Medisin

Screeningverktøy i allmennpraksis

Standardiserte kartleggingsinstrumenter som PHQ-9, GAD-7, MADRS og AUDIT brukt i allmennpraksis for systematisk vurdering av psykisk helse og rusbruk.

Forklaring

Screeningverktøy er standardiserte spørreskjemaer og kartleggingsinstrumenter som fastleger bruker for å identifisere, gradere og følge opp psykiske lidelser og rusbruk. De gir et objektivt og sammenlignbart mål som supplementerer klinisk vurdering, og styrker dokumentasjonen i sykmeldinger, legeerklæringer og henvisninger.

De mest brukte screeningverktøyene i norsk allmennpraksis er PHQ-9 (Patient Health Questionnaire-9) for depresjon, GAD-7 (Generalized Anxiety Disorder-7) for angst, MADRS (Montgomery-Åsberg Depression Rating Scale) for klinisk vurdering av depresjon, og AUDIT (Alcohol Use Disorders Identification Test) for alkoholbruk.

PHQ-9 og GAD-7 er selvrapporteringsskjemaer pasienten fyller ut selv på 2-3 minutter. MADRS er et klinikeradministrert intervju som legen gjennomfører og som gir en mer detaljert klinisk vurdering. AUDIT finnes som kort (AUDIT-C, 3 spørsmål) og lang versjon (10 spørsmål) for kartlegging av alkoholbruk.

Helsedirektoratet anbefaler målrettet screening fremfor universell screening. Det innebærer at verktøyene brukes ved klinisk mistanke, ved oppfølging av kjente risikofaktorer, eller i spesifikke pasientgrupper — ikke rutinemessig på alle pasienter. Systematisk bruk av screeningverktøy gjør at fastlegen kan dokumentere alvorlighetsgrad, måle behandlingsrespons over tid og gi NAV og DPS etterprøvbare skårer som understøtter medisinsk vurdering.

Alle de nevnte verktøyene er validert på norsk og fritt tilgjengelige uten lisenskrav. De kan integreres i journalsystemet for effektiv registrering og oppfølging.

Viktige punkter

PHQ-9: Depresjon — 9 spørsmål, skår 0-27, selvrapportering
GAD-7: Angst — 7 spørsmål, skår 0-21, selvrapportering
MADRS: Depresjon — klinikeradministrert intervju, skår 0-60
AUDIT: Alkoholbruk — 10 spørsmål (kort: AUDIT-C med 3 spørsmål)
Helsedirektoratet anbefaler målrettet, ikke universell screening
Styrker dokumentasjon for NAV, sykmelding og DPS-henvisninger

Eksempel fra praksis

En 42 år gammel kvinne kommer til fastlegen med søvnproblemer, tretthet og irritabilitet. Fastlegen gjennomfører PHQ-9 (skår 14, moderat depresjon) og GAD-7 (skår 12, moderat angst). Skårene dokumenteres i journalen og inkluderes i sykmeldingen. Ved kontroll etter 6 uker gjentas skjemaene: PHQ-9 har falt til 9 og GAD-7 til 7, noe som viser behandlingsrespons. Fastlegen bruker skårendringen som grunnlag for gradvis opptrapping av arbeid.

Vanlige spørsmål

Hva er forskjellen mellom PHQ-9 og MADRS?

PHQ-9 er et selvrapporteringsskjema pasienten fyller ut selv på 2-3 minutter. MADRS er et strukturert klinisk intervju som legen gjennomfører og tar 15-20 minutter. PHQ-9 egner seg best for screening og monitorering, mens MADRS gir en mer nyansert klinisk vurdering og brukes ofte før henvisning til DPS.

Er screeningverktøy nok til å stille diagnose?

Nei, screeningverktøy er ikke diagnostiske instrumenter. De identifiserer symptomer og alvorlighetsgrad, men diagnosen krever alltid klinisk vurdering. En høy PHQ-9-skår styrker mistanken om depresjon, men legen må vurdere differensialdiagnoser og klinisk kontekst.

Hvor ofte bør screeningverktøy brukes i oppfølgingen?

Ved oppstart av behandling anbefales gjentakelse etter 4-6 uker for å vurdere behandlingsrespons. Deretter ved hver kontroll. En reduksjon på ≥5 poeng på PHQ-9 eller ≥4 poeng på GAD-7 regnes som klinisk relevant bedring.