Taushetsplikt og opplysningsplikt: guide for fastleger (2026)

Når noen ber om pasientopplysninger, må du avklare hvem som spør, hva opplysningene skal brukes til og hvilket grunnlag som åpner for delingen. Et brev fra en offentlig etat eller en signert fullmakt er ikke i seg selv svar på hvor mye som kan utleveres.

Hovedregelen og endringene fra juli 2026

Helsepersonelloven § 21 beskytter opplysninger du får i egenskap av å være helsepersonell. Fra 1. juli 2026 samler bestemmelsen taushetsplikten og forbudet mot urettmessig tilegnelse av opplysninger, tidligere omtalt som snokeforbudet i § 21 a. Arbeid på samme kontor gir ikke i seg selv adgang til en journal.

Flere bestemmelser om deling ble samtidig omorganisert. Ny § 25 samler tidligere §§ 25 og 45. § 27 regulerer bestemte former for deling uten behandlingsrelasjon, og § 29 samler pasientens reservasjonsrett. Bruk det oppdaterte rundskrivet, fremfor eldre paragrafhenvisninger.

Situasjon	Hva må avklares?
Taushetsplikt	Opplysningene skal beskyttes når det ikke finnes grunnlag for deling.
Opplysningsrett	Loven åpner for deling hvis vilkårene i det aktuelle unntaket er oppfylt.
Opplysningsplikt	Opplysninger skal gis når vilkårene for den konkrete plikten er oppfylt.

Oversikten nedenfor gjelder utvalgte situasjoner, ikke alle unntak fra taushetsplikten.

Samtykke til utlevering

Etter § 22 kan pasienten samtykke til at opplysninger deles innenfor samtykkets rammer. Avklar mottaker, formål og hvilke opplysninger som omfattes. Samtykke til helsehjelp er ikke automatisk et samtykke til enhver annen utlevering. Se § 22 med kommentarer.

Praktisk eksempel: Forsikringsselskapet ber om «alle opplysninger». Les fullmakten sammen med forespørselen. Avklar en uklar avgrensning før du sender, og vurder hvilken informasjon som er relevant og nødvendig for formålet. Ikke legg til grunn at en generell fullmakt alltid gir adgang til hele journalen.

Samarbeid og faglige drøftelser

Etter § 25 kan relevante og nødvendige opplysninger gjøres tilgjengelige for personell som skal yte eller bidra til helsehjelp til pasienten. Mottakeren må ha tjenstlig behov.

Det er samtidig for kategorisk å si at opplysninger aldri kan drøftes med helsepersonell uten behandlingsrelasjon. § 27 åpner blant annet for deling i helsefaglige arbeidsfellesskap for bestemte faglige formål. Opplysningene må være relevante og nødvendige, og navn og fødselsnummer skal så langt som mulig utelates.

For deling etter §§ 25–27 gjelder reservasjonsreglene i § 29. Opplysninger skal som utgangspunkt heller ikke deles når det er grunn til å tro at pasienten ville motsatt seg det ved forespørsel. Tungtveiende grunner kan gi unntak. Se §§ 27 og 29 i rundskrivet.

Å utelate navn er ikke nødvendigvis anonymisering etter GDPR. § 23 nr. 3 gjelder situasjoner der beskyttelsesbehovet er ivaretatt ved at individualiserende kjennetegn utelates; vurder også kombinasjoner av opplysninger som kan røpe pasienten. Se kommentaren til § 23.

Politiet ber om journal eller opplysninger

En forespørsel til bruk i etterforskning opphever ikke taushetsplikten. Avklar om det foreligger samtykke, opplysningsplikt eller annet konkret rettsgrunnlag.

Det er heller ikke riktig at en kjennelse etter straffeprosessloven § 210 alltid gir adgang til pasientjournalen. Bestemmelsen knytter utleveringspålegg til vitneplikten. Bevisforbudet i § 119 og beslagsbegrensningen i § 204 må vurderes. Se straffeprosessloven §§ 119, 204 og 210.

Ved et konkret pålegg: kontroller hjemmel og omfang, og avklar eventuelle spørsmål om bevisforbud og rettsmidler med juridisk bistand. Ikke bruk en generell nettsidetabell som grunnlag for å utlevere hele journalen.

Dette må skilles fra fareavverging. Etter § 31 skal helsepersonell varsle politi eller brannvesen når det er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom. Bare nødvendige opplysninger skal deles. Se reglene om opplysningsplikt.

Avvergingsplikten etter straffeloven § 196 gjelder bestemte lovbrudd og kan også gjelde avverging av følgene. Den forutsetter blant annet at handlingen eller følgene fortsatt kan avverges, og at de fremstår som sikre eller mest sannsynlige. Det er ikke en generell plikt til å anmelde alle tidligere lovbrudd. Se Justisdepartementets veiledning om avvergingsplikt.

NAV ber om helseopplysninger

NAV kan kreve nødvendige opplysninger med hjemmel i folketrygdloven § 21-4. Når en lovlig opplysningsplikt gjelder, er ikke pasientens samtykke et tilleggsvilkår. Kontroller formålet, opplysningene som etterspørres og fristen i bestillingen. En forespørsel betyr ikke automatisk at hele journalen skal sendes.

Ved spørsmål om legeerklæring og honorar, kontroller NAVs veiledning om lege- og spesialisterklæringer. Ulike bestillinger har ulike vilkår; ikke bruk én generell svarfrist eller honorarregel for alt.

Pårørende, arbeidsgiver og opplysninger etter dødsfall

Nærmeste pårørende har ikke automatisk tilgang til alle opplysninger om en voksen pasient. Avklar samtykke og de særskilte informasjonsrettighetene etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-3. For barn gjelder egne regler i § 3-4. Se reglene om medvirkning og informasjon.

Arbeidsgiver får ikke diagnoseopplysninger gjennom sykmeldingen. Hold beskrivelser av tilrettelegging og funksjon relevante for arbeidet. Samtykke eller særskilt lovgrunnlag kan åpne for annen deling, så «aldri del medisinsk informasjon med arbeidsgiver» er for absolutt. Ikke likestill arbeidsgivers spørsmål med et lovlig krav om journalinnsyn.

Taushetsplikten gjelder også etter dødsfall. Etter § 24 kan opplysninger gis videre når vektige grunner taler for det, med vurdering av avdødes antatte vilje, opplysningenes art og pårørendes og samfunnets interesser. Nærmeste pårørende har rett til journalinnsyn med mindre særlige grunner taler imot. En fullmakt fra dødsboet gir ikke i seg selv fri tilgang for et forsikringsselskap. Se § 24 med kommentarer.

Andre viktige opplysningsplikter

Mottaker og grunnlag	Viktig avgrensning
Barnevern, § 33	Meld uten ugrunnet opphold når lovvilkårene er oppfylt, blant annet ved grunn til å tro at barnet utsettes for mishandling eller alvorlig omsorgssvikt. Det kreves ikke sikker kunnskap, men ikke enhver bekymring oppfyller meldeplikten.
Statsforvalteren og Helsetilsynet, § 30	Plikten gjelder opplysninger som er påkrevd for det konkrete tilsynet. Det er ikke et generelt bortfall av taushetsplikt overfor myndigheten.
Statsforvalteren, helsekrav til førerkort	Vurder forventet varighet og meldeplikt etter de konkrete reglene. Informer om at kjøring ikke er tillatt så lenge helsekravene ikke er oppfylt.
Arbeidstilsynet, arbeidsmiljøloven § 5-3	Leger skal melde sykdom som de antar skyldes arbeidssituasjonen. Den samme lovbestemte meldeplikten gjelder ikke arbeidsrelaterte skader.

Se helsepersonellovens regler om opplysningsplikt, førerkortveilederens meldepliktregler og Arbeidstilsynets veiledning til leger. Arbeidstilsynet ønsker også skademeldinger, men opplyser at pasientens tillatelse da kreves. Arbeidsgivers ulykkesvarsling er en annen plikt.

Dokumentasjon og reaksjoner

Registrer hva som er delt, mottaker og grunnlag i tråd med gjeldende regler og kontorets rutiner. Etter pasientjournalloven § 22 a skal tilgjengeliggjøring dokumenteres i logg eller journal, avhengig av hvordan delingen skjer. Ikke all muntlig videreformidling krever en ny detaljert journaltekst; rundskrivet beskriver praktiske tilpasninger for blant annet visitt og morgenmøter. Se kommentaren til § 25.

Brudd på taushetsplikt eller opplysningsplikt kan føre til tilsyn og, når vilkårene er oppfylt, administrative reaksjoner eller straff. § 56 gjelder nå faglig pålegg, ikke den tidligere reaksjonen advarsel. Reaksjonen må vurderes etter den aktuelle bestemmelsen og saken. Se § 56 med kommentarer.

KI ved utarbeidelse av svar

Journalchat og skjemautfylling kan hjelpe med å finne dokumenterte opplysninger og lage utkast. Helsepersonellet må kontrollere innholdet og avgjøre hva mottakeren har grunnlag for å få. Verktøyet avgjør ikke utleveringsadgangen.

Ved tale-til-utkast, se den egne guiden om pasientinformasjon og reservasjon. Bruk av KI må også inngå i kontorets vurdering av databehandleravtale, dataflyt og personvern.

Ofte stilte spørsmål

Gir en rettskjennelse alltid politiet tilgang til pasientjournalen?

Nei. Utleveringspålegg etter straffeprosessloven § 210 må vurderes sammen med vitneplikten, bevisforbudet i § 119 og beslagsbegrensningen i § 204. Kontroller det konkrete påleggets hjemmel og omfang.

Kan opplysninger deles med helsepersonell uten behandlingsrelasjon?

Ja, det finnes avgrensede hjemler, blant annet § 27 om helsefaglige arbeidsfellesskap og hjelp til andre pasienter. Vilkårene om formål, relevans, nødvendighet og pasientens reservasjonsrett må vurderes.

Har legen samme meldeplikt for arbeidsskade og arbeidsrelatert sykdom?

Nei. Arbeidsmiljøloven § 5-3 pålegger leger å melde arbeidsrelatert sykdom. Arbeidstilsynet ønsker også meldinger om arbeidsrelaterte skader, men opplyser at slike meldinger krever pasientens tillatelse.

Kan dødsboet gi forsikringsselskapet fri tilgang til journalen?

Nei. Taushetsplikten gjelder etter dødsfall. Utlevering må ha et rettslig grunnlag, og § 24 krever en konkret vurdering. Dødsboets fullmakt er ikke alene en generell adgang til journalinnsyn.