Funksjonsevnebeskrivelse for NAV: Skrivetips og maler for fastleger

Du vet hva pasienten feiler. Du har diagnosen. Men NAV sender erklæringen i retur. "Manglende beskrivelse av funksjonsevne."

Det er frustrerende. Ikke fordi du mangler kunnskap om pasienten, men fordi det er vanskelig å oversette klinisk vurdering til det NAV faktisk trenger.

Forskning fra Tidsskriftet viser at 27% av legeerklæringene er så mangelfulle at NAV ikke kan vurdere arbeidsevnen. Problemet er nesten aldri diagnosen. Det er funksjonsevnebeskrivelsen.

Denne guiden gir deg en konkret metode for å skrive gode funksjonsevnebeskrivelser. Med samtaleteknikk, eksempler for vanlige diagnoser, og en sjekkliste du kan bruke hver gang.

Kort oppsummert

Bruk dagshistorikk-metoden for å kartlegge funksjon. Dekk fem områder: fysisk, kognitiv, sosial, ADL og arbeid. Skriv etter formelen Symptom → Konsekvens → Tall. Da får du færre returer og raskere saksbehandling.

Hva er en funksjonsevnebeskrivelse?

En funksjonsevnebeskrivelse er den delen av legeerklæringen der du forklarer hvordan sykdommen påvirker det pasienten gjør i hverdagen. Ikke hva pasienten har, men hva pasienten klarer og ikke klarer.

NAV bruker beskrivelsen til å vurdere arbeidsevne. Men det er viktig å forstå rolledelingen:

Din rolle (legen)	NAVs rolle
Beskrive diagnose og behandling	Vurdere om vilkår for ytelsen er oppfylt
Beskrive konkrete funksjonsbegrensninger	Vurdere arbeidsevne
Beskrive gjenværende ressurser	Avgjøre om pasienten kan jobbe i annet yrke
Angi prognose	Bestemme ytelsens type og varighet

Du skal altså ikke konkludere med at pasienten "bør få uføretrygd" eller "trenger AAP". Du skal gi NAV grunnlaget for å ta den beslutningen.

Funksjonsevne vs. arbeidsevne

Funksjonsevne handler om hva pasienten klarer i hverdagen: gå, sitte, konsentrere seg, handle mat. Arbeidsevne handler om hva pasienten klarer i en arbeidssituasjon. Du beskriver funksjonsevnen. NAV vurderer arbeidsevnen.

Hvor brukes funksjonsevnebeskrivelsen?

Funksjonsevnebeskrivelsen er sentral i flere skjemaer:

• NAV 08-07-08 (L40): Seksjon L5 handler utelukkende om funksjon og arbeidsevne
• Sykmelding: Punkt 5 om funksjonsnedsettelse
• AAP-erklæring: Grunnlaget for 50%-vurderingen
• Uføretrygd-erklæring: Dokumentasjon av varig funksjonsnedsettelse
• Forsikringserklæringer: Beskrivelse av skadeomfang og begrensninger

Uansett skjema er teknikken den samme. Lær den én gang, bruk den overalt.

---

Diagnose vs. funksjon: Hva NAV faktisk trenger

Her er kjerneproblemet: Vi er trent til å tenke i diagnoser. NAV trenger funksjonsbeskrivelser.

Se forskjellen:

Diagnosetekst (ikke nok)	Funksjonstekst (det NAV trenger)
"Pasienten har kronisk korsryggssmerte"	"Kan sitte maks 15 min sammenhengende. Kan stå i 10 min. Kan gå 200 m på flat mark. Kan ikke løfte over 3 kg."
"Alvorlig depresjon"	"MADRS 32. Står opp kl. 11-12. Klarer ikke sammenhengende aktivitet over 15 min. Greier enkel matlaging men ikke innkjøp."
"Generalisert angstlidelse"	"GAD-7: 18. Unngår situasjoner med ukjente mennesker. Kan ikke ta offentlig transport. Klarer samtaler med kjente i maks 30 min."

Den første kolonnen forteller hva pasienten har. Den andre forteller hva pasienten klarer og ikke klarer. NAV trenger den andre.

En god huskeregel: Skriv for NAV-saksbehandleren, ikke for legen. Saksbehandleren har ikke medisinsk bakgrunn. Hun trenger konkrete, observerbare begrensninger hun kan bruke i sin vurdering.

---

Dagshistorikk-metoden: Slik får du informasjonen

Den beste teknikken for å kartlegge funksjon er dagshistorikk-metoden. Du "går gjennom" en vanlig dag med pasienten.

Slik gjør du det

Dagshistorikk i praksis (5-7 minutter)

1

Morgenen

"Når våkner du? Når står du opp? Trenger du hjelp til å komme deg opp?"

2

Personlig stell

"Klarer du dusj og påkledning selv? Gjør du det hver dag?"

3

Aktiviteter på dagtid

"Hva gjør du mellom frokost og middag? Handler du selv? Lager du mat?"

4

Sosial fungering

"Treffer du folk i løpet av dagen? Snakker du i telefonen? Går du ut?"

5

Ettermiddag og kveld

"Hva gjør du etter middag? Når legger du deg? Sover du godt?"

6

Sammenligning med før

"Hva gjorde du før som du ikke får til nå? Er det ting som tar mye lengre tid?"

Spørsmålene virker enkle, men de avdekker informasjon du ikke får med vanlige konsultasjonsspørsmål. Pasienten som sier "jeg klarer ikke noe" viser kanskje at hun lager frokost, går tur med hunden og handler på nærbutikken. Pasienten som sier "det går greit" viser kanskje at hun sover til kl. 12, ikke orker å dusje og ikke har forlatt leiligheten på to uker.

Begge deler er viktig. NAV trenger å vite hva pasienten kan, like mye som hva hun ikke kan.

Tips: Dokumenter funksjon løpende i journalen

Skriv funksjonsopplysninger i journalnotater underveis, ikke bare når NAV ber om erklæring. Da har du et arkiv å hente fra. Skriv "Kan gå 500 m" i stedet for bare "knesmerter". Da slipper du å rekonstruere alt etterpå.

---

Fem funksjonsområder du må dekke

En komplett funksjonsevnebeskrivelse dekker fem områder. Du trenger ikke skrive om alle for hver pasient, men du bør vurdere alle og dokumentere de som er relevante.

Område	Hva du vurderer	Eksempler på kvantifisering
Fysisk funksjon	Gå, stå, sitte, løfte, bære, gripe, rekkevidde	"Kan gå 200 m", "Kan sitte 15 min", "Kan løfte 3 kg"
Kognitiv funksjon	Konsentrasjon, hukommelse, initiativ, beslutningsevne, tempo	"Kan konsentrere seg 10 min", "Glemmer avtaler daglig"
Sosial funksjon	Samhandling, kommunikasjon, gruppetolerance, konflikthåndtering	"Tåler grupper i 20 min", "Unngår ukjente"
Dagliglivets aktiviteter (ADL)	Hygiene, matlaging, husarbeid, handle, transport	"Trenger hjelp til innkjøp", "Klarer enkel matlaging"
Arbeidsrelatert funksjon	Arbeidskapasitet, tempo, pålitelighet, utholdenhet	"Kan jobbe 2 timer/dag", "Trenger hvile etter 30 min"

Husk: Beskriv også det som fungerer

Et vanlig feil er å bare skrive om begrensninger. NAV trenger å vite om gjenværende ressurser også. Det betyr ikke at du "motarbeider" pasienten. Det betyr at du gir NAV et helhetsbilde.

Skriv for eksempel: "Kan gå korte turer i eget tempo (ca. 15 min). Klarer matlaging med enkle retter. Greier personlig hygiene de fleste dager." Disse opplysningene hjelper NAV å vurdere hva slags tilrettelegging eller arbeid som kan passe.

---

Formelen: Symptom, konsekvens, tall

Den enkleste måten å skrive gode funksjonsevnebeskrivelser på er å bruke denne formelen for hver begrensning:

Formelen

1

Symptom: Hva er det medisinske grunnlaget?

2

Konsekvens: Hvordan påvirker det hverdagen?

3

Tall: Kvantifiser med tid, avstand, mengde eller frekvens

Her er noen eksempler:

Symptom	Konsekvens	Tall
Smerter i korsrygg ved belastning	Kan ikke sitte lenge, må reise seg og skifte stilling	Maks 15 min sammenhengende sitting
Konsentrasjonsvansker ved depresjon	Klarer ikke å lese en hel artikkel, mister tråden i samtaler	Sammenhengende konsentrasjon i 10-15 min
Panikkanfall i sosiale situasjoner	Unngår butikker, møter og offentlig transport	2-3 panikkanfall/uke, varighet 20-30 min
Uttalt fatigue ved ME/CFS	Klarer bare én aktivitet per dag, trenger hvile mellom oppgaver	Total aktivitet ca. 2-3 timer/dag med pauser

Kvantifiseringsverktøy du allerede bruker

Du har gode verktøy for å underbygge funksjonsevnebeskrivelsen med tall:

• MADRS (depresjon): Mild < 20, moderat 20-34, alvorlig > 34
• PHQ-9 (depresjon): Mild 5-9, moderat 10-14, alvorlig 15+
• GAD-7 (angst): Mild 5-9, moderat 10-14, alvorlig 15+
• NRS (smerte): 0-10 skala for smerte i hvile og ved aktivitet
• Klinisk vurdering: Gripestyrke, bevegelsesutslag, gangtid

Bruk disse aktivt i teksten. "MADRS 28" sier mer enn "moderat depresjon" fordi det gjør funksjonsnedsettelsen målbar og etterprøvbar.

---

Diagnose-spesifikke eksempler

Her er konkrete eksempler for de fire vanligste diagnosegruppene i NAV-erklæringer.

Depresjon (P76)

For generelt (gir retur)

"Pasienten har alvorlig depresjon med nedsatt funksjon. Hun er sykmeldt og klarer ikke å jobbe."

Konkret og kvantifisert (det NAV trenger)

"MADRS 32 ved kontroll 12.02.26. Pasienten våkner kl. 04-05 men klarer ikke å stå opp før kl. 11-12 pga. initiativmangel og tyngdefølelse. Klarer enkel matlaging (brødskive, oppvarming av ferdigmat) men ikke innkjøp. Dusjer 2-3 ganger/uke mot daglig tidligere. Sammenhengende konsentrasjon vurdert til 10-15 min, klarer ikke å lese en hel avisartikkel eller følge en TV-serie. Går tur med hunden 10-15 min daglig, men har ikke forlatt nabolaget på 3 uker. Unngår telefoner og har ikke truffet venner på 2 måneder. Har ikke overskudd til husarbeid. Ektefelle har overtatt handling, matlaging og barnepass etter skole."

Depresjon-spesifikke vurderingspunkter:

• Døgnrytme (sovetid, oppståtid)
• Initiativ og motivasjon (hva setter hun i gang selv?)
• Konsentrasjon (hvor lenge, på hva?)
• Sosial tilbaketrekning (kontaktfrekvens, unngåelse)
• ADL-funksjon (hygiene, mat, husarbeid)
• Psykomotorisk tempo (hastighet i samtale og bevegelse)

Korsryggsmerter (L03/L84)

For generelt (gir retur)

"Pasienten har kroniske ryggsmerter og kan ikke jobbe."

Konkret og kvantifisert (det NAV trenger)

"NRS 6-7/10 i hvile, 8-9/10 ved foroverbøyning og løft. Kan sitte maks 15 min sammenhengende, må deretter reise seg og gå. Kan stå i 10 min. Kan gå 200 m på flat mark i eget tempo, med forverring etter 100 m. Kan ikke løfte over 3 kg. Kan ikke bøye seg for å ta opp ting fra gulvet. Smertene forverres ved repetitive bevegelser og statiske stillinger. Klarer daglig stell selv, men trenger hjelp til påkledning under knehøyde (sokker, sko). Ektefelle gjør gulvvask, støvsuging og hagearbeid."

Rygg-spesifikke vurderingspunkter:

• Smerte i hvile vs. ved aktivitet (NRS-skala)
• Toleranse for sitting, ståing, gåing (varighet og distanse)
• Løftekapasitet (kg)
• Bevegelsesutslag (fleksjon, ekstensjon)
• Forverringsfaktorer (statisk, repetitivt, tyngde)
• Gule flagg: Katastrofetenkning, unngåelsesatferd, lav tro på bedring

Angstlidelse (P74/P79)

For generelt (gir retur)

"Pasienten har generalisert angst med panikkangst og klarer ikke å være i arbeid."

Konkret og kvantifisert (det NAV trenger)

"GAD-7: 18. Panikkanfall 2-3 ganger/uke, varighet 20-30 min, oftest utløst av situasjoner med mange mennesker. Unngår butikker med mer enn 2-3 kunder, offentlig transport og møter med ukjente. Handler bare på liten nærbutikk tidlig om morgenen. Kan samtale med kjente i maks 30 min. Takler ikke uventede situasjoner uten sterk angstrespons. Kan ikke ta telefonen hvis ukjent nummer. Forlater leiligheten 2-3 ganger/uke for korte turer i nabolaget. Klarer husarbeid i eget tempo, men ikke når andre er til stede."

Angst-spesifikke vurderingspunkter:

• Panikkfrekvens (anfallsrate, varighet, utløsere)
• Unngåelsesatferd (hvilke situasjoner, hvor omfattende)
• Sosial toleranse (gruppestørrelse, varighet, kjente vs. ukjente)
• Uforutsigbarhet (tåler endringer i planer/rutiner?)
• Søvn (innsovning, oppvåkninger, total søvntid)

ME/CFS (A04)

For generelt (gir retur)

"Pasienten har ME med uttalt fatigue og er helt ufør."

Konkret og kvantifisert (det NAV trenger)

"Aktivitetsnivå dokumentert med aktivitetsregistrering over 2 uker. Total aktivitet ca. 2-3 timer/dag, fordelt på 3-4 korte økter med hvilepauser på 30-60 min mellom. Klarer én utendørsaktivitet per dag (kort tur eller butikk, ikke begge). Får PEM (forverring) etter aktivitet over tålegrensen, trenger da 1-2 dagers sengeleie for å komme tilbake til baseline. Klarer enkel matlaging 3-4 ganger/uke, de andre dagene spiser ferdigmat. Trenger hjelp til husarbeid, handling og alt som krever fysisk anstrengelse. Kognitiv kapasitet best om formiddagen, kan da lese/samtale i 20-30 min. Om ettermiddagen kun passiv aktivitet (TV, musikk)."

ME/CFS-spesifikke vurderingspunkter:

• Aktivitetstak (hva utløser PEM, og hvor lang restitusjon?)
• Total aktivitetstid per dag/uke
• Døgnvariasjon (beste og verste perioder)
• Kognitiv kapasitet (varighet, tidspunkt)
• Aktivitetsregistrering (dagbok over 1-2 uker er gull verdt)

Om ME/CFS og NAV

For medisinsk uklare tilstander er det særlig viktig med en fyldig funksjonsevnebeskrivelse. Når diagnosen ikke forklarer alt, må funksjonsevnen dokumenteres grundigere. Aktivitetsregistrering over 1-2 uker gir det beste grunnlaget.

---

Komplett eksempel: Fra journal til erklæring

Her er et eksempel på hvordan du bygger opp en hel funksjonsevnebeskrivelse. Pasienten er en 42 år gammel renholder med kroniske ryggsmerter og komorbid mild depresjon.

Eksempel: Funksjonsevnebeskrivelse for L40

Fysisk funksjon: NRS 6/10 i hvile, 8/10 ved belastning. Kan sitte maks 20 min sammenhengende. Kan stå i 10-15 min. Kan gå 300 m i eget tempo, med forverring etter 200 m. Kan løfte maks 3 kg. Kan ikke bøye seg gjentatt eller utføre arbeid over skulderhøyde. Trappegang forverrer smertene. Klarer én etasje med pause.

Kognitiv funksjon: PHQ-9: 12 (mild-moderat depresjon). Klarer å konsentrere seg i ca. 20 min sammenhengende. Noe tregere tempo i samtale. Hukommelse upåfallende.

Sosial funksjon: Trekker seg noe tilbake sosialt. Deltar ikke i aktiviteter han tidligere likte (fotball med venner). Opprettholder kontakt med nær familie.

Dagliglivets aktiviteter: Klarer personlig hygiene daglig. Lager enkel mat. Ektefelle har overtatt tyngre husarbeid (støvsuging, gulvvask). Klarer ikke hagearbeid. Handler dagligvarer med handlevogn som støtte, men bærer ikke bæreposer.

Arbeidsrelatert funksjon: Vurdering av arbeidskapasitet: Kan ikke utføre nåværende arbeid som renholder (krav om gjentatt bøyning, løft, stående arbeid i timer). Kan vurderes for stillesittende arbeid med mulighet for stillingsveksling hvert 20. minutt. Tolererer 2-3 timer lett aktivitet per dag med pauser. Redusert tempo. Ikke vurdert pålitelig for fulltidsstilling grunnet smerteforverring ved vedvarende aktivitet.

Legg merke til strukturen: Hvert funksjonsområde er dekket. Hver begrensning er kvantifisert. Og beskrivelsen inkluderer hva pasienten kan, ikke bare hva han ikke kan.

---

Sjekkliste før du sender

Bruk denne sjekklisten før du leverer erklæringen. Hvert ja-svar gjør det mer sannsynlig at NAV kan behandle saken uten å be om utfyllende opplysninger.

Sjekkliste for funksjonsevnebeskrivelsen

☐ Er begrensningene konkrete? (Ikke bare "nedsatt funksjon")

☐ Er begrensningene kvantifisert? (Tid, avstand, kg, frekvens)

☐ Er det sammenheng mellom diagnose og funksjonsbegrensning?

☐ Har du beskrevet hva pasienten KAN gjøre (gjenværende ressurser)?

☐ Har du dekket relevante funksjonsområder (fysisk, kognitiv, sosial, ADL)?

☐ Er skårer brukt der det passer? (MADRS, PHQ-9, GAD-7, NRS)

☐ Skiller teksten mellom dine funn og pasientens egen rapportering?

☐ Er teksten forståelig for en ikke-medisiner?

☐ Har du vurdert arbeidsevne i forhold til ethvert arbeid, ikke bare nåværende?

☐ Stemmer konklusjonen med det du har beskrevet? (Logisk sammenheng)

Det siste punktet er viktig. Mælands anbefalinger for den gode erklæring understreker at det må være samsvar mellom den beskrivende delen og vurderingene. Hvis du skriver at pasienten "kan gå 300 m og lage enkel mat" men konkluderer med at hun "er helt ufør", vil NAV stille spørsmål.

---

Sju vanlige feil som gir avslag eller retur

#	Feil	Problem for NAV	Løsning
1	Bare diagnose, ingen funksjon	Kan ikke vurdere arbeidsevne	Bruk formelen: Symptom → Konsekvens → Tall
2	For generelt ("nedsatt funksjon")	Kan ikke avgjøre grad av nedsettelse	Kvantifiser alltid: tid, avstand, kg, frekvens
3	Bare begrensninger, ingen ressurser	Kan ikke vurdere tilrettelegging	Beskriv hva pasienten kan, ikke bare hva hun ikke kan
4	Manglende sammenheng diagnose-funksjon	Uklart om nedsettelsen skyldes sykdom	Knytt hver funksjonsbegrensning til diagnosen
5	Konklusjonen matcher ikke beskrivelsen	Erklæringen virker ulogisk	Les gjennom og sjekk at beskrivelse og konklusjon henger sammen
6	Konkluderer med ytelse	Legen "forskutterer" NAVs rolle	Beskriv funksjon, ikke anbefal ytelse
7	Blander egne funn med pasientens utsagn	Uklart hva som er objektivt vs. subjektivt	Skill mellom "pasienten oppgir" og "ved undersøkelse finner jeg"

Det siste punktet er et krav fra Helsepersonelloven § 15. Erklæringer skal klargjøre om opplysningene bygger på pasientens utsagn, bakgrunnsopplysninger eller legens egne undersøkelsesfunn.

---

Tidsbesparende tips

Funksjonsevnebeskrivelser tar tid. Her er noen måter å jobbe mer effektivt:

Dokumenter funksjon løpende. Skriv funksjonsopplysninger i journalnotater gjennom hele sykdomsforløpet. "Kan gå 500 m" i et kontrollnotat er gull verdt når du senere skal skrive erklæring. Les flere tips om effektiv NAV-dokumentasjon.

Bruk aktivitetsregistrering. Be pasienten føre dagbok over aktivitet og hvile i 1-2 uker før konsultasjonen der du skriver erklæringen. Spesielt verdifullt ved ME/CFS og psykiske lidelser.

Lag maler for vanlige diagnoser. Ha ferdig strukturerte maler i journalsystemet med feltene du må dekke. Da slipper du å starte fra blankt ark.

Bruk journalsøk. Den mest tidkrevende delen er å lete gjennom pasientens historie etter relevante opplysninger. Er historien lang, kan du bruke journalsøk til å finne informasjon om funksjon fra epikriser, spesialistbrev og tidligere notater.

Spar tid med Journalhjelp

Journalhjelp søker gjennom hele pasientjournalen og henter relevante opplysninger om funksjon, behandling og forløp. Verktøyet foreslår utkast til funksjonsevnebeskrivelser basert på journaldata. Du gjennomgår, justerer og godkjenner. Les mer om automatisk skjemautfylling →

---

Les også:

• L40 legeerklæring: Komplett guide for fastleger
• Legeerklæring til NAV: Komplett guide
• Sykmelding: Komplett guide for fastleger
• AAP legeerklæring: Guide for fastleger
• Spar tid på NAV-skjemaer: 7 tips for fastleger

---

Ofte stilte spørsmål

Spar tid på funksjonsevnebeskrivelser med Journalhjelp

Journalhjelp analyserer hele journalen og foreslår utkast til funksjonsevnebeskrivelsen, med konkrete opplysninger fra epikriser, notater og prøvesvar. Du gjennomgår og godkjenner. Les mer om automatisk utfylling av legeerklæring →