Henvisning til TSB: Komplett guide for fastleger (2026)

Pasienten din har drukket stadig mer de siste to årene. AUDIT-skåren er 24. Han har begynt å drikke om morgenen. Du har prøvd motiverende samtaler, men det har ikke vært nok. Nå er det tid for å henvise til TSB.

Men hva skal stå i henvisningen? Hva gjør at den blir godkjent raskt i stedet for å bli sendt tilbake med spørsmål?

Denne guiden gir deg alt du trenger: fra screening til ferdig henvisning, med sjekkliste, ICPC-2-koder og praktiske eksempler.

Hva er TSB?

Tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) er det norske spesialisthelsetilbudet for rusmiddelavhengighet. Siden rusreformen i 2004 er rusbehandling likestilt med annen spesialisthelsetjeneste, med de samme pasientrettighetene.

TSB tilbyr fire behandlingsformer:

I tillegg tilbyr TSB avrusning (detox) og øyeblikkelig hjelp. I 2024 var 33 300 voksne i kontakt med TSB, med en gjennomsnittlig ventetid på 30 dager.

Når bør du henvise?

Ikke all rusproblematikk trenger spesialistbehandling. Her er en enkel tommelfingerregel:

Du kan håndtere i primærhelsetjenesten

• Tidlig problematisk bruk uten etablert avhengighet
• AUDIT 8-15 (menn) / 5-15 (kvinner): informasjon, råd, kort intervensjon
• Motiverende intervju (MI) som dokumentert effektiv metode
• Medikamentell behandling av alkoholavhengighet (akamprosat, naltrekson)
• Oppfølging etter spesialistbehandling
• LAR-oppfølging (med TSB-veiledning)

Henvis til TSB når

• Etablert avhengighet som krever spesialistvurdering
• Behov for institusjonell avrusning
• Blandingsmisbruk (flere rusmidler samtidig)
• Alvorlig psykisk lidelse i tillegg til rusproblemet (ROP-lidelse)
• Opioidavhengighet (for oppstart av LAR)
• Mislykket behandling i primærhelsetjenesten
• Overdoserisiko
• Graviditet med rusbruk (forkortet frist)
• Pasienten ønsker selv spesialistbehandling

Screening: AUDIT og DUDIT

To verktøy hjelper deg å kartlegge alvorlighetsgraden før du henviser:

AUDIT (alkohol)

AUDIT (Alcohol Use Disorders Identification Test) har 10 spørsmål og tar 2-3 minutter. Det er det best validerte screeningverktøyet for alkoholproblemer.

DUDIT (andre rusmidler)

DUDIT (Drug Use Disorders Identification Test) har 11 spørsmål og tar 5-10 minutter.

Inkluder AUDIT- og/eller DUDIT-skåren i henvisningen. Det gir vurderingsteamet et objektivt mål på alvorlighetsgraden. For en komplett oversikt over AUDIT, DUDIT og andre screeningverktøy med scoring og grenseverdier, se vår guide til screeningverktøy i allmennpraksis.

Hvem kan henvise?

TSB har en bredere henvisningsadgang enn de fleste spesialiteter. I tillegg til fastlegen kan disse henvise direkte:

• Sosialtjenesten/NAV
• Barnevernet
• Psykologer
• Andre spesialister
• Fengselshelsetjenesten

Når andre enn fastlegen henviser, bør de rådføre seg med deg først. Du kjenner pasientens samlede helsetilstand best.

Pasienten har også en unik rett i TSB: rett til fornyet vurdering etter henvisning fra både helsetjenesten og sosialtjenesten (pasient- og brukerrettighetsloven § 2-3).

Slik skriver du en god henvisning

En ufullstendig henvisning forsinker pasienten. Vurderingsteamet har 10 virkedager på å gi svar, men mangler de informasjon, må de etterspørre, og klokken tikker. Her er det som bør være med:

Sjekkliste for TSB-henvisning

Innledning:

• Hvorfor pasienten henvises (kort sammendrag)
• Om det søkes poliklinisk, dag- eller døgnbehandling
• Pasientens egne ønsker for behandling (gjerne skrevet av pasienten selv)

Rusmiddelbruk:

• Hvilke rusmidler, inntaksmåte, hyppighet og mengde
• Varighet av problemet og utvikling over tid
• Hva rusen fyller for pasienten (selvmedisinering, sosialt, etc.)
• Overdosehistorikk
• AUDIT- og/eller DUDIT-skåre
• Andre avhengighetsproblemer (gambling, anabole steroider)

Medisinsk og psykisk helse:

• Psykisk helse: nåværende og tidligere diagnoser
• Somatisk helse inkludert tannhelse
• Aktuell medisinliste
• Selvmords- og selvskadingsrisikovurdering (obligatorisk)
• Voldsrisikovurdering

Psykososialt:

• Familiesituasjon og boforhold
• Omsorg for barn (viktig for prioritering)
• Utdanning, arbeid, sykmelding
• Økonomi og støttenettverk
• Bosituasjon (stabil/ustabil)

Behandlingshistorikk:

• Tidligere behandling i primærhelsetjenesten (hva har du prøvd?)
• Tidligere spesialistbehandling (epikriser)
• Individuell plan (IP), koordinator, ansvarsgruppe
• Russcreening-resultater

Administrativt:

• Kontaktinfo for samarbeidsparter (inkludert NAV)
• Samtykke til informasjonsdeling
• Soningsstatus og ventende dommer
• Om førerkortvurdering er diskutert med pasienten
• Din kliniske vurdering og anbefaling

Frister og pasientrettigheter

10 virkedager

Etter at TSB mottar henvisningen, har de 10 virkedager på å:

1. Vurdere om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp
2. Informere pasienten om utfallet
3. Hvis innvilget: sette en juridisk bindende frist for behandlingsstart

Prioriterte grupper

Noen pasienter har kortere frister:

Valg av behandlingssted

Pasienten har rett til å velge mellom offentlige sykehus og private tilbydere med avtale med det regionale helseforetaket. Oversikt finnes på Helsenorge: Velg behandlingssted.

Fra 1. januar 2025 er unge under 26 år fritatt for egenandel i TSB.

LAR: Legemiddelassistert rehabilitering

LAR er medikamentell behandling av opioidavhengighet, kombinert med rehabilitering. I 2024 var 8 438 pasienter i LAR i Norge.

Henvisning til LAR

• Fastlege, psykolog eller sosialtjenesten kan henvise
• Henvisningen skal inneholde medisinsk og sosial informasjon
• LAR er gratis for pasienten (ingen egenandel)
• I større byer finnes lavterskel LAR-tilbud som ikke krenger legehenvisning

Medikamenter i LAR

Din rolle som fastlege i LAR

De fleste LAR-pasienter følges opp av fastlegen sin. LAR er organisert som et trepartssamarbeid: spesialisthelsetjenesten, sosialtjenesten og primærhelsetjenesten, med pasienten i sentrum.

Du kan få ansvar for:

• Forskrivning av LAR-medikament (etter avtale med TSB-spesialist)
• Somatisk oppfølging
• Blodprøvekontroller
• Koordinering med kommunale tjenester

Avrusning: Poliklinisk eller innleggelse?

Noen pasienter trenger avrusning (detox) før eller som del av TSB-behandlingen.

Poliklinisk avrusning er mulig når

• Pasienten kan ta medisiner, væske og ernæring peroralt
• Ingen tidligere alkoholrelaterte kramper eller delirium tremens
• Avhengighet av ett rusmiddel (ikke injeksjonsbruk)
• Ingen alvorlige somatiske eller psykiatriske tilleggsproblemer
• Stabil bosituasjon

Innleggelse kreves ved

• Risiko for alvorlige abstinenssymptomer
• Tidligere delirium tremens eller abstinensskramper
• Blandingsmisbruk eller injeksjonsbruk
• Betydelig medisinsk/psykiatrisk komorbiditet
• Graviditet
• Tidligere kompliserte abstinenser

Alkoholavrusning: Delirium tremens oppstår hos ca. 5 % av pasienter med alkoholabstinens, typisk 48-96 timer etter siste inntak. Fysisk abstinens varer normalt ikke lenger enn en uke. CIWA-Ar-skala brukes til å styre medikamentell behandling.

Benzodiazepinavrusning: Krever langsom nedtrapping, aldri brå seponering. Kompliserte tilfeller bør avrusens i institusjon.

ROP-pasienter: Dobbeltdiagnose

ROP (Rus og Psykisk lidelse) betyr samtidig rusmiddellidelse og psykisk lidelse. Rundt 5 200 personer i Norge har en ROP-lidelse. Tilstandene påvirker hverandre og må behandles samtidig.

Hvem har ansvaret?

Viktigst: Beskriv begge problemene i henvisningen, slik at vurderingsteamet kan koordinere mellom TSB og psykisk helsevern. Les mer i Helsedirektoratets ROP-retningslinje.

ICPC-2-koder for ruslidelser

Alle ruskoder ligger i kapittel P (Psykisk) i ICPC-2:

Bruk riktig kode i henvisningen. Det hjelper vurderingsteamet med prioriteringen.

Etter henvisningen

Når pasienten er henvist, er jobben din ikke over:

• Følg opp ventetiden. Hvis pasienten forverres mens de venter, kontakt TSB for å be om fremskyndet vurdering.
• Fortsett behandlingen. Ikke stopp motiverende samtaler eller medikamentell behandling mens pasienten venter.
• Koordiner med NAV. Dialogmøter kan være aktuelt hvis pasienten er sykmeldt.
• Tenk sykmelding. Mange pasienter trenger sykmelding under behandling. Gradert sykmelding kan være aktuelt for de som er i jobb.
• Vurder henvisning til spesialist for somatiske følgetilstander (leverproblemer, nevropati, etc.).

Ofte stilte spørsmål

Hvor lang er ventetiden for TSB?

Gjennomsnittlig ventetid i 2024 var 30 dager, ned fra 33 dager i 2023. Ventetiden varierer mellom regioner og behandlingstype. Gravide og unge under 23 har kortere ventetid.

Kan pasienten selv velge behandlingssted?

Ja. Pasienten har rett til å velge mellom offentlige sykehus og private tilbydere med avtale med det regionale helseforetaket. Oversikt finnes på Helsenorge: Velg behandlingssted.

Kan NAV henvise direkte til TSB uten legehenvisning?

Ja. Sosialtjenesten/NAV kan henvise direkte til TSB. Men de bør rådføre seg med fastlegen først for å sikre at medisinsk informasjon er med i henvisningen.

Hva er forskjellen mellom TSB og DPS?

TSB behandler primært rusmiddelavhengighet, mens DPS (distriktspsykiatrisk senter) behandler psykiske lidelser. Ved dobbeltdiagnose (ROP) avhenger ansvarsfordelingen av hvilken tilstand som er mest alvorlig. Se vår komplett guide til DPS-henvisninger for mer om psykisk helsevern-henvisning.

Er LAR-behandling gratis?

Ja. LAR (legemiddelassistert rehabilitering) er gratis for pasienten. Det er ingen egenandel. Fra 2025 er også unge under 26 år fritatt for egenandel i all TSB-behandling.

Når skal jeg melde bekymring om førerkort ved ruslidelse?

Helsekravene for førerkort er ikke oppfylt ved rusmiddelavhengighet. Du har meldeplikt til Statsforvalteren dersom pasienten ikke frivillig avstår fra å kjøre. Diskuter alltid førerkort med pasienten som del av henvisningsprosessen. Les mer i vår guide til helseattest for førerkort.