Friskmelding til arbeidsformidling: guide for fastleger

Pasienten er ikke frisk nok til å gå tilbake til jobben sin. Samtidig er hun kanskje frisk nok til et annet arbeid. Da blir vanlig sykmelding fort feil spor.

Friskmelding til arbeidsformidling er ordningen for disse sakene. Den kan gi pasienten sykepenger i en kort periode mens hun søker ny jobb. Men rekkefølgen er viktig. Pasienten skal ikke bare si opp, registrere seg som arbeidssøker og håpe at NAV rydder opp etterpå.

Som fastlege skal du heller ikke avgjøre ordningen alene. Din jobb er å beskrive det medisinske grunnlaget: hvorfor pasienten ikke kan tilbake til samme arbeid, og hvorfor annet arbeid kan være mulig.

Friskmelding til arbeidsformidling: det korte svaret

Friskmelding til arbeidsformidling kan brukes når pasienten av helsemessige grunner ikke kan gjøre jobben hun hadde da hun ble sykmeldt, men kan være arbeidsfør i annet arbeid.

NAV skriver at pasienten kan få sykepenger i inntil 12 uker mens hun søker ny jobb. Ukene teller likevel med i den vanlige sykepengeperioden på inntil 52 uker. Har pasienten mindre enn 12 uker igjen med sykepenger, blir perioden kortere.

Ordningen passer særlig når tre ting er sant:

• pasienten kan ikke tilbake til nåværende arbeid av medisinske grunner
• alle realistiske muligheter for tilrettelegging hos arbeidsgiver er prøvd eller vurdert
• pasienten kan søke og starte i annet arbeid som er bedre tilpasset helsen

Det siste punktet er ofte det viktigste. Friskmelding til arbeidsformidling er ikke en skjult forlengelse av full sykmelding. Det er en overgang fra sykmeldt arbeidstaker til aktiv arbeidssøker.

Når bør fastlegen tenke på friskmelding til arbeidsformidling?

Tenk på ordningen når sykefraværssaken har låst seg i én bestemt jobb, men ikke i arbeidslivet generelt.

Typiske situasjoner:

• ryggplager hos en pasient med tungt fysisk arbeid, men mulighet for lettere arbeid
• hud- eller luftveisplager der eksponering på arbeidsplassen utløser symptomer
• psykisk belastning knyttet til bestemte arbeidskrav, men ikke all arbeidsaktivitet
• skade som gjør pasienten uegnet til gammelt yrke, men ikke til annet arbeid
• langvarig sykmelding der arbeidsgiver ikke kan tilby forsvarlig tilrettelegging

Dette krever at du skiller mellom yrkesuførhet og arbeidsuførhet. Vi har en egen guide til yrkesufør vs arbeidsufør hvis du trenger mer presis dokumentasjon før dialogen med NAV.

Yrkesuførhet betyr at pasienten ikke kan gjøre arbeidet hun hadde. Arbeidsuførhet betyr at pasienten ikke kan arbeide i det hele tatt, eller ikke i noe realistisk arbeid. Friskmelding til arbeidsformidling er mest relevant ved yrkesuførhet.

NAVs egen evaluering fra 2024 beskriver ordningen som lite brukt. I 2022 deltok 2646 sykmeldte. Evalueringen peker også på stor variasjon mellom NAV-kontor, og at tidlig identifisering og samarbeid med fastleger kan hjelpe flere riktige pasienter inn i ordningen.

Rekkefølgen må være riktig

Dette er punktet som beskytter pasienten mest.

NAV beskriver fire steg før ordningen kan brukes:

1. Pasienten, sykmelder eller NAV tar initiativ.
2. NAV avklarer at ordningen kan være aktuell.
3. Pasienten avslutter arbeidsforholdet, får nødvendig bekreftelse fra arbeidsgiver og registrerer seg som arbeidssøker.
4. NAV fatter vedtak om friskmelding til arbeidsformidling.

Poenget er ikke at fastlegen skal styre oppsigelsen. Poenget er at pasienten ikke bør gjøre irreversible valg før NAV har vurdert saken.

Skriv derfor ikke i journalen:

Svak formulering

Pasienten bør si opp og søke friskmelding til arbeidsformidling.

Skriv heller:

Bedre formulering

Pasienten vurderes medisinsk ikke å kunne returnere til nåværende arbeid med dagens arbeidskrav. Pasienten kan trolig fungere i annet arbeid med lavere fysisk belastning. Ber NAV vurdere om friskmelding til arbeidsformidling kan være aktuelt før pasienten tar stilling til videre arbeidsforhold.

Da holder du deg til din rolle. Du gir NAV et tydelig medisinsk grunnlag uten å gjøre vedtaket for dem.

Fastlegens rolle og NAVs rolle

Fastlegen vurderer sykdom og funksjon. NAV vurderer vilkår, ytelse og arbeidsrettet oppfølging.

Spørsmål	Fastlegen bør svare på	NAV bør avklare
Hvorfor kan ikke pasienten tilbake til gammel jobb?	Medisinsk årsak og funksjon	Om vilkåret er oppfylt
Er tilrettelegging prøvd?	Hva du kjenner fra pasient og oppfølgingsplan	Om arbeidsgiver har gjort nok
Kan pasienten jobbe i annet arbeid?	Medisinsk mulighet og begrensninger	Hvilken oppfølging som trengs
Kan sykepenger utbetales videre?	Ikke legens vedtak	NAVs vedtak
Skal pasienten si opp?	Ikke legens beslutning	NAV må veilede om rekkefølge

Hvis spørsmålet kommer opp i en konsultasjon, kan du gi pasienten et enkelt råd: Ta kontakt med NAV før du gjør noe med arbeidsforholdet.

Hvis du selv mener ordningen bør vurderes, kan du bruke dialogmelding til NAV eller skrive tydelig i neste sykmelding, avhengig av hvor i forløpet du er.

Hva bør du dokumentere i journalen?

NAV trenger ikke et langt resymé av hele pasienthistorien. De trenger et klart skille mellom nåværende arbeid og annet arbeid.

Bruk gjerne denne strukturen:

1. Diagnose og status: Hva er det medisinske problemet nå?
2. Arbeidskrav: Hvilke konkrete krav i nåværende jobb tåler pasienten ikke?
3. Funksjon: Hva skjer ved forsøk på disse kravene?
4. Tilrettelegging: Hva er forsøkt, og hvorfor er det ikke nok?
5. Annet arbeid: Hvilke rammer kan pasienten fungere innenfor?
6. Plan: Hva ber du NAV vurdere?

Eksempel:

Eksempel på journalgrunnlag

Pasienten har langvarige skulderplager etter skade. Nåværende arbeid som helsefagarbeider krever løft, forflytning og arbeid med arm over skulderhøyde. Dette gir smerteøkning og redusert søvn etter kort belastning. Arbeidsgiver har forsøkt lettere oppgaver og 50 prosent gradering, men arbeidskravene lar seg ikke tilpasse nok. Pasienten kan trolig fungere i arbeid uten løft, uten nattarbeid og med mulighet for pauser. Ber NAV vurdere friskmelding til arbeidsformidling.

Dette er nok til at NAV forstår retningen. Hvis NAV senere ber om bredere opplysninger, kan du svare mer utfyllende.

Hvordan bruke oppfølgingsplan og dialogmelding

Oppfølgingsplanen er ofte nøkkelen. Den viser hva arbeidsgiver har prøvd, og hva som ikke fungerer.

Se etter tre ting:

• hvilke arbeidsoppgaver pasienten faktisk har
• hvilke tiltak arbeidsgiver har forsøkt
• om tilretteleggingen er konkret eller bare ønsketenkning

En oppfølgingsplan som sier "kan tilrettelegges ved behov" hjelper lite. En plan som sier "ingen mulighet for arbeid uten tunge løft, arbeid over skulderhøyde eller nattvakt" hjelper mye.

Hvis oppfølgingsplanen mangler, bør du skrive det. Du kan også be pasienten etterlyse den. Manglende plan betyr ikke automatisk at friskmelding til arbeidsformidling er riktig, men det kan forklare hvorfor saken er uavklart.

Hvis du vil kontakte NAV utenom en ny sykmelding, bruk dialogmelding. Hold meldingen kort:

Eksempel på dialogmelding

Pasienten er fortsatt sykmeldt fra nåværende arbeid, men vurderes ikke generelt arbeidsufør. Tilrettelegging hos arbeidsgiver synes uttømt ut fra oppfølgingsplan og pasientopplysninger. Ber NAV vurdere om friskmelding til arbeidsformidling er aktuelt, og hva dere trenger av medisinsk dokumentasjon.

Når bør du ikke bruke friskmelding til arbeidsformidling?

Ordningen er nyttig, men den passer ikke i alle fastlåste sykefraværssaker.

Ikke bruk den som førstevalg når:

• pasienten fortsatt er for syk til å søke eller starte i annet arbeid
• nåværende arbeid kan tilpasses med gradert sykmelding
• hovedproblemet er arbeidskonflikt uten medisinsk arbeidsuførhet
• pasienten ikke mottar sykepenger
• NAV ikke har vurdert saken ennå
• pasienten egentlig trenger AAP eller arbeidsevnevurdering

Ved langvarig sykdom er det særlig viktig å skille mellom "kan ikke denne jobben" og "kan ikke arbeide". Den første kan peke mot friskmelding til arbeidsformidling. Den andre peker ofte mot videre sykefraværsoppfølging, AAP eller en bredere arbeidsevnevurdering.

Vanlige feil fastleger bør unngå

Feil 1: Du skriver bare at pasienten ikke kan tilbake.

NAV trenger også å vite hvorfor annet arbeid kan være mulig. Hvis du ikke skriver det, ser saken mer ut som fortsatt arbeidsuførhet.

Feil 2: Du gir råd om oppsigelse.

Pasienten må få NAV-avklaring før arbeidsforholdet avsluttes. Din rolle er medisinsk, ikke arbeidsrettslig.

Feil 3: Du blander arbeidskonflikt og sykdom.

Konflikt på arbeidsplassen kan være belastende, men ordningen krever helsemessig grunn til at pasienten ikke kan utføre arbeidet.

Feil 4: Du glemmer tilrettelegging.

Hvis tilrettelegging ikke er prøvd eller vurdert, er det vanskeligere å forklare hvorfor pasienten ikke kan tilbake til arbeidsgiver.

Feil 5: Du skriver for bredt.

Ikke lim inn hele journalhistorikken. Skriv det NAV trenger for akkurat denne vurderingen.

Når journalen er lang, start med riktig grunnlag

Ved lange sykefraværssaker er tidstyven ofte å finne hva som faktisk er prøvd. Med

Journalchat

kan du søke etter tidligere sykmeldinger, oppfølgingsplaner og funksjonsvurderinger. Med

skjemautfylling

kan du lage et utkast når NAV ber om mer dokumentasjon.

Sjekkliste før du tar det opp med NAV

Bruk denne før du sender dialogmelding eller skriver ny sykmelding:

• Er pasienten sykmeldt og mottar sykepenger?
• Er nåværende arbeid medisinsk uegnet?
• Er pasienten ellers arbeidsfør nok til å søke annet arbeid?
• Er tilrettelegging hos arbeidsgiver forsøkt eller vurdert?
• Har du lest oppfølgingsplanen hvis den finnes?
• Har du skrevet hvilke arbeidskrav pasienten ikke tåler?
• Har du beskrevet hva pasienten kan klare i annet arbeid?
• Har du bedt NAV vurdere ordningen før pasienten sier opp?
• Har pasienten forstått at NAV må fatte vedtak?

Hvis du svarer nei på flere punkter, er saken kanskje ikke klar for friskmelding til arbeidsformidling ennå.

Kilder og videre lesning

De viktigste kildene for denne guiden er:

• NAV: Friskmelding til arbeidsformidling
• Folketrygdloven § 8-5 hos Lovdata
• NAV: Kartlegging og evaluering av ordningen
• Arbeid og velferd: Friskmeldt til arbeidsformidling
• NAV: Dialogmeldinger

Ofte stilte spørsmål om friskmelding til arbeidsformidling

Kan fastlegen ta initiativ til friskmelding til arbeidsformidling?

Ja. NAV skriver at både pasienten, sykmelder og NAV kan ta initiativ. Fastlegen kan derfor ta det opp i sykmelding eller dialogmelding. NAV må likevel vurdere saken og fatte vedtak.

Må pasienten si opp jobben først?

Nei. Pasienten bør få avklart med NAV at ordningen kan brukes før arbeidsforholdet avsluttes. NAV beskriver selv at rekkefølgen er viktig for å unngå inntektstap.

Er friskmelding til arbeidsformidling det samme som gradert sykmelding?

Nei. Gradert sykmelding brukes når pasienten kan jobbe delvis, ofte hos samme arbeidsgiver. Friskmelding til arbeidsformidling brukes når pasienten ikke kan tilbake til den jobben, men kan søke annet arbeid.

Kan ordningen brukes ved psykiske plager?

Ja, hvis de medisinske vilkårene ellers er oppfylt. Det avgjørende er ikke diagnosegruppen, men om sykdom gjør nåværende arbeid uegnet samtidig som annet arbeid kan være mulig.

Hva skjer etter 12 uker?

Hvis pasienten ikke har fått ny jobb innen perioden er over, kan dagpenger eller andre NAV-ytelser være aktuelle. Dette må pasienten avklare med NAV. For fastlegen er det viktig å dokumentere medisinsk status hvis helsen endrer seg.

Bør jeg skrive L40 med en gang?

Som regel nei. Friskmelding til arbeidsformidling handler om sykepenger og overgang til arbeidssøking. L40 brukes når NAV skriftlig ber om legeerklæring ved arbeidsuførhet, ofte i andre typer saker.