Helfo-kontroll og refusjon: Slik unngår du de vanligste takstfeilene som fastlege
Helfo fant 41,8 % feil i e-konsultasjonstakster. Lær hvilke takstfeil som koster mest, hvordan kontroll fungerer, og slik beskytter du deg mot tilbakekreving.
Yrkesskade og yrkessykdom: Meldeplikt og blankett 154B for fastleger (2026)
Komplett guide til meldeplikten ved arbeidsrelatert sykdom. Når skal du melde? Hvordan fylle ut blankett 154B? Liste over godkjente yrkessykdommer og de fire vilkårene.
Journalhjelp
25. januar 202620 min lesetid
Du har en pasient med kronisk hoste. Hun har jobbet i 15 år på et bakeri. Er dette noe du må melde?
Svaret er ja – og de fleste fastleger vet ikke det.
Arbeidsmiljøloven § 5-3 pålegger alle leger å melde sykdom de antar skyldes arbeidsforhold. Ikke bare arbeidsmedisinere. Ikke bare bedriftsleger. Alle.
Likevel er underrapporteringen massiv. Arbeidstilsynet erfarer at mange arbeidsrelaterte sykdommer aldri blir meldt. Resultatet? Pasienter mister rettigheter. Arbeidsplasser forblir farlige. Og statistikken som styrer HMS-politikken blir feil.
Denne guiden gir deg alt du trenger: Når du skal melde, hvordan du fyller ut blankett 154B, og hvilke diagnoser som faktisk kvalifiserer som yrkessykdom.
Yrkesskade vs. yrkessykdom: Hva er forskjellen?
Før vi går videre, må vi rydde opp i begrepene:
| Begrep | Definisjon | Eksempel |
|---|---|---|
| Yrkesskade | Skade som følge av arbeidsulykke (plutselig, uventet hendelse) | Fall fra stillas, kuttet seg på maskin |
| Yrkessykdom | Sykdom som skyldes skadelig påvirkning over tid i arbeidsmiljøet | Støvlunge fra gruvearbeid, eksem fra kjemikalier |
Viktig forskjell for deg som lege:
- Sykdomsmelding (blankett 154B) gir honorar på 150 kroner
- Skademelding (blankett 155) gir ikke honorar
Begge er lovpålagt å melde, men pasienten og arbeidsgiveren har også egne meldeplikter ved yrkesskade.
De fire vilkårene for yrkessykdom
For at NAV skal godkjenne en sykdom som yrkessykdom, må fire vilkår være oppfylt. Dette er viktig bakgrunn når du vurderer om du skal melde:
De fire vilkårene (folketrygdloven)
- Riktig sykdomsbilde: Sykdommen må passe med det pasienten har vært utsatt for på jobb
- Nok eksponering: Pasienten må ha vært utsatt lenge nok og sterkt nok til at det gir mening
- Riktig tid: Plagene må ha startet innen rimelig tid etter at pasienten ble utsatt
- Ingen bedre forklaring: Det finnes ikke en annen, mer sannsynlig årsak
Men husk: Du trenger ikke vurdere alle disse vilkårene før du melder. Din jobb er å melde mistanke. NAV gjør den endelige vurderingen.
Komplett liste over godkjente yrkessykdommer
Forskrift om yrkessykdommer definerer hvilke sykdommer som kan godkjennes. Her er den komplette listen, organisert etter kategori:
A. Forgiftning og kjemisk påvirkning
| Sykdom | Typisk eksponering | Yrkesgrupper |
|---|---|---|
| Løsemiddelencephalopati | Organiske løsemidler | Malere, lakkerere, renholdere |
| Perifer nevropati | Løsemidler, tungmetaller | Industriarbeidere |
| Toksisk lever-/nyreskade | Klorerte løsemidler | Kjemisk industri |
| Kreft (diverse) | Asbest, vinylklorid, formaldehyd, nikkel, trestøv | Bygg, verft, møbelindustri |
| RADS (reaktiv luftveissykdom) | Akutt høy irritanteksponering | Brannmenn, kjemikalieuhell |
B. Allergiske hud- og lungesykdommer
| Sykdom | Typisk eksponering | Yrkesgrupper |
|---|---|---|
| Kontakteksem (allergisk/irritativt) | Nikkel, krom, gummi, epoxy, våtarbeid | Frisører, helsepersonell, renholdere |
| Yrkesastma | Mel, isocyanater, dyrehår, latex | Bakere, bilmalere, veterinærer |
| Allergisk alveolitt | Muggsopp, fugleantigener | Bønder (bondelunge), fugleholdere |
C. Støvlungesykdommer
| Sykdom | Typisk eksponering | Yrkesgrupper |
|---|---|---|
| Silikose | Kvartsstøv | Gruvearbeidere, steinhoggere, sandblåsere |
| Asbestose | Asbestfibre | Verftarbeidere, rørleggere, rivningsarbeidere |
| Malignt mesoteliom | Asbest (lang latenstid, 20-40 år) | Historisk asbesteksponering |
| KOLS (arbeidsrelatert) | Støv, røyk, gasser | Sveisere, kullgruvearbeidere |
D-H. Øvrige godkjente yrkessykdommer
| Kategori | Sykdommer | Eksempler |
|---|---|---|
| D. Støyskader | Støyindusert hørselstap | Karakteristisk "dip" ved 3000-6000 Hz på audiometri |
| E. Vibrasjonsskader | Hvite fingre (Raynaud), karpaltunnel, nevropati | Bruk av vibrerende verktøy (boremaskin, motorsag) |
| F. Stråleskader | Katarakt, leukemi, hudkreft | Ioniserende stråling, UV-stråling |
| G. Trykkskader | Dykkersyke, aseptisk bennekrose | Dykkere, tunnelarbeidere (trykkluft) |
| H. Infeksjonssykdommer | Hepatitt B/C, HIV, tuberkulose, COVID-19* | Helsepersonell, laboratoriearbeidere |
*COVID-19 med alvorlige komplikasjoner kan godkjennes ved smitte i yrkessammenheng
Viktig: Disse sykdommene godkjennes IKKE som yrkessykdom
- Belastningslidelser - skulder-/nakkeplager, tennisalbue, seneproblemer fra repetitivt arbeid
- Psykiske lidelser - depresjon, angst, PTSD fra stress, mobbing eller trakassering
- Rygglidelser - selv ved tungt fysisk arbeid over mange år
Dette gjelder selv om sammenhengen med arbeidet er medisinsk klar. Forskriften dekker dem ikke.
Beslutningstre: Skal jeg melde?
Her er en praktisk veileder for å avgjøre om du skal melde:
Trinn 1: Har pasienten en sykdom som KAN være arbeidsrelatert?
Spør deg selv: Kan arbeidsmiljøet ha bidratt til denne sykdommen?
→ JA: Gå til trinn 2
→ NEI: Ingen meldeplikt
Trinn 2: Er sykdommen på yrkessykdomslisten?
Se tabellene over, eller forskriften på Lovdata.
→ JA: Du SKAL melde (blankett 154B)
→ NEI/USIKKER: Du KAN melde for statistikk
Trinn 3: Er det en skade (ulykke) eller sykdom (eksponering over tid)?
SKADE: Blankett 155 (ingen honorar)
SYKDOM: Blankett 154B (honorar 150 kr)
Tommelfingerregel: Er du i tvil, meld. Terskelen er "antar", ikke "er sikker på". Du trenger ikke ha utredet saken ferdig. Arbeidstilsynet og NAV gjør den endelige vurderingen.
Slik fyller du ut blankett 154B
Blankett 154B heter offisielt «Melding om arbeidsrelatert sykdom». Du finner den på Arbeidstilsynets nettside.
Før du begynner
- Bruk Adobe Reader eller en nettleser med full PDF-støtte
- Ikke bruk Preview på Mac – det har ikke full PDF-støtte og kan gi problemer
- Ha journalen tilgjengelig for eksponeringsdatoer og symptomstart
Spar tid på utfyllingen
Med Journalhjelp kan du trekke ut eksponeringshistorikk, symptomstart og arbeidsforhold direkte fra journalen - klar til å lime inn i blankett 154B.
Trinn-for-trinn utfylling
Del 1: Pasientopplysninger
- Fullt navn og fødselsnummer
- Adresse
- Yrke/stilling
- Arbeidsgivers navn og adresse
Del 2: Eksponering (det viktigste feltet)
Beskriv hva pasienten har vært utsatt for:
- Hva: Hvilke stoffer, forhold eller påvirkninger?
- Hvor lenge: Antall år/måneder med eksponering
- Intensitet: Daglig/ukentlig, konsentrasjon hvis kjent
- Verneutstyr: Ble det brukt? Var det tilstrekkelig?
Del 3: Diagnose og vurdering
- Diagnose: Bruk ICD-10-kode hvis mulig
- Symptomer: Hva plager pasienten?
- Symptomstart: Når begynte plagene?
- Din vurdering: Hvorfor antar du sammenheng med arbeidet?
Eksempel på god eksponeringsbeskriving
❌ For vagt
"Pasienten har jobbet som maler og fått eksem."
✅ Konkret og komplett
"Pasienten har arbeidet som industrimaler i 12 år (2012-2024). Daglig eksponering for epoksymaling og løsemidler (xylen, white spirit). Brukte hansker sporadisk, ikke alltid egnet type. Eksem på hender oppstod gradvis fra 2020, nå kronisk med fissurer."
Eksempel på god årsakssammenheng-vurdering
❌ For forsiktig
"Det kan ikke utelukkes at arbeidet har bidratt."
✅ Klar vurdering
"Sykdomsbildet (kronisk kontakteksem på hender) er typisk for langvarig epoksyeksponering. Tidsmessig sammenheng (debut etter 8 år i yrket) er forenlig med sensibilisering. Ingen privat eksponering for relevante allergener. Vurderes som sannsynlig arbeidsrelatert kontakteksem."
Hvor sender du meldingen?
| Arbeidsplass | Send til | Adresse |
|---|---|---|
| Landbasert virksomhet | Arbeidstilsynet | Pb. 4720 Torgarden, 7468 Trondheim eller via eDialog |
| Offshore / kontinentalsokkel | Havindustritilsynet | Pb. 599, 4003 Stavanger |
| Flyvende personell | Luftfartstilsynet | Pb. 243, 8001 Bodø |
Husk: Pasienten får del 3 av skjemaet. Denne kan brukes til å informere arbeidsgiver, bedriftshelsetjeneste eller forsikringsselskap.
Etter meldingen: Hva skjer videre?
Prosessen etter din melding
1
Arbeidstilsynet registrerer
Meldingen inngår i nasjonal statistikk over arbeidsrelatert sykdom. Tilsynet kan følge opp arbeidsplassen.
2
Pasienten må selv søke NAV
Din melding avbryter 1-årsfristen, men pasienten (eller arbeidsgiver) må fremsette krav til NAV for å få yrkesskaderettigheter.
3
NAV vurderer godkjenning
NAV avgjør om sykdommen oppfyller de fire vilkårene for yrkessykdom. De kan innhente tilleggsopplysninger fra deg.
4
Ved godkjenning: særrettigheter
Pasienten får rett til 250 sykepengedager (utover vanlig år), full dekning av behandling, og eventuelt menerstatning.
Tips til pasienten: Informer om at de også bør melde til arbeidsgivers forsikringsselskap. Alle arbeidsgivere er pålagt å ha yrkesskadeforsikring.
Sykmeldingen: Ikke nok alene
Et vanlig misforståelse: Mange tror at avkryssing for «mulig yrkesskade» på sykmeldingen er tilstrekkelig.
⚠️ Avkryssing på sykmeldingen er IKKE en tilstrekkelig melding
Sykmeldingsavkryssingen gir kun NAV beskjed om at yrkesskade/yrkessykdom kan være aktuelt. Den oppfyller ikke din meldeplikt etter arbeidsmiljøloven. Du må sende separat melding på blankett 154B til Arbeidstilsynet.
Når du skriver sykmelding ved mulig yrkessykdom:
- Kryss av for «Kan sykefraværet skyldes en yrkesskade/yrkessykdom?» på sykmeldingen
- Send i tillegg blankett 154B til Arbeidstilsynet
- Informer pasienten om å be arbeidsgiver melde til NAV
Ved godkjent yrkesskade/yrkessykdom får pasienten rett til 250 sykepengedager, selv om det vanlige sykepengeåret er delvis oppbrukt.
Vanlige feil og misforståelser
| Feil | Konsekvens | Riktig |
|---|---|---|
| Tror sykmeldingsavkryssing er nok | Meldeplikten oppfylles ikke | Send blankett 154B i tillegg |
| Venter til diagnosen er sikker | Forsinket melding, statistikkgap | Meld ved mistanke |
| For vag eksponeringsbeskriving | Vanskelig for NAV å vurdere | Angi stoff, varighet, intensitet |
| Glemmer å informere pasienten | Pasienten søker ikke NAV | Gi del 3 av skjemaet til pasienten |
| Sender til feil myndighet | Forsinket registrering | Sjekk tabell for riktig adresse |
Honorar og tidsbruk
150 kr
Honorar for sykdomsmelding (154B)
0 kr
Honorar for skademelding (155)
~10 min
Typisk utfyllingstid med journalen klar
For å få honorar: Skjemaet må være fullstendig utfylt. Mangelfulle skjemaer gir ikke honorar.
E-kurs for videre læring
Arbeidstilsynet tilbyr et gratis e-kurs om meldeplikt, arbeidsrelaterte sykdommer og yrkesskader. Kurset kan tas som gjest uten innlogging.
Oppsummering: Sjekkliste for meldeplikt
Før pasienten går
- ☐ Vurdert: Kan dette være arbeidsrelatert?
- ☐ Hvis ja: Fylt ut og sendt blankett 154B
- ☐ Krysset av på sykmeldingen (i tillegg til 154B)
- ☐ Gitt del 3 av skjemaet til pasienten
- ☐ Informert pasienten om å be arbeidsgiver melde til NAV
- ☐ Informert om yrkesskadeforsikring hos arbeidsgiver
Relaterte guider
- Sykmelding: Komplett guide for fastleger – Gradert vs. full, funksjonsnedsettelse
- Legeerklæring til NAV – Oversikt over NAV-skjemaer
- Legeerklæring ved arbeidsuførhet (L40) – Hvis yrkesskade fører til varig uførhet
- Dialogmøte med NAV – Oppfølging ved langvarig sykefravær
Ofte stilte spørsmål om yrkesskade og meldeplikt
Må jeg melde, eller holder det med avkryssing på sykmeldingen?
Nei, avkryssing på sykmeldingen er ikke tilstrekkelig. Du må sende egen melding på blankett 154B til Arbeidstilsynet. Sykmeldingsavkryssingen gir kun NAV beskjed om at yrkesskade kan være aktuelt, men oppfyller ikke din lovpålagte meldeplikt.
Må jeg være sikker på årsakssammenhengen før jeg melder?
Nei, mistanke er tilstrekkelig. Loven sier at legen skal melde hvis de "vet eller antar" at sykdommen skyldes arbeidsforhold. Du trenger ikke ha utredet saken ferdig eller tatt endelig stilling til årsakssammenhengen. Arbeidstilsynet og NAV gjør den videre vurderingen.
Hvilke diagnoser regnes som yrkessykdom?
Godkjente yrkessykdommer er listet i Forskrift om yrkessykdommer og inkluderer: løsemiddelskader (encephalopati), kontakteksem, yrkesastma, støvlungesykdommer (silikose, asbestose, mesoteliom), vibrasjonsskader (hvite fingre), hørselsskader fra støy, stråleskader, trykkskader (dykkersyke), og visse infeksjonssykdommer (hepatitt, tuberkulose). Belastningslidelser og psykiske lidelser godkjennes ikke.
Får jeg honorar for å melde?
Du får 150 kroner for fullstendig utfylt melding om arbeidsrelatert sykdom (blankett 154B). Melding om skade (blankett 155) gir ikke honorar. Skjemaet må være komplett utfylt for å utløse honorar.
Hvor sender jeg blankett 154B?
Det avhenger av hvor pasienten jobber: Landbasert virksomhet: Arbeidstilsynet, Pb. 4720 Torgarden, 7468 Trondheim (eller via eDialog). Offshore/kontinentalsokkel: Havindustritilsynet, Pb. 599, 4003 Stavanger. Flyvende personell: Luftfartstilsynet, Pb. 243, 8001 Bodø.
Må pasienten samtykke til at jeg melder?
Nei, meldeplikten til Arbeidstilsynet gjelder uavhengig av samtykke. Det er en lovpålagt plikt. Men hvis du vil sende kopi til NAV, må pasienten samtykke. Del 3 av skjemaet kan gis til pasienten for videreformidling til arbeidsgiver eller forsikringsselskap.
Hva er fristen for å melde yrkesskade til NAV?
Fristen er 1 år etter arbeidsulykken (for skade) eller 1 år etter at årsaken til sykdommen ble kjent (for yrkessykdom). Din melding til Arbeidstilsynet avbryter denne fristen. NAV kan i særlige tilfeller godta forsinket melding, men ikke ta det for gitt.
Skal belastningslidelser meldes?
Belastningslidelser (skulder-/nakkeplager, tennisalbue, ryggproblemer fra tungt arbeid) godkjennes ikke som yrkessykdom i Norge, selv om sammenhengen med arbeidet er medisinsk klar. Det samme gjelder psykiske lidelser fra stress eller mobbing. Du kan likevel melde dem for statistikkformål, men pasienten får ikke yrkesskaderettigheter.
Hva skjer etter at jeg har meldt?
Arbeidstilsynet registrerer meldingen for statistikk og kan følge opp arbeidsplassen ved behov. For at pasienten skal få yrkesskaderettigheter, må de selv (eller arbeidsgiver) fremsette krav til NAV. NAV vurderer så om de fire vilkårene for yrkessykdom er oppfylt. Ved godkjenning får pasienten rett til 250 sykepengedager, full dekning av behandling, og eventuelt menerstatning.
Kan Journalhjelp hjelpe med yrkesskademelding?
Ja, Journalhjelp kan hjelpe deg med å trekke ut relevant eksponeringshistorikk og symptomutvikling fra journalen, slik at du enkelt kan fylle ut blankett 154B med konkret informasjon om varighet, intensitet og tidsforløp.
Relaterte innlegg
Funksjonsevnebeskrivelse for NAV: Skrivetips og maler for fastleger
Lær å skrive gode funksjonsevnebeskrivelser for NAV. Dagshistorikk-metoden, konkrete eksempler for depresjon, rygg og angst, og sjekkliste som gir færre avslag.
KI-forordningen for fastleger: Alt du trenger å vite om den nye KI-loven (2026)
Den nye KI-loven trer i kraft august 2026. Lær hva den betyr for legekontoret, hvilke KI-verktøy som er lov, og hvordan du forbereder deg. Praktisk guide med sjekkliste.