Legeerklæring til forsikring: Slik gjør du det riktig (2026)

En pasient kommer inn med et brev fra forsikringsselskapet. De ber om "fullstendig legeerklæring" etter en bilulykke for tre år siden. Pasienten har kroniske smerter og vil ha erstatning.

Eller: Pasienten har fått hjerteinfarkt og vil bruke "kritisk sykdom"-dekningen i forsikringen. Selskapet ber om legeerklæring som bekrefter diagnosen og behandlingen.

Forsikringssaker tar mye tid. Erklæringene leses av jurister og saksbehandlere som leter etter hull i dokumentasjonen. En upresis erklæring kan føre til avslag, klage, og enda mer arbeid for deg.

Forsikringserklæringer er annerledes enn NAV-erklæringer

Mens NAV-skjemaer har standardiserte felt, kommer forsikringsselskaper ofte med egne spørsmål. De vil ha svar på spesifikke ting som:

• Nøyaktig tidspunkt for skade/sykdom
• Årsakssammenheng mellom hendelse og plager
• Objektive funn vs. subjektive symptomer
• Prognose og varig medisinsk invaliditet (VMI)

Viktig juridisk forskjell

I forsikringssaker kan erklæringen din bli brukt i rettslig sammenheng. Vær presis, hold deg til fakta, og skil tydelig mellom hva pasienten rapporterer (subjektivt) og hva du finner ved undersøkelse (objektivt).

De 4 hovedtypene forsikringserklæringer

1. Personskadeforsikring (ulykke)

Pasienten har vært utsatt for en ulykke og søker erstatning for skaden.

Forsikringen dekker: Medisinsk invaliditet, behandlingsutgifter, tapt inntekt. Du må dokumentere: Skadens omfang, årsakssammenheng, funksjonstap.

2. Uføreforsikring (privat)

Pasienten har privat uføreforsikring og kan ikke jobbe.

Forsikringen dekker: Tapt inntekt ved varig arbeidsuførhet. Du må dokumentere: Diagnose, funksjonsvurdering, prognose, arbeidsevne.

3. Kritisk sykdom

Pasienten har fått en diagnose som er dekket av forsikringen (kreft, hjerteinfarkt, slag, etc.).

Forsikringen dekker: Engangsutbetaling ved spesifikke diagnoser. Du må dokumentere: Nøyaktig diagnose med kode, tidspunkt for diagnose, behandling.

4. Yrkesskadeforsikring

Pasienten har fått skade eller sykdom på jobb.

Forsikringen dekker: Erstatning for yrkesskade/-sykdom. Du må dokumentere: At skaden/sykdommen skyldes arbeidsforholdet.

Les mer om yrkesskade og meldeplikt.

Årsakssammenheng: Den vanskeligste vurderingen

Forsikringsselskaper er spesielt opptatt av årsakssammenheng. De spør: Er plagene pasienten har i dag forårsaket av ulykken/sykdommen, eller hadde de oppstått uansett?

Hva du må dokumentere:

1. Tidspunkt for hendelse/symptomstart: Nøyaktig dato
2. Tidligere helsetilstand: Hadde pasienten lignende plager før?
3. Plager umiddelbart etter hendelsen: Hva ble dokumentert akutt?
4. Utvikling over tid: Hvordan har plagene endret seg?
5. Konklusjon: Er det sannsynlighetsovervekt (>50%) for årsakssammenheng?

Sannsynlighetsovervekt

I forsikringsrett brukes begrepet "sannsynlighetsovervekt" - det må være mer enn 50% sannsynlig at plagene skyldes hendelsen. Du trenger ikke være sikker, men du må vurdere sannsynligheten basert på medisinsk kunnskap og journaldokumentasjon.

Objektive funn vs. subjektive plager

Forsikringsselskaper skiller skarpt mellom:

• Objektive funn: Det du kan måle, se, eller påvise (røntgen, MR, blodprøver, bevegelsesutslag)
• Subjektive plager: Det pasienten forteller (smerte, svimmelhet, konsentrasjonsvansker)

Du må dokumentere begge deler, men vær tydelig på hva som er hva.

Nakkesleng: Et klassisk eksempel

❌ Problematisk formulering

"Pasienten har kronisk nakkesmerter etter bilulykken i 2022. Hun kan ikke jobbe."

✅ Presis dokumentasjon

"Bilulykke 15.03.2022 (påkjørt bakfra). Akuttmottak samme dag - nakke/hodesmerter, normal nevrologisk us. MR nakke 20.03.2022: Ingen strukturelle skader.

Objektive funn i dag: Redusert rotasjon høyre 40° (normalt 70°). Ømhet trapezius bilateralt.

Subjektive plager: Pasient angir konstant hodepine, smerter VAS 6-7, søvnvansker.

Vurdering: Symptomene oppstod umiddelbart etter ulykken. Sannsynlighetsovervekt for årsakssammenheng."

Ryggplager etter fall

❌ Problematisk formulering

"Pasienten skadet ryggen på jobb og har vært sykemeldt siden."

✅ Presis dokumentasjon

"Fall fra stige 2 meter 10.06.2023 på arbeidsplass. Legevakt samme dag - korsryggssmerter, ingen nevrologiske utfall.

Forhistorie: Ingen tidligere ryggplager dokumentert i journal 2018-2023.

MR lumbal 25.06.2023: Prolaps L4/L5 med nerverotpåvirkning.

Objektive funn i dag: Positiv Lasègue 40° venstre (smerter ved benløft). Svekket akillesrefleks venstre.

Vurdering: Prolaps oppstod sannsynligvis ved fallet. Årsakssammenheng vurderes som mer enn 50% sannsynlig."

Kritisk sykdom-erklæringer

Ved "kritisk sykdom"-forsikring er kravene strenge. Selskapet har definerte kriterier for hva som kvalifiserer.

Eksempel: Hjerteinfarkt

De fleste forsikringer krever at infarktet er bekreftet med:

• Typiske symptomer
• EKG-forandringer
• Troponinstigning

✅ God erklæring for hjerteinfarkt

"Akutt hjerteinfarkt i fremre hjertevegg diagnostisert 05.12.2025.

Diagnostiske kriterier oppfylt:

• Symptomer: Brystsmerter med utstråling til venstre arm, varighet over 30 min
  
• EKG: ST-elevasjon V1-V4 (typisk for akutt infarkt)
  
• Troponin T: 2500 ng/L (ref < 14) - kraftig forhøyet
  
  Behandlet med akutt utblokking (PCI) av forsnevret kranspulsåre. Diagnose: I21.0 (STEMI anteriort)."

Varig medisinsk invaliditet (VMI)

Mange personskadeforsikringer gir erstatning basert på grad av varig medisinsk invaliditet. VMI vurderes etter standardiserte tabeller.

VMI krever ofte spesialist

Fastsettelse av varig medisinsk invaliditet bør gjøres av spesialist med erfaring i skadevurdering. Som fastlege kan du dokumentere funksjonsnivå og objektive funn, men selve invaliditetsprosenten settes ofte av spesialist eller medisinsk sakkyndig.

Hva du IKKE skal gjøre

1. Ikke skriv mer enn du kan dokumentere. Spekulasjoner om årsakssammenheng uten grunnlag kan bli brukt mot pasienten.

2. Ikke kopier pasientens formuleringer. Skriv "pasienten angir..." fremfor å presentere subjektive plager som fakta.

3. Ikke uttal deg om juridiske spørsmål. Din jobb er medisinsk dokumentasjon, ikke å avgjøre erstatningskravet.

4. Ikke skriv erklæring før tilstanden er stabilisert. VMI kan først vurderes når det har gått nok tid (ofte 1-2 år).

5. Ikke ignorer tidligere journal. Forsikringsselskapet vil be om hele journalen. Dokumenter relevant forhistorie fra starten.

Tips: Med Journalhjelp kan du generere utkast til forsikringserklæring automatisk fra journalen. AI strukturerer sykdomsforløp, skiller objektive funn fra subjektive plager, og inkluderer kildehenvisninger.

Sjekkliste for forsikringserklæring

Før du signerer, sjekk at erklæringen inneholder:

• Nøyaktig dato for skade/sykdom
• Diagnose med ICD-10 kode
• Relevant forhistorie
• Beskrivelse av hendelsen/sykdomsstart
• Akutt dokumentasjon (hvis relevant)
• Behandling som er gitt
• Objektive funn ved undersøkelse
• Subjektive plager (tydelig markert som pasientrapportert)
• Vurdering av årsakssammenheng
• Prognose

Ofte stilte spørsmål om forsikringserklæringer

---

Relatert lesning

• Andre legeerklæringer: NAV legeerklæring (L40) · SPK uførepensjon · KLP uførepensjon
• Ordliste: Kronisk sykdom · Funksjonsevnevurdering
• Guider: Uføretrygd legeerklæring · Yrkesskade og meldeplikt
• Eksternt: Finans Norge - forsikring · Pasientskadeloven

---

Spar tid på forsikringserklæringer med Journalhjelp

Med Journalhjelp kan du fylle ut legeerklæring til forsikring automatisk fra journalen. AI strukturerer sykdomsforløp, behandling og funksjonsvurdering, og inkluderer kildehenvisninger. Les mer om automatisk utfylling av forsikringserklæring →