Depresjon

Depresjon (depressiv lidelse) er en av de vanligste psykiske lidelsene og den hyppigste psykiske årsaken til sykefravær og uførhet i Norge. Tilstanden kjennetegnes av vedvarende nedstemthet, tap av interesse og glede, energimangel og en rekke andre symptomer som påvirker daglig fungering.

I allmennpraksis brukes ICPC-2-koden P76 (Depressiv lidelse), mens spesialisthelsetjenesten bruker ICD-10 F32 (Depressiv episode) og F33 (Tilbakevendende depressiv lidelse). Alvorlighetsgrad klassifiseres som mild, moderat eller alvorlig basert på symptomantall og funksjonsnedsettelse.

Diagnostikk i allmennpraksis baseres på klinisk vurdering, gjerne supplert med kartleggingsverktøy som PHQ-9. Viktige differensialdiagnoser inkluderer hypothyreose, anemi, bipolar lidelse og sorgreaksjon. Behandling følger trappetrinnsmodellen: psykoedukasjon og aktivitetsøkning ved mild depresjon, samtaleterapi (kognitiv terapi) og/eller antidepressiva ved moderat til alvorlig depresjon.

For fastleger er depresjon en hyppig årsak til sykmelding og legeerklæringer for NAV. Dokumentasjonen bør inneholde konkret funksjonsbeskrivelse — hvordan depresjonen påvirker søvn, konsentrasjon, initiativ og sosial fungering — ikke bare diagnosen. Gradert sykmelding og tett oppfølging med plan for tilbakeføring til arbeid anbefales der det er mulig.

En 35 år gammel kontorarbeider oppsøker fastlegen med tre ukers nedstemthet, søvnproblemer og konsentrasjonsvansker. PHQ-9 skårer 16 (moderat depresjon). Fastlegen stiller diagnosen P76, starter gradert sykmelding 50 prosent, og henviser til kognitiv terapi. I sykmeldingen beskrives konkret hvordan konsentrasjonsproblemene og utmattelsen hindrer normal arbeidsfunksjon.