Helfo-kontroll og refusjon: Slik unngår du de vanligste takstfeilene som fastlege
Helfo fant 41,8 % feil i e-konsultasjonstakster. Lær hvilke takstfeil som koster mest, hvordan kontroll fungerer, og slik beskytter du deg mot tilbakekreving.
Epikrise: Komplett guide for fastleger (2026)
Lær å skrive og tolke epikriser som sikrer trygg pasientoppfølging. Mal, eksempler, kvalitetskriterier og AI-verktøy for effektiv dokumentasjon.
Journalhjelp
3. februar 202616 min lesetid
Du får en ny pasient på listen. Epikrisen fra sykehuset? Tre linjer om diagnose, ingenting om medisinendringer, og planen er «følges opp av fastlege.» Hva nå?
Du er ikke alene. Studier viser at 48% av pasienter som ankommer sykehjem har ingen eller svært mangelfull epikrise. Omtrent halvparten av fastleger oppgir at de ofte kontakter sykehuset fordi epikrisen kommer for sent. Og 45% er misfornøyde med informasjonen om pasienter som trenger oppfølging.
Problemet? Det finnes ingen nasjonal standard for hva en epikrise skal inneholde. Kvaliteten varierer etter «skjønn, erfaring og tidspress.»
Denne guiden dekker både skriving og mottak av epikriser. Du får kvalitetskriterier, maler, eksempler og praktiske tips du kan bruke med én gang.
Kort oppsummert
- En epikrise skal inneholde: diagnose, behandling, medisinendringer, og konkret plan for oppfølging
- Tidskrav: 70% skal sendes innen 1 dag. I 2024 nådde somatikk 72.7%, psykisk helsevern 64.8%
- Mottakere: Henvisende lege, fastlege, og helsepersonell som trenger info for forsvarlig oppfølging
- Pasientsamtykke er ikke påkrevd, men pasienten kan motsette seg utsendelse
- Bruk dialogmelding når epikrisen er mangelfull. Det sparer deg for unødvendige telefoner
Hva er en epikrise?
Definisjon
En epikrise er et sammendrag av det viktigste fra pasientjournalen: det andre leger trenger for å følge opp pasienten trygt etter utskrivning. — Basert på § 45a Helsepersonelloven
Kort sagt: Epikrisen er broen mellom sykehuset og deg som fastlege. Uten en god epikrise famler du i blinde.
Formålet med epikrisen
Epikrisen har tre hovedformål:
- Sikre forsvarlig helsehjelp etter utskrivning
- Bidra til læring og kvalitetssikring hos henvisende lege
- Dokumentere behandlingsforløpet for fremtidig referanse
Epikrise vs andre dokumenter
| Dokument | Retning | Formål | Når brukes det? |
|---|---|---|---|
| Henvisning | Fastlege → Sykehus | Bestille vurdering/behandling | Ved behov for spesialist |
| Epikrise | Sykehus → Fastlege | Oppsummere behandling | Ved utskrivning/avslutning |
| Dialogmelding | Begge veier | Avklare spørsmål | Under pågående forløp |
Har du problemer med avviste henvisninger? Les vår guide til henvisning til spesialist.
Lovgrunnlag
Epikriser reguleres av:
- Helsepersonelloven § 45a (plikt til å sende epikrise)
- Forskrift om pasientjournal (krav til dokumentasjon)
- Elektronisk standard HIS 80226 (format for elektronisk sending)
Hvem skal motta epikrise?
Ifølge § 45a skal epikrise sendes til:
- Innleggende eller henvisende helsepersonell (den som sendte pasienten)
- Helsepersonell som trenger opplysningene for forsvarlig oppfølging
- Pasientens faste lege (fastlegen)
Samtykke og reservasjon
Viktig om samtykke
Etter § 45a er det ikke krav om samtykke før epikrisen sendes. Men pasienten kan motsette seg utsendelse til én eller flere mottakere. Spør pasienten hvem epikrisen skal sendes til, og dokumenter eventuelle reservasjoner.
Pasienten kan altså si nei til at fastlegen får epikrisen. Men reservasjonen gjelder ikke hvis det er fare for liv eller helse.
De 6 kvalitetskriteriene for en god epikrise
Så hvordan skriver du en epikrise som faktisk hjelper mottakeren? Forskere ved Diakonhjemmets sykehus utviklet 6 kvalitetskriterier for «den gode epikrise.» Her er hvordan du bruker dem i praksis:
1. Sykehistorie
Beskriv bakgrunnen for innleggelse/behandling:
- Hvorfor kom pasienten?
- Symptomer og varighet
- Relevant tidligere sykehistorie
Utilstrekkelig
«Pasienten innlagt med brystsmerter.»
Tilstrekkelig
«67 år gammel mann med kjent hypertensjon og diabetes type 2. Innlagt med trykkende brystsmerter i 2 timer, debut under fysisk aktivitet. Tidligere hjerteinfarkt 2019.»
2. Hovedfunn
Dokumenter kliniske funn og undersøkelsesresultater. Bruk faktiske verdier:
Utilstrekkelig
«Blodtrykk og hjertemarkører var forhøyet. EKG viste forandringer.»
Tilstrekkelig
«BT 145/92, puls 88 reg. Troponin T 45 ng/L (ref <14). EKG: ST-elevasjon V2-V4. Ekko: EF 45%.»
Skriv aldri bare «normal». Skriv faktiske verdier slik at fastlegen kan sammenligne ved senere kontroller. Ja, det tar noen sekunder ekstra. Men det sparer mottakeren for en telefon, og pasienten for usikkerhet.
3. Oppfølging
Dette er kriteriet som oftest svikter. En god oppfølgingsplan må være konkret:
Utilstrekkelig
«Følges opp av fastlege.»
Tilstrekkelig
«Fastlege kontrollerer BT og HbA1c om 4 uker. Henvises til hjerterehabiliteringspoliklinikk (ventetid ca 6 uker). Ved nye brystsmerter: ring 113.»
En god oppfølgingsplan svarer på: Hvem gjør hva, når, og hva gjør pasienten hvis det blir verre?
4. Legemidler
Medisinlisten er kritisk. Marker tydelig alle endringer:
| Legemiddel | Styrke | Dosering | Endring | Begrunnelse |
|---|---|---|---|---|
| Metoprolol depot | 50 mg | 1 x 2 | NY | Post-infarkt |
| Atorvastatin | 40 → 80 mg | 1 x 1 | ØKET | LDL 3.8 |
| Metformin | 500 mg | 1 x 2 | Uendret | — |
| Warfarin | — | — | SEPONERT | Erstattet av Eliquis |
| Eliquis | 5 mg | 1 x 2 | NY | Bedre compliance enn Warfarin |
5. Ortografi
Epikrisen må være lesbar og forståelig:
- Unngå forkortelser som ikke er allment kjent
- Unngå «man». Skriv hvem som gjør hva
- Bruk hele setninger
Utilstrekkelig
«Pas. beh. m/ AB pga. UVI. Ktr. om 1 u.»
Tilstrekkelig
«Pasienten ble behandlet med antibiotika (Selexid 200 mg x 3 i 5 dager) på grunn av urinveisinfeksjon. Kontroll hos fastlege om 1 uke.»
6. Konsis fremstilling
Inkluder relevant informasjon, ikke alt. Strukturer med avsnitt og overskrifter slik at fastlegen raskt finner det viktigste. De samme prinsippene gjelder for gode konsultasjonsnotater.
Epikrise du skriver
Som fastlege skriver du epikriser til:
- Kommunal omsorgstjeneste (sykehjem, hjemmesykepleie)
- Spesialisthelsetjenesten (ved avsluttet behandling du har fulgt opp)
- Forsikringsselskap (på forespørsel)
- NAV (ved behov for medisinsk dokumentasjon)
Standard mal for fastlege-epikrise
Mal: Epikrise fra fastlege
Eksempel: Epikrise til sykehjem
Scenario: 82 år gammel kvinne med demens og gjentatte fall skal overføres til sykehjem.
Utilstrekkelig epikrise
«82 år gammel kvinne med demens. Har falt flere ganger hjemme. Overflyttes til sykehjem. Medisinliste følger vedlagt.»
Tilstrekkelig epikrise
«82 år gammel kvinne med moderat Alzheimers demens (MMSE 16/30, testet januar 2026). Bor alene, ektefelle døde 2024. Tre fall siste 2 måneder, siste med hoftebrudd november 2025 (operert OUS, se epikrise).
Funksjon: Trenger påminnelse om medisiner og måltider. Klarer personlig hygiene med verbal veiledning. Går med rullator innendørs, ustø uten. Orientert for person, ikke tid/sted.
Medisinliste: Donepezil 10 mg x 1, Paracetamol 1g x 3 v.b., Laktulose 15 ml x 2 (obstipasjon).
Plan: Sykehjemslege vurderer behov for D-vitamin og kalsium (fallforebygging). Fysioterapeut vurderer gangfunksjon. Kontakt fastlege ved spørsmål.»
Eksempel: Epikrise psykisk helse
Epikriser innen psykisk helsevern har ofte lengre behandlingsforløp og krever særlig oppmerksomhet på:
- Funksjonsnivå over tid, ikke bare diagnoser (viktig også for NAV-dokumentasjon)
- Medisinendringer med begrunnelse, særlig ved psykofarmaka
- Konkret kriseplan: hva gjør pasienten ved forverring?
Eksempel: Avsluttet DPS-behandling
«45 år gammel mann med tilbakevendende depressiv lidelse (F33.1). Henvist fra fastlege januar 2025 etter tredje depressive episode på 5 år.
Forløp: 12 timer individualterapi (kognitiv terapi). God effekt. PHQ-9 redusert fra 18 til 6. Tilbake i 80% stilling.
Medisin: Sertralin økt fra 50 til 100 mg (god effekt, ingen bivirkninger). Anbefales fortsatt i minst 12 måneder.
Kriseplan: Ved tidlige tegn (søvnproblemer, tilbaketrekning): kontakt fastlege innen 1 uke. Ved suicidale tanker: kontakt legevakt eller DPS akutt-telefon.
Plan: Fastlege følger opp medisiner. Re-henvisning ved ny depressiv episode. Anbefaler lavterskel re-henvisning, da pasienten responderer godt på tidlig intervensjon.»
Epikrise du mottar
Nok om skriving. La oss snakke om den andre siden. Som fastlege er du avhengig av gode epikriser fra sykehuset. Men hva gjør du når de ikke holder mål?
Sjekkliste når du mottar epikrise
Gå gjennom disse punktene:
- Er diagnosen tydelig dokumentert?
- Står alle medisinendringer med begrunnelse?
- Er oppfølgingsplanen konkret (hvem, hva, når)?
- Mangler det informasjon du trenger?
- Stemmer medisinlisten med det pasienten faktisk bruker?
Hva gjør du med mangelfull epikrise?
1
Sjekk kjernejournal
Kanskje informasjonen finnes der, særlig medisinliste og kritisk informasjon.
2
Send dialogmelding
Still konkrete spørsmål. Dialogmeldinger er nå innført nasjonalt og reduserer telefontid.
3
Ring hvis det haster
Ved akutte uklarheter som kan skade pasienten, ring behandlende avdeling.
Når du bør kontakte sykehuset
Kontakt sykehuset ved:
- Uklar medisinering som kan skade pasienten
- Manglende informasjon om alvorlig diagnose
- Oppfølgingsplan som ikke lar seg gjennomføre i praksis
- Pasienten har fått annen informasjon enn det epikrisen sier
Dokumenter alltid i journalen
Når du mottar en epikrise, dokumenter hva du gjør med den:
«Mottatt epikrise fra OUS 03.02.2026. Medisinliste oppdatert i PasientSky. Pasient innkalt til kontroll 17.02.2026 for BT-kontroll og blodprøver.»
Dette sikrer sporbarhet og viser at oppfølgingen er ivaretatt.
Tidsfrister og statistikk
Nasjonale krav og resultater 2024
| Sektor | Krav | Resultat 2024 | Status |
|---|---|---|---|
| Somatikk | 70% innen 1 dag | 72.7% | Oppnådd |
| Psykisk helsevern voksne | 70% innen 1 dag | 64.8% | Ikke oppnådd |
| Begge sektorer | Innen 7 dager | ~89% | Stabilt |
Kilde: Helsedirektoratet kvalitetsindikatorer, 2. tertial 2024
Hva betyr forsinkelse for pasienten?
Konsekvenser av forsinket epikrise
Hvis det går lang tid før epikrisen sendes, svekkes muligheten til kontinuitet i behandlingen og sikker oppfølging. For pasienter med medisinendringer kan forsinkelse føre til feil medisinering: enten fortsetter pasienten med seponert medisin, eller så starter de ikke med ny.
AI og automatisering av epikriser
Kunstig intelligens kan hjelpe med epikriseskriving. Men hva sier myndighetene, og hva er mulighetene?
Hva sier Helsedirektoratet?
«Språkmodeller kan foreslå strukturerte notater, utkast til epikriser og standardiserte brev. Men de må brukes med tydelig menneskelig kontroll og sporbarhet.»
Hovedpunktene fra myndighetene:
- AI kan lage utkast, men lege må alltid godkjenne
- Norsk språk og terminologi er viktig for kvalitet
- Personvern må ivaretas: pasientdata må anonymiseres før AI-behandling
Norske kliniske språkmodeller
Norge har tatt et skritt fremover med NorDeClin-BERT, den første norske kliniske språkmodellen. Den er trent på norske journaltekster og forstår medisinske termer bedre enn generelle modeller.
Dette åpner for bedre AI-støtte i fremtiden. Per i dag krever alle AI-genererte epikriser grundig gjennomgang av lege.
Sliter du med å finne tid til epikriser?
Journalhjelp transkriberer konsultasjonen mens du snakker med pasienten. Du får et strukturert notat som utgangspunkt for epikrisen, uten å måtte skrive alt selv.
- Snakk naturlig. AI-en noterer i bakgrunnen
- Automatisk strukturering etter ICPC-2
- Fungerer med alle journalsystemer
Se hvordan det fungerer →
Les mer om hvordan AI-transkribering fungerer i vår guide til AI journalføring.
Vanlige feil og hvordan unngå dem
De 5 vanligste epikrisetabbene
1. «Følges opp av fastlege» uten konkret plan
«Pasienten utskrives til videre oppfølging hos fastlege.»
«Fastlege kontrollerer sårskift dag 3 og 7. Suturer fjernes dag 10. Ved tegn til infeksjon: kontakt kirurgisk poliklinikk.»
2. Manglende medisinbegrunnelse
«Medisinliste: Se utskrift fra sykehus.»
«Metoprolol 50 mg x 2 (NY, frekvenskontroll atrieflimmer). Warfarin seponert, erstattet med Eliquis 5 mg x 2 (bedre compliance).»
3. Uforståelige forkortelser
«Pas. beh. m/ AB pga. UVI. Ktr. om 1 u.»
«Pasienten ble behandlet med antibiotika (Selexid) på grunn av urinveisinfeksjon. Kontroll om 1 uke.»
4. Manglende funksjonsbeskrivelse
Særlig viktig ved overføring til kommunale tjenester:
«Pasienten har demens.»
«Moderat Alzheimers demens (MMSE 18/30). Trenger påminnelse om medisiner. Klarer personlig hygiene med tilrettelegging. Går med rullator innendørs.»
5. Epikrise som ikke matcher muntlig informasjon
Pasienten har fått én beskjed, epikrisen sier noe annet. Dette skaper forvirring og kan føre til feilbehandling. Løsning: Les gjennom epikrisen med pasienten før utskrivning.
Ofte stilte spørsmål
Hva er forskjellen på epikrise og journal?
Journalen er den løpende dokumentasjonen av all helsehjelp. Epikrisen er et sammendrag av journalen som sendes til andre behandlere ved avslutning av en behandlingsperiode.
Må jeg sende epikrise til fastlegen?
Ja, med mindre pasienten motsetter seg det. § 45a pålegger helsepersonell å sende epikrise til pasientens faste lege ved utskrivning fra institusjon og ved poliklinisk behandling.
Hvor lang tid har jeg på å sende epikrise?
Epikrisen skal ideelt følge pasienten ved utskrivning. Nasjonalt mål er at 70% skal sendes innen 1 dag. Uansett skal den sendes «innen forsvarlig tid», altså maksimalt 7 dager.
Kan pasienten lese sin egen epikrise?
Ja, pasienter har rett til innsyn i egen journal inkludert epikriser (pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1). På Helsenorge kan pasienter over 16 år se epikriser fra mange sykehus.
Hva gjør jeg hvis epikrisen er mangelfull?
Send dialogmelding til sykehuset med konkrete spørsmål. Unngå telefon med mindre det haster. Dokumenter i journalen at du har etterspurt informasjon.
Skal jeg sende epikrise ved e-konsultasjon?
Ved poliklinisk behandling (inkludert e-konsultasjon) skal det sendes epikrise hvis behandlingen avsluttes eller det er gjort vesentlige endringer. Rutinemessige kontroller krever ikke alltid epikrise.
Kan AI skrive epikriser for meg?
AI kan lage utkast til epikriser basert på journalnotater, men du må alltid gjennomgå og godkjenne innholdet. Helsedirektoratet anbefaler «tydelig menneskelig kontroll og sporbarhet.»
Hva er de viktigste elementene i en god epikrise?
De 6 kvalitetskriteriene: Sykehistorie, Hovedfunn (med verdier), Oppfølgingsplan (konkret), Legemidler (med endringer), Ortografi (lesbart), og Konsis fremstilling.
Relatert lesning
- Henvisning til spesialist: Slik unngår du avvisning
- Konsultasjonsnotater: Guide for fastleger
- Dialogmøte med NAV: Guide for fastleger
- AI journalføring: Slik fungerer det
Kilder
- Helsedirektoratet: § 45a Epikrise (rundskriv)
- Helsedirektoratet: Epikrise-standard v1.2
- Helsedirektoratet: Kvalitetsindikatorer for epikrisetid
- Tidsskriftet: Den gode epikrise (kriterier og evaluering)
- Sykepleien: Mangelfull medisinsk informasjon ved innkomst på sykehjem
- Nasjonalt senter for e-helseforskning: NorDeClin-BERT
Klar til å spare tid på dokumentasjon?
Hundrevis av norske leger bruker allerede Journalhjelp for å kutte dokumentasjonstiden. Prøv gratis i 14 dager. Ingen kortopplysninger, ingen bindingstid.
Start gratis prøveperiode →
Relaterte innlegg
Funksjonsevnebeskrivelse for NAV: Skrivetips og maler for fastleger
Lær å skrive gode funksjonsevnebeskrivelser for NAV. Dagshistorikk-metoden, konkrete eksempler for depresjon, rygg og angst, og sjekkliste som gir færre avslag.
KI-forordningen for fastleger: Alt du trenger å vite om den nye KI-loven (2026)
Den nye KI-loven trer i kraft august 2026. Lær hva den betyr for legekontoret, hvilke KI-verktøy som er lov, og hvordan du forbereder deg. Praktisk guide med sjekkliste.