Sykmelding ved psykisk helse: Praktisk guide for fastleger (2026)

Psykiske plager står nå bak over én av fire sykmeldinger i Norge. Siden 2018 har antall sykmeldte med psykisk diagnose økt med 28 prosent (NAV-analyse, 2025). For deg som fastlege betyr dette at du oftere må ta stilling til vanskelige spørsmål: Skal denne pasienten sykmeldes? Gradert eller full? Hvordan beskriver jeg funksjonstapet konkret nok for NAV?

Sykmelding ved psykisk helse er krevende fordi du har tre roller samtidig. Du er behandler, du er portvokter for fellesskapets midler, og du skriver et juridisk bindende dokument. To av tre fastleger forsøker å unngå sykmelding ved depresjon, viser en studie av 221 fastleger. Samtidig mener 68 prosent at sykmelding kan være en del av behandlingen.

Denne guiden gir deg konkret hjelp: riktig ICPC-kode per tilstand, når du bør velge gradert fremfor full sykmelding, hvordan du skriver funksjonsvurderinger som holder, og hva du gjør ved aktivitetskravet etter 8 uker. Alt er basert på Helsedirektoratets sykmelderveileder og oppdatert statistikk. Trenger du en bredere innføring i alle attester og erklæringer du skriver som fastlege, har vi en komplett oversikt som setter sykmeldingen i kontekst.

Psykisk sykefravær i tall

Noen tall som viser omfanget:

• 26,5 % av alt legemeldt sykefravær skyldes psykiske diagnoser (2024). Det er den høyeste andelen noen gang.
• Gjennomsnittlig varighet er rundt 70 dager for psykiske diagnoser, mot ca. 30 dager for somatiske. Det er den lengste varigheten av alle diagnosegrupper.
• Unge voksne (25-39 år) er hardest rammet. Psykisk helse står bak 34 prosent av sykefraværet i denne aldersgruppen.
• 42 % av psykisk helse-sykmeldingene er nå graderte (opp fra 32 % i 2021).

Seks diagnoser utgjør 87 prosent av alt psykisk sykefravær: P76 depresjon, P02 psykisk ubalanse, P29 utbrenthet, P74 angst, P01 nervøsitet og P03 depresjonsfølelse (NAV, 2024).

Trenden er tydelig: du vil se flere av disse pasientene, og hver sykmelding krever mer av deg enn en bruddskade med røntgensvar.

Velg riktig ICPC-2-kode

Riktig ICPC-2-kode er avgjørende. Feil kode er en vanlig årsak til avviste sykmeldinger, og symptomkoder stiller strengere krav til funksjonsvurdering.

Kode	Diagnose	Bruk når	Sykmelderveileder-anbefaling
P76	Depressiv lidelse	Diagnostiske kriterier for depresjon er oppfylt (MADRS ≥20 for moderat)	Unngå sykmelding ved mild/moderat hvis mulig. Full ved alvorlig. Revurder etter 4 uker.
P74	Angstlidelse	Generalisert angst, panikklidelse eller sosial angst med klare diagnosekriterer	Unngå full sykmelding så langt det er mulig. Gradert er foretrukket. Revurder etter 2 uker.
P02	Psykisk ubalanse, situasjonsbetinget	Sorg, samlivsbrudd, arbeidskonflikt, krisereaksjon av begrenset varighet	Unngå sykmelding om forsvarlig. Kort varighet. Vurder P76/P74 hvis ingen bedring etter 4-8 uker.
P29	Utbrenthet / psykiske symptomer	Arbeidsrelatert utmattelse, symptomdiagnose uten spesifikk lidelse	Unngå sykmelding så langt det er mulig. Kort full (maks 2 uker) for avstand. Deretter gradert.

Viktig: Symptomkoder (P01, P02, P03, P29) stiller strengere krav til funksjonsvurdering enn sykdomskoder (P74, P76). Bruker du P02 eller P29, bør du også legge en plan for videre utredning.

Når skal du bytte kode?

En pasient som først får P02 (situasjonsbetinget reaksjon), men som ikke bedres etter 4-8 uker, bør revurderes. Har tilstanden utviklet seg til en depresjon? Da er P76 riktigere. Kodebytte underveis er helt greit, men dokumenter begrunnelsen i journalen.

Gradert eller full sykmelding?

Her er den viktigste kliniske vurderingen. Helsedirektoratets sykmelderveileder gir et tydelig signal: gradert sykmelding bør være førstevalget ved psykiske plager.

Bakgrunnen er enkel. Langvarig fravær fra jobb kan forsterke unngåelsesatferd, passivisering og tap av mestringsopplevelser. Arbeid gir struktur, sosial kontakt og identitet. En systematisk gjennomgang fra FHI viser at gradert sykmelding gir raskere tilbakekomst.

Les også vår generelle sykmeldingsguide for reglene rundt avventende sykmelding og gradering, og vår komplett guide til gradert sykmelding med beregningseksempler og sjekkliste for riktig gradering.

Når velge gradert sykmelding

• Pasienten klarer noen arbeidsoppgaver, men ikke alle
• Arbeidsplassen kan tilrettelegge (skjerming fra kunder, endret arbeidstid, mulighet til å trekke seg tilbake)
• Angstlidelse der eksponering for arbeidsplassen er en del av behandlingen
• Utbrenthet der pasienten trenger å lære grensesetting i praksis
• Pasienten ønsker å opprettholde kontakt med kollegaer

Når velge full sykmelding

• Alvorlig depresjon (MADRS >34) med utmattelse, initiativløshet eller selvmordsfare
• Panikkanfall som gjør det umulig å oppholde seg på arbeidsplassen
• Akutt krisereaksjon de første dagene/ukene
• Komorbiditet (f.eks. depresjon + rusproblematikk) som krever intensiv behandling
• Arbeidsplassen er årsaken og tilrettelegging er umulig

Beslutningsstøtte per diagnose

Diagnose	Startanbefaling	Revurder etter	Rød flagg
P76 mild/moderat	Gradert eller avventende. Egenmelding kan være nok.	4 uker	Ingen bedring etter 4 uker uten behandling
P76 alvorlig	Full sykmelding. Vurder gradert når symptomene letter.	Fortløpende	Selvmordsrisiko, psykose, manglende behandlingsrespons
P74 angst	Gradert. Full kun unntaksvis.	2 uker	Pasienten unngår stadig flere situasjoner
P02 situasjonsbetinget	Unngå om forsvarlig. Kort full eller gradert.	2 uker	Ingen bedring etter 4-8 uker (vurder P76/P74)
P29 utbrenthet	Kort full (maks 2 uker), deretter gradert.	2 uker	Utvikler depressive symptomer (vurder P76)

Funksjonsvurdering: Slik beskriver du psykisk funksjonstap

Funksjonsvurderingen er det NAV bruker for å vurdere rett til sykepenger. Ved somatiske plager er den ofte rett frem: pasienten kan ikke løfte, gå eller sitte. Ved psykiske plager er det vanskeligere. Hvordan kvantifiserer du at konsentrasjonen er redusert?

Les vår komplette guide til funksjonsevnebeskrivelse for den generelle metoden. Her fokuserer vi på det som er spesifikt for psykisk helse.

Tre prinsipper for god funksjonsvurdering ved psykisk helse

1. Beskriv hva pasienten ikke klarer, ikke bare hva pasienten har. «Moderat depresjon» sier lite om funksjon. «Klarer ikke å konsentrere seg mer enn 15 minutter sammenhengende, sovner kl. 03 og våkner kl. 05, orker ikke handle mat» sier mye.

2. Bruk pasientens egne ord. Pasienter beskriver ofte funksjonstapet bedre enn medisinske termer gjør det. «Jeg sitter bare og stirrer på skjermen» er mer konkret enn «nedsatt konsentrasjon».

3. Kvantifiser når du kan. Søvntimer, antall måltider, minutter med konsentrasjon, antall sosiale situasjoner per uke. Tall gir NAV noe å forholde seg til.

Eksempler per diagnose

Diagnose	Svak formulering	God formulering
P76 Depresjon	«Nedsatt allmenntilstand og konsentrasjon.»	«Sover 3-4 timer per natt. Klarer ikke konsentrert arbeid mer enn 10-15 min. Har ikke handlet mat på 2 uker, spiser ett måltid daglig. Gråter flere ganger daglig. Klarer ikke å følge en samtale på jobb.»
P74 Angst	«Angstplager som gjør arbeid vanskelig.»	«Har panikkanfall 2-3 ganger daglig med hjertebank, svette og følelse av å miste kontroll. Unngår møter og offentlig transport. Klarer ikke å oppholde seg i åpent kontorlandskap. Forlater hjemmet kun ved nødvendighet.»
P02 Krisereaksjon	«Psykisk ubalanse etter samlivsbrudd.»	«Akutt krisereaksjon etter samlivsbrudd for 1 uke siden. Sover 2-3 timer, våkner med angst. Brutt gråt gjennom dagen. Konsentrasjon sterkt redusert, klarer ikke å lese en e-post. Forventet bedring innen 2-4 uker.»
P29 Utbrenthet	«Utmattet og stresset, trenger hvile.»	«Arbeidsrelatert utmattelse over 6 mnd. Kognitiv kapasitet tydelig redusert: glemmer avtaler, mister tråden i samtaler, bruker dobbelt tid på vanlige oppgaver. Emosjonelt labil med lav terskel for irritabilitet. Sover 9-10 timer men føler seg ikke uthvilt.»

Funksjonsområder du bør dekke

Når du vurderer psykisk funksjonstap, dekk disse områdene systematisk:

• Søvn: Innsovning, gjennomsoving, antall timer, kvalitet
• Konsentrasjon: Hvor lenge kan pasienten holde fokus? Klarer pasienten å lese, følge en samtale, gjennomføre en arbeidsoppgave?
• Initiativ og energi: Klarer pasienten daglige gjøremål som matlaging, handling, personlig hygiene?
• Sosial fungering: Isolerer pasienten seg? Klarer pasienten å møte kollegaer, være i sosiale situasjoner?
• Emosjonell regulering: Gråtanfall, irritabilitet, angstanfall, hyppighet og intensitet
• Kognisjon: Hukommelse, beslutningsevne, problemløsning

Tips: Skriv en kort «dagshistorie» der du beskriver en typisk dag for pasienten. Dette gir NAV et helhetsbilde som er vanskelig å oppnå med enkeltpunkter.

Aktivitetskravet ved 8 uker

Etter 8 uker med full sykmelding inntrer aktivitetskravet. Du må da dokumentere «tungtveiende medisinske grunner» dersom pasienten ikke kan være i noen form for aktivitet.

For psykiske lidelser kan dette være krevende å dokumentere. Her er hva som godtas:

Gyldige begrunnelser ved 8-ukerskravet

• Alvorlig symptomtrykk: Selvmordsfare, psykotiske symptomer, alvorlig depresjon der pasienten ikke klarer grunnleggende egenomsorg
• Pågående utredning: Pasienten venter på spesialistvurdering og tilstanden er uavklart
• Behandlingskrav: Pasienten er i oppstart av medikamentell behandling med bivirkninger som midlertidig forverrer funksjon
• Eksponering ikke forsvarlig ennå: Ved angst der terapeutisk eksponering ikke er påbegynt og pasienten ikke har verktøy til å håndtere situasjoner på jobb
• Arbeidsplassen kan ikke tilrettelegge: Dokumentert at arbeidsgiver ikke har mulighet til å tilby tilpassede oppgaver

Slik dokumenterer du det

Skriv konkret i sykmeldingen:

«Pasienten har alvorlig depresjon (MADRS 38). Søvn 2-3 timer per natt. Klarer ikke å forlate hjemmet uten hjelp. Oppstart SSRI for 2 uker siden, foreløpig uten effekt. Venter på time hos psykiater (4 ukers ventetid). Pasienten kan ikke delta i noen form for arbeidsrelatert aktivitet nå. Ny vurdering ved neste konsultasjon om 2 uker.»

Unngå vage formuleringer som «pasienten er for syk til å jobbe». Beskriv hva pasienten ikke klarer og hvorfor.

Se også sykefraværsoppfølging-tidslinjen for full oversikt over alle frister og milepæler.

Tilrettelegging: Hva kan du foreslå?

Helsedirektoratets sykmelderveileder understreker at du er «medisinsk premissleverandør». Det betyr at du bør gi konkrete forslag til tilrettelegging som arbeidsgiver kan vurdere.

Ved psykiske plager er tilrettelegging ofte mer effektivt enn full sykmelding. Her er konkrete forslag per situasjon:

Ved søvnproblemer:

• Senere arbeidstid (f.eks. start kl. 10 i stedet for 08)
• Kortere arbeidsdager i en periode

Ved konsentrasjonsvansker:

• Skjerming fra forstyrrelser (eget kontor, unngå åpent landskap)
• Færre samtidige oppgaver
• Kortere møter, eller fritak fra møtedeltakelse

Ved sosial angst:

• Fritak fra kundekontakt eller presentasjoner i en periode
• Mulighet til å trekke seg tilbake ved behov
• Gradvis økning av sosial eksponering

Ved utbrenthet:

• Redusert arbeidsmengde (ikke bare redusert tid)
• Tydeligere avgrensning av arbeidsoppgaver
• Fritak fra overtid og tilgjengelighet utenom arbeidstid

Skriv forslagene i feltet for tilrettelegging på sykmeldingen. Dette gir arbeidsgiver og pasient et utgangspunkt for oppfølgingsplanen.

Oppfølging: Hvor ofte og hva vurderer du?

Pasienter med psykisk helse-sykmelding trenger tettere oppfølging enn mange somatiske tilstander. En studie fra Tidsskriftet viser at pasienter som fikk regelmessig fastlegeoppfølging i 12 uker etter sykmelding for depresjon, hadde lavest sannsynlighet for nytt sykefravær de neste to årene.

Foreslått oppfølgingsplan

Uke 1-2: Første kontroll. Vurder om graderingen er riktig. Er pasienten i gang med behandling?

Uke 4: Har det skjedd bedring? Hvis P02 uten bedring: vurder om diagnosen bør endres. Hvis P76 mild/moderat uten behandling: henvisning til psykolog eller oppstart medikamenter.

Uke 8: Aktivitetskravet. Dokumenter begrunnelse hvis full sykmelding fortsetter. Vurder gradert overgang.

Uke 12: Større evaluering. Er behandlingsplanen riktig? Trenger pasienten henvisning til spesialist?

Uke 17: Dialogmøte 2 med NAV. Du bør ha et oppdatert bilde av funksjon og prognose.

Husk: oppfølging bør skje ansikt til ansikt, ikke bare via telefon eller melding. Les mer om konsultasjonsnotater og strukturert dokumentasjon av oppfølgingssamtaler.

Taushetsplikt: Hva kan du si til arbeidsgiver?

Psykisk helse-diagnoser er spesielt sensitive. Mange pasienter frykter stigma. Helsedirektoratets sykmelderveileder understreker at du bør ha «spesielt fokus på personvern og taushetsplikt» ved psykiske plager.

Hva arbeidsgiver kan se

• Sykmeldingsgrad (prosent)
• Sykmeldingsperiode (fra-til)
• Tilretteleggingsforslag (det du skriver)

Hva arbeidsgiver IKKE kan se

• Diagnosen (med mindre pasienten selv velger å dele)
• Behandlingsplan
• Journalnotater

Din rolle som veileder

Snakk med pasienten om hva som er lurt å dele. Mange arbeidsgivere tilrettelegger bedre når de forstår situasjonen. Men det er pasientens valg. Du kan hjelpe med å formulere hva pasienten kan si uten å gå i detalj:

• «Jeg har en helsetilstand som påvirker konsentrasjonen min. Legen anbefaler gradert arbeid med skjerming fra kundekontakt i 4 uker.»
• «Jeg trenger tilrettelegging på grunn av helseutfordringer. Her er legens konkrete forslag.»

Vanlige dilemmaer i praksis

«Pasienten ønsker sykmelding, men du vurderer det som uhensiktsmessig»

Dette er hverdagen for mange fastleger. Helsedirektoratets veileder er tydelig: «Ta pasienten på alvor. Vær empatisk og støttende, men utfordre eventuelle unngåelsesstrategier.»

Noen tips:

• Anerkjenn plagene. Pasientens opplevelse er reell.
• Forklar hvorfor arbeid kan hjelpe: struktur, mestring, sosial kontakt.
• Tilby alternativer: avventende sykmelding, gradert sykmelding, tilrettelegging.
• Dokumenter samtalen og din vurdering i journalen.

«Arbeidsplassen er problemet»

Når arbeidsmiljøet er årsaken til plagene, blir tilrettelegging mer komplisert. Du kan ikke fikse en dårlig leder med en sykmeldingsgrad. Vurder:

• Kort full sykmelding for avstand, deretter gradert med tydelige tilretteleggingskrav
• Kontakt med bedriftshelsetjenesten
• NAV kan koble inn arbeidslivssenteret
• Ved langvarig konflikt: er det arbeidsevne hos annen arbeidsgiver? Vurder AAP hvis situasjonen er fastlåst.

«Ung pasient med vage symptomer og krav om sykmelding»

En fastlege beskrev dette dilemmaet i Dagens Medisin: kravene kommer fra unge voksne, foreldre og terapeuter. Å si ja går fort. Å si nei tar lengre tid.

Bruk god diagnostikk. MADRS tar 10 minutter og gir deg et kvantifisert grunnlag. Spør om funksjon, ikke bare symptomer. Og husk: en sykmelding kan ha bivirkninger. For unge voksne i starten av yrkeslivet kan langvarig fravær gjøre tilbakekomst vanskeligere.

Tidstyven er å lete gjennom journalen

Ved sykmelding for psykisk helse trenger du ofte å gå tilbake i journalen for å finne tidligere episoder, behandlingshistorikk og funksjonsbeskrivelser. Journalhjelp lar deg søke i hele pasientjournalen med KI og få opp relevant historikk på sekunder, med kildehenvisning til hver journaloppføring.

Les mer om Journalchat eller se hvordan skjemautfylling kan hjelpe med NAV-skjemaer.

Sjekkliste: Sykmelding ved psykisk helse

Bruk denne sjekklisten før du sender sykmeldingen:

• Riktig ICPC-2-kode (sykdomskode P74/P76 fremfor symptomkode P01/P02/P29 når kriteriene er oppfylt)
• Gradert sykmelding er vurdert og begrunnet hvis du velger full
• Funksjonssvikt er beskrevet konkret med hverdagseksempler
• MADRS eller annen standardisert vurdering er gjennomført (ved depresjon)
• Tilretteleggingsforslag er skrevet inn
• Forventet varighet er angitt
• Plan for oppfølging og revurdering er lagt
• Personvernhensyn er ivaretatt (sensitiv info ikke i felter arbeidsgiver kan se)
• Behandlingsplan er dokumentert i journalen
• Henvisning vurdert ved behov (psykolog, psykiater, DPS)

Oppsummering

Sykmelding ved psykisk helse krever en annen tilnærming enn somatiske tilstander. Du må balansere mellom å ta pasientens plager på alvor og å beskytte mot passivisering. Gradert sykmelding er som regel bedre enn full. Konkrete funksjonsbeskrivelser er viktigere enn diagnosenavn. Og tett oppfølging de første 12 ukene gir bedre langtidsresultat.

De viktigste prinsippene:

1. Gradert først. Full sykmelding kun når pasienten virkelig ikke kan delta i noe arbeid.
2. Beskriv funksjon, ikke diagnose. NAV trenger å vite hva pasienten ikke klarer, ikke bare hva pasienten har.
3. Sett tidsramme. Forventet varighet og tidspunkt for revurdering i hver sykmelding.
4. Følg opp tett. Ansikt til ansikt, spesielt de første 12 ukene.
5. Vær konkret om tilrettelegging. Gi arbeidsgiver noe å jobbe med.

Ofte stilte spørsmål

Kan man bli sykmeldt for psykiske plager?

Ja. Psykiske plager som depresjon, angst, utbrenthet og situasjonsbetingede reaksjoner gir grunnlag for sykmelding når de medfører nedsatt funksjonsevne. Helsedirektoratets sykmelderveileder har egne anbefalinger per diagnose.

Hvor lenge kan man være sykmeldt for depresjon?

Det finnes ingen fast øvre grense. Ved mild til moderat depresjon anbefaler Helsedirektoratet å revurdere om sykmeldingsbehovet varer mer enn 4 uker. Naturlig forløp med behandling er vanligvis bedring innen 6-8 måneder. Ved alvorlig depresjon kan lengre sykmelding være nødvendig.

Skal jeg bruke gradert eller full sykmelding ved angst?

Helsedirektoratet anbefaler å unngå full sykmelding så langt det er mulig ved angstlidelser. Full sykmelding kan forsterke unngåelsesatferd. Gradert sykmelding sikrer kontakt med arbeidsplassen og støtter eksponering.

Hvordan dokumenterer jeg aktivitetskravet ved 8 uker?

Beskriv konkret hvilke funksjoner som er nedsatt og hvorfor pasienten ikke kan delta i noen form for aktivitet. Bruk målbare observasjoner: MADRS-skår, søvntimer, konkret funksjonsnivå. Dokumenter pågående behandling og forventet tidspunkt for bedring.

Må pasienten fortelle arbeidsgiver om psykisk diagnose?

Nei. Arbeidsgiver har ikke rett til å vite diagnosen. De ser sykmeldingsgrad, periode og eventuelle tilretteleggingsforslag. Det er pasientens valg om de ønsker å dele mer. Du kan hjelpe pasienten med å formulere hva de kan si uten å oppgi diagnose.

Når bør jeg henvise til psykolog eller psykiater?

Vurder henvisning når: tilstanden ikke bedres etter 4-8 uker med oppfølging i primærhelsetjenesten, pasienten har behov for psykoterapi som fastlegen ikke kan tilby, det er behov for diagnostisk avklaring, eller ved alvorlig/behandlingsresistent tilstand. Se vår guide til spesialisthenvisning.