Medisin

Screeningverktøy i allmennpraksis

Strukturerte verktøy som kan kartlegge symptomer eller risiko og støtte klinisk vurdering i allmennpraksis.

Forklaring

Screening- og kartleggingsverktøy er strukturerte spørreskjemaer, intervjuer eller skalaer som kan brukes for en avgrenset klinisk problemstilling. De kan støtte kartlegging og oppfølging, men en skår er ikke et objektivt bevis på diagnose, behandlingseffekt, funksjon eller arbeidsevne.

Eksempler er PHQ-9 for depresjonssymptomer, GAD-7 for angstsymptomer, MADRS for vurdering av depresjonssymptomer og AUDIT for risikofylt eller skadelig alkoholbruk. PHQ-9 og GAD-7 er selvrapporteringsskjemaer. MADRS er klinikervurdert, mens MADRS-S er en egen selvrapporteringsversjon. AUDIT har ti spørsmål; AUDIT-C er en kortere variant med tre spørsmål.

Valg av verktøy avhenger av problemstilling, pasientgruppe, språk og hvordan verktøyet er validert. Bruk riktig versjon og tilhørende skåringsveiledning. Resultatet må tolkes sammen med klinisk intervju, forløp, relevante funn og funksjon. Verktøy skal ikke brukes alene for å stille en diagnose.

Når en skår er relevant i en henvisning eller erklæring, oppgis verktøy, versjon, dato, resultat og hvordan det er klinisk tolket. NAV eller spesialisthelsetjenesten har ikke et generelt krav om en bestemt skala for alle saker, og skåren avgjør ikke rett til ytelse eller prioritet til helsehjelp.

Tilgang, opphavsrett og vilkår varierer mellom verktøy og versjoner. Hent skjema og veiledning fra en autoritativ utgiver eller Helsebibliotekets samling, og kontroller vilkårene før lokal eller elektronisk distribusjon.

Viktige punkter

PHQ-9: Depresjon, 9 spørsmål, skår 0-27, selvrapportering
GAD-7: Angst, 7 spørsmål, skår 0-21, selvrapportering
MADRS og MADRS-S er ulike kliniker- og selvrapporteringsversjoner
AUDIT har 10 spørsmål; AUDIT-C er en variant med 3 spørsmål
Skårer må tolkes klinisk og fastsetter ikke diagnose eller arbeidsevne
Bruk riktig versjon, veiledning og gjeldende bruksvilkår

Eksempel fra praksis

Journalfør hvilket verktøy og hvilken versjon som er brukt, dato, resultat og den kliniske tolkningen. Beskriv symptomer og funksjon separat, og la ikke en skår alene styre diagnose, behandling, henvisning eller sykmelding.

Vanlige spørsmål

Hva er forskjellen mellom PHQ-9 og MADRS?

PHQ-9 og MADRS har ulik oppbygning og skåring. PHQ-9 er selvrapportert. MADRS er klinikervurdert, og MADRS-S er en egen selvrapporteringsversjon. Oppgi verktøy og versjon, og ikke konverter skårene direkte.

Er screeningverktøy nok til å stille diagnose?

Nei. De kan kartlegge symptomer eller risiko, men resultatet må tolkes i en klinisk vurdering med forløp, funksjon og relevante differensialdiagnoser. Helsebiblioteket presiserer for eksempel at PHQ-9 ikke er tilstrekkelig for å stille diagnose.

Hvor ofte bør screeningverktøy brukes i oppfølgingen?

Det finnes ikke ett intervall som gjelder alle verktøy og pasienter. Gjentakelse bør ha et definert formål og tilpasses problemstilling, behandling og oppfølging. Tolk endring sammen med symptomer, funksjon og klinisk vurdering.