktivitet og oftere:

• Indre uro og rastløshet (uten motorisk uro)
• Konsentrasjonsvansker som tolkes som angst eller depresjon
• Kompensatoriske strategier som maskerer vanskene (men som koster mye energi)
• Emosjonell dysregulering

En kvinne kan ha en velfungerende fasade og likevel oppfylle ADHD-kriterier. Spør om indre opplevelse, ikke bare observerbar atferd.

Steg 2: Vurder differensialdiagnoser

Før du henviser, bør du vurdere om symptomene kan forklares bedre av andre tilstander. Du trenger ikke gjøre en fullstendig differensialdiagnostisk utredning, det er spesialistens jobb, men du bør tenke gjennom de mest aktuelle alternativene.

Viktig: ADHD opptrer svært ofte sammen med andre tilstander. Rundt 60-80 prosent av voksne med ADHD har minst én komorbid lidelse. At pasienten har angst eller depresjon utelukker ikke ADHD. Dokumenter det du finner, og la spesialisten gjøre den endelige vurderingen.

Steg 3: Somatisk utredning før henvisning

Somatisk undersøkelse er obligatorisk før du sender henvisning til DPS. Uten den vil henvisningen mangle et grunnkrav.

Anbefalte blodprøver

Inkluder resultatene i henvisningen. Normale blodprøver styrker henvisningen fordi de viser at du har utelukket vanlige somatiske årsaker.

Steg 4: Skriv DPS-henvisningen

Her skiller gode fastleger seg fra middelmådige. En strukturert, grundig henvisning gir pasienten rett til utredning. En tynn henvisning gir avslag.

Komplett sjekkliste for ADHD-henvisning til DPS

Svak vs. god henvisning

Konkrete eksempler og tall gjør forskjellen. "Har mistet to jobber" er sterkere enn "sliter i arbeidslivet." Se vår guide til funksjonsevnebeskrivelser for flere teknikker som også fungerer i DPS-henvisninger.

Vanlige grunner til at ADHD-henvisninger avvises

Data fra Stavanger DPS gir innsikt i avvisningspraksis. Antall henvisninger økte fra 787 til 1 990 mellom 2017 og 2023. Mange ble avvist, men 88 prosent av klagene til Statsforvalteren ble gitt medhold. Det tyder på at DPS avviser for mange.

Punkt 4 er kontroversielt. ADHD Norge påpeker at det å ha jobb eller utdanning ikke utelukker ADHD. Mange kompenserer med enorme mengder energi. Beskriv kompensasjonsstrategiene og hva de koster pasienten.

Hvis henvisningen avvises

1. Les begrunnelsen nøye. Identifiser hva som manglet.
2. Vurder klage vs. ny henvisning. Klage er riktig hvis du mener DPS har vurdert feil. Ny henvisning er riktig hvis det manglet informasjon.
3. Informer pasienten om klagerett. Klagefrist er 4 uker. Klagen sendes til DPS, og hvis den opprettholdes, går den videre til Statsforvalteren. Med 88 prosent medhold er det verdt å klage.
4. Pasient- og brukerombudet kan hjelpe pasienten med klageprosessen.
5. Fritt behandlingsvalg: Pasienten kan velge et annet DPS med kortere ventetid via Helsenorge.

Etter henvisningen: Ventetider og pasientrettigheter

Når DPS mottar henvisningen, skal den vurderes innen 10 virkedager. Pasienten får enten en dato for oppstart eller et avslag med begrunnelse.

Ventetider for ADHD-utredning

Ventetiden varierer mye mellom helseforetak. Typisk er 3 til 12 måneder for offentlig utredning. Selve utredningen tar vanligvis opptil 12 uker når den først starter.

Tips du kan gi pasienten:

• Sjekk Helsenorge: Velg behandlingssted for å sammenligne ventetider mellom ulike DPS
• Pasienten har rett til fritt behandlingsvalg og kan velge DPS utenfor egen region
• Privat utredning koster 15 000 til 35 000 kr og har kortere ventetid (uker i stedet for måneder)

Hva gjør du mens pasienten venter?

Mange pasienter venter måneder. Vurder om det er behov for:

• Tilrettelegging på arbeidsplassen (kontakt med arbeidsgiver eller NAV)
• Behandling av komorbide tilstander (angst, depresjon, søvnvansker)
• Strukturert selvhjelp for ADHD-symptomer
• Sykmelding hvis symptomene medfører arbeidsufør

ADHD-medisinering: Fastlegens rolle etter diagnosen

Når pasienten har fått ADHD-diagnose, starter spesialisten medisineringen. Det er ikke din jobb å initiere behandlingen. Men du overtar oppfølgingen når spesialisten har funnet stabil dose.

Medikamentvalg (spesialistens oppgave)

Helsedirektoratets retningslinje anbefaler denne trinnvise tilnærmingen:

1. Førstevalg: Metylfenidat (sentralstimulerende)
2. Andrevalg: Lisdeksamfetamin eller deksamfetamin (ved manglende effekt av metylfenidat)
3. Tredjevalg: Atomoksetin eller guanfasin (ikke-sentralstimulerende)

70-80 prosent av barn og 50-60 prosent av voksne får god effekt av sentralstimulerende legemidler.

Din oppfølging (minst to ganger årlig)

Husk: sentralstimulerende legemidler for pasienter i LAR (legemiddelassistert rehabilitering) skal følges opp av spesialisthelsetjenesten, ikke av deg.

Koding i journalen

Bruk ICPC-2 for koding i allmennpraksis:

• P81 Hyperkinetisk forstyrrelse / ADHD (bekreftet diagnose)
• P29 Psykiske symptomer/plager IKA (ved utredning, før bekreftet diagnose)

Diagnosen kodes etter ICD-10 i spesialisthelsetjenesten som F90.0 (Forstyrrelse av aktivitet og oppmerksomhet). Helsedirektoratet anbefaler DSM-5-kriterier for utredning, men ICD-10 for koding, inntil ICD-11 innføres i Norge (planlagt 2028-2029).

Spar tid på ADHD-henvisninger

En grundig ADHD-henvisning tar tid. Du skal samle informasjon fra konsultasjonen, screening, blodprøver og pasienthistorikk. Her er noen tips:

Forbered konsultasjonen. Send ASRS-skjemaet til pasienten på forhånd. Be dem også skrive ned barndomssymptomer og eksempler på funksjonsnedsettelse.

Bruk en fast mal. Legg inn sjekklisten over som en mal i journalsystemet. Da glemmer du ingen punkter og får en konsistent struktur.

Hent informasjon fra journalen systematisk. Mye av det DPS trenger finnes allerede i pasientjournalen: tidligere psykiske plager, medikamenthistorikk, epikriser fra andre spesialister, og konsultasjonsnotater du har skrevet over tid.

For generelle tips om å trekke ut informasjon fra journalen til erklæringer og henvisninger, se fra journal til erklæring.

Ofte stilte spørsmål om ADHD-utredning hos fastlege

Kan fastlegen stille ADHD-diagnosen?

Nei. ADHD-diagnosen stilles av spesialisthelsetjenesten, vanligvis ved DPS for voksne eller BUP for barn og unge. Din jobb er å screene, gjøre somatisk utredning og skrive en god nok henvisning til at pasienten får rett til utredning.

Hva er ASRS-skjemaet, og hvordan brukes det?

ASRS-v1.1 (Adult ADHD Self-Report Scale) er WHOs screeningverktøy for ADHD hos voksne. Del A har 6 spørsmål og tar 2-3 minutter. Fire eller flere positive skårer i de skyggelagte feltene gir positiv screening. Verktøyet er validert på norsk med sensitivitet på 94 prosent.

Hvor lang er ventetiden for ADHD-utredning på DPS?

Ventetiden varierer mellom 3 og 12 måneder. Pasienten kan sjekke Helsenorge: Velg behandlingssted for å sammenligne ventetider og har rett til fritt behandlingsvalg. Privat utredning koster 15 000 til 35 000 kr med kortere ventetid.

Hvilke blodprøver bør jeg ta før ADHD-henvisning?

Minimum: TSH og fritt T4, Hb og blodstatus, ferritin, fastende glukose, vitamin D, B12 og folat. Ved mistanke om rusbruk: CDT eller PEth. Hensikten er å utelukke somatiske årsaker.

Hva gjør jeg hvis DPS avviser ADHD-henvisningen?

Les begrunnelsen, vurder klage (4 ukers frist), og informer pasienten om klagerett. Data fra Stavanger DPS viser at 88 prosent av klager til Statsforvalteren gis medhold. Pasient- og brukerombudet kan hjelpe med klageprosessen.

Hvem tar over ADHD-medisineringen etter diagnose?

Spesialisten initierer og stabiliserer. Du overtar når dosen er stabil. Kontroller blodtrykk, puls og vekt minst to ganger årlig. Vurder effekt, bivirkninger, og behov for dosejustering. Ta årlige blodprøver.