Sykmelding ved psykiske plager: Guide for fastleger (2026)

Sykmelding ved psykiske plager bygger på de samme grunnvilkårene som annen sykmelding: sykdom må ha ført til nedsatt arbeidsevne. Diagnosen alene avgjør verken behovet, graden eller varigheten. Vurder pasientens aktuelle funksjon opp mot arbeidskravene og det som med rimelighet kan tilrettelegges.

Denne guiden bygger på Helsedirektoratets generelle råd om sykmelding ved psykiske plager, den diagnosespesifikke beslutningsstøtten og NAVs informasjon til sykmeldere.

Start med sykdomsvilkåret

Engstelse, sorg, sinne og reaksjoner på belastende livshendelser kan gi betydelig funksjonstap. De er likevel ikke automatisk sykdom i folketrygdens forstand. Vurder om reaksjonen har utviklet seg slik at sykdomsvilkåret er oppfylt, og om sykdommen gjør pasienten arbeidsufør.

Skill mellom:

• symptomene eller lidelsen og grunnlaget for diagnosen
• funksjon som faktisk er nedsatt
• kravene i pasientens arbeid
• oppgaver pasienten fortsatt kan utføre
• muligheten for tilrettelegging
• hvordan sykmelding eller aktivitet passer med behandling og oppfølging

Sykmeldingsbehovet er et resultat av denne samlede vurderingen. Det kan være forskjellig for to pasienter med samme diagnose.

Velg kode ut fra det som er dokumentert

Bruk den ICPC-2-koden som best beskriver den dokumenterte tilstanden på sykmeldingstidspunktet. Vanlige koder i dette området omfatter:

Kode	Betydning
P76	Depressiv lidelse
P74	Angstlidelse, blant annet generalisert angst og panikklidelse
P79	Fobi eller obsessiv-kompulsiv lidelse
P02	Psykisk ubalanse, situasjonsbetinget
P03	Depresjonsfølelse
P01	Følelse av angst, nervøsitet eller anspenthet
P29	Psykiske symptomer eller plager, ikke klassifisert annet sted

P74 omfatter ikke sosial eller spesifikk fobi; disse hører under P79. P01 og P03 er symptomkoder når symptomene ikke er tilskrevet en psykisk lidelse. P29 er en restkategori og skal ikke fremstilles som en egen kode for enhver arbeidsrelatert utmattelse.

Ikke bytt til en sykdomsdiagnose bare fordi et bestemt antall uker har gått eller en kartleggingsskår har passert en grense. Revurder diagnose og situasjon når forløpet avviker, og dokumenter grunnlaget for en eventuell endring.

Kilde: Direktoratet for e-helse, ICPC-2.

Vurder aktivitet, tilrettelegging og gradering

Helsedirektoratet anbefaler så langt det er mulig løsninger som opprettholder aktivitet og kontakt med arbeidsplassen. Det betyr ikke at gradert sykmelding alltid er riktig. I noen situasjoner er første mål å oppnå balanse og mestring hjemme før arbeidsaktivitet økes.

Vurder i denne rekkefølgen:

1. Kan pasienten arbeide som vanlig?
2. Kan arbeidsgiveren tilrettelegge uten sykmelding?
3. Kan avventende sykmelding brukes i arbeidsgiverperioden?
4. Kan pasienten utføre deler av arbeidet med gradert sykmelding?
5. Er full sykmelding medisinsk nødvendig nå?

En grad skal bygge på hvor mye pasienten kan arbeide i tid eller oppgaver, ikke på diagnosen eller en symptomskår. Ved full sykmelding beskriver du hvorfor tilrettelegging eller delvis arbeid ikke er mulig ut fra de medisinske forholdene.

Depressiv lidelse

Ved mild eller moderat depresjon anbefaler beslutningsstøtten å unngå sykmelding så langt det er mulig. Tilrettelegging, avventende eller gradert sykmelding kan være aktuelt. Kortvarig full sykmelding kan likevel være nødvendig ved for eksempel uttalte konsentrasjonsvansker, utmattelse eller sterke emosjonelle reaksjoner.

Ved alvorlig depresjon er full sykmelding ofte nødvendig i en periode. Vurder likevel den enkelte pasientens funksjon, arbeidskrav, risiko og oppfølging. Ved mild til moderat depresjon og behov utover fire uker anbefaler veilederen en ny vurdering av tilstand og situasjon.

Angstlidelse

Ved angst anbefaler beslutningsstøtten å unngå full sykmelding så langt det er mulig og velge gradering der det er mulig. Arbeidskontakt kan være viktig når målet er å utfordre unngåelse, men tempo og tilrettelegging må passe pasientens tilstand og behandling. Full sykmelding i en avgrenset periode kan være nødvendig når arbeidskravene overstiger det pasienten kan mestre.

Situasjonsbetinget reaksjon og psykiske symptomer

Ved P02 anbefaler veilederen å unngå sykmelding når det er forsvarlig, vurdere tilrettelegging, avventende eller gradert sykmelding og revurdere tilstand og situasjon ved behov utover to uker.

For P29 kan sykmelding være nødvendig ved alvorlige symptomer, kognitive vansker eller når arbeidet forverrer tilstanden. Veilederen nevner at full sykmelding i omkring to uker kan være nødvendig for avstand til arbeidet, men understreker at lengden må tilpasses individuelt. To uker er derfor ikke en absolutt maksimumsgrense.

Beskriv funksjon og arbeidsevne

NAV trenger opplysninger som forklarer sammenhengen mellom sykdom, funksjon og arbeidsuførhet. Bruk konkrete, innhentede opplysninger uten å finne på tall eller eksempler for pasienten.

Aktuelle områder kan være:

• oppmerksomhet, konsentrasjon, hukommelse og beslutningsevne
• tempo, utholdenhet, initiativ og evne til å fullføre oppgaver
• søvn og hvordan den faktisk påvirker arbeid på aktuelle tidspunkter
• samhandling, kundekontakt, møter eller annen sosial belastning
• følelsesregulering og reaksjon på tidspress eller avbrytelser
• egenomsorg og daglige aktiviteter når dette belyser alvorlighetsgraden
• sikkerhetskritiske arbeidsoppgaver og relevante helsekrav

Knytt opplysningene til konkrete arbeidskrav. Beskriv også hva pasienten fortsatt kan gjøre, aktuelle tilpasninger og forventet varighet på behovet så langt det kan vurderes. En MADRS-, PHQ-9- eller GAD-7-skår kan supplere vurderingen når verktøyet er brukt, men er ikke objektivt bevis på arbeidsevne.

Se guiden til funksjonsevnebeskrivelse og guiden til kartleggingsverktøy.

Aktivitetskravet ved åtte uker

Hvis pasienten ikke er i arbeid eller annen arbeidsrettet aktivitet innen åtte uker, skal NAV vurdere aktivitetskravet. Unntak kan gis av to ulike grunner:

• tungtveiende medisinske grunner hindrer arbeidsrelatert aktivitet
• arbeidsgiveren kan ikke tilrettelegge

Sykmelder skal gi utfyllende medisinske opplysninger når pasientens helsesituasjon er grunnen til fortsatt full sykmelding. Beskriv den aktuelle funksjonen, hvorfor ingen arbeidsrelatert aktivitet er mulig nå, oppfølgingen og når situasjonen skal vurderes på nytt. Ikke presenter venting på en time, en diagnose eller en skår som et automatisk unntak.

Opplysninger om at arbeidsplassen ikke kan tilrettelegge kommer fra arbeidsgiveren. Skill dette fra medisinske grunner i sykmeldingen.

Kilder: NAV om aktivitetskravet og NAVs informasjon til sykmeldere.

Gi medisinske innspill til tilrettelegging

Sykmelder kan beskrive hva pasienten kan gjøre og hva som bør unngås. Arbeidsgiver og arbeidstaker finner de konkrete løsningene. Mulige temaer, når de passer funksjonen og arbeidsplassen, er:

• endret arbeidstid eller kortere arbeidsdager
• færre samtidige oppgaver eller lavere tempo
• skjerming fra enkelte arbeidsbelastninger i en periode
• oppgaver med mindre kunde-, møte- eller sikkerhetsansvar
• gradvis opptrapping med tidspunkt for ny vurdering

Unngå å fastsette organisatoriske løsninger du ikke kjenner grunnlaget for. Bruk arbeidsgiverens oppfølgingsplan og samarbeid med bedriftshelsetjenesten eller NAV når saken tilsier det.

Ivareta taushetsplikten

Medisinske opplysninger er utelatt fra arbeidsgiverens eksemplar av sykmeldingen. Arbeidsgiveren får opplysninger som trengs for fravær og oppfølging, blant annet periode, grad og eventuelle innspill om arbeidsmuligheter og tilrettelegging.

Skriv derfor funksjons- og tilretteleggingsopplysninger som arbeidsgiveren trenger, uten diagnose, behandlingsdetaljer eller andre unødvendige helseopplysninger i felt som deles. Avklar med pasienten hva som kan formidles i dialogmøter og annet samarbeid.

Kilder: NAV om arbeidsgiverens eksemplar og Helsedirektoratet om psykiske plager og sykmelding.

Planlegg oppfølging etter behov

Oppfølgingens hyppighet og form må tilpasses symptomene, risikoen, behandlingen og sykmeldingsforløpet. Bruk korte sykmeldingsperioder når det er nødvendig for å få ny informasjon og justere tiltaket. Vurder ved hver forlengelse:

• om sykdomsvilkåret og arbeidsuførheten fortsatt er oppfylt
• endring i symptomer, funksjon og risiko
• hva pasienten kan gjøre nå
• om arbeidsplassen kan tilrettelegge annerledes
• om graden kan reduseres eller sykmeldingen avsluttes
• om behandling, kommunale tjenester, NAV eller spesialisthelsetjenesten bør involveres

Henvisning til psykisk helsevern vurderes ved moderate til alvorlige symptomer som gir nedsatt funksjon eller når pasienten trenger spesialisert utredning eller behandling. Henvisning er ikke et automatisk vilkår ved en bestemt sykmeldingslengde. Se guiden til DPS-henvisning.

Bruk dokumentert journalhistorikk

Med Journalchat kan du søke etter tidligere dokumenterte symptomer, tiltak, legemidler, skårer og funksjonsopplysninger i en opplastet journal og åpne kildene. Kontroller opplysningene mot journalen, og legg inn den aktuelle kliniske vurderingen og arbeidsevnevurderingen selv.

Sjekkliste før sykmeldingen sendes

• Sykdomsvilkåret og diagnosegrunnlaget er vurdert
• Funksjonen er knyttet til pasientens faktiske arbeidskrav
• Mulig tilrettelegging, avventende og gradert sykmelding er vurdert
• Grad og varighet er individuelt begrunnet
• Opplysninger i arbeidsgiverfelt er nødvendige og uten medisinske detaljer
• Behandling og oppfølging støtter målet for sykmeldingen
• Tidspunkt og grunnlag for ny vurdering er planlagt
• Ved fortsatt full sykmelding rundt åtte uker er aktivitetskravet håndtert

Ofte stilte spørsmål

Kan psykiske plager gi grunnlag for sykmelding?

Ja, når folketrygdens sykdomsvilkår er oppfylt og sykdommen gir arbeidsuførhet. En belastning, sorg, konflikt eller annen livshendelse er ikke alene nok; vurder om reaksjonen har utviklet seg slik at vilkåret om sykdom og nedsatt arbeidsevne er oppfylt.

Hvor lenge kan en pasient sykmeldes ved depresjon?

Det finnes ikke én varighet som passer alle. Grad, funksjon, arbeidskrav, behandling og tilrettelegging inngår i vurderingen. Ved mild til moderat depresjon anbefaler sykmelderveilederen å revurdere tilstand og situasjon dersom behovet varer utover fire uker.

Skal sykmeldingen være gradert eller full ved angst?

Vurder individuelt hva pasienten kan gjøre med tilrettelegging. Sykmelderveilederen anbefaler å unngå full sykmelding så langt det er mulig ved angst og å velge gradert sykmelding der det er mulig. Full sykmelding i en avgrenset periode kan likevel være nødvendig i enkelte situasjoner.

Hva gjelder ved aktivitetskravet etter åtte uker?

NAV vurderer aktivitetskravet når pasienten ikke er i arbeid eller annen arbeidsrettet aktivitet innen åtte uker. Unntak kan gis når tungtveiende medisinske grunner hindrer aktivitet, eller når arbeidsgiveren ikke kan tilrettelegge. Sykmelder dokumenterer de medisinske forholdene; opplysninger om manglende tilretteleggingsmulighet kommer fra arbeidsgiveren.

Kan arbeidsgiveren se diagnosen?

Medisinske opplysninger er utelatt fra arbeidsgiverens eksemplar av sykmeldingen. Arbeidsgiveren får opplysninger som trengs for fravær og oppfølging, blant annet periode, grad og eventuelle innspill om arbeidsmuligheter og tilrettelegging. Unngå medisinske detaljer i felt som deles med arbeidsgiveren.

Krever NAV en MADRS- eller PHQ-9-skår?

Det finnes ikke et generelt krav om MADRS, PHQ-9 eller en bestemt skår ved sykmelding. En relevant skår kan tas med når verktøyet er brukt, men den erstatter ikke diagnosegrunnlag, klinisk vurdering, funksjon, arbeidskrav og tilretteleggingsmuligheter.