Seponering

Seponering betyr å avslutte bruken av et legemiddel. Begrepet kommer fra latin (seponere, "sette til side") og er standard medisinsk terminologi for å stoppe et medikament. I journalen skrives det typisk som "seponerer [medikament]" eller "sep. [medikament]".

Det finnes to hovedtyper seponering: brå seponering (medikamentet stoppes umiddelbart) og gradvis nedtrapping (dosen reduseres trinnvis over tid). Valget avhenger av medikamenttype. Noen legemidler, som betablokkere, kortikosteroider og antidepressiva, kan gi abstinenssymptomer eller rebound-effekter ved brå stans og krever nedtrapping.

Vanlige grunner til seponering inkluderer: bivirkninger, manglende effekt, interaksjoner med andre medisiner, at tilstanden er behandlet ferdig, eller som del av en legemiddelgjennomgang der unødvendige medisiner fjernes.

Legemiddelgjennomgang med vurdering av seponering er spesielt viktig hos eldre pasienter med polyfarmasi. Studier viser at mange eldre bruker medisiner de ikke lenger har behov for, og at seponering kan gi bedre livskvalitet og færre bivirkninger.

I EPJ-systemet dokumenteres seponering ved å avslutte medikamentet i medisinlisten med dato og årsak. Resepten i e-reseptformidleren tilbakekalles slik at pasienten ikke henter ut medisinen igjen. God dokumentasjon av årsak til seponering er viktig for fremtidige behandlere.

En 72 år gammel pasient bruker 11 faste medisiner. Ved legemiddelgjennomgang vurderer fastlegen at protonpumpehemmeren (Nexium) ble startet for 5 år siden uten tydelig indikasjon. Det planlegges gradvis seponering: halvering av dose i 4 uker, deretter annenhver dag i 2 uker, før fullstendig stans. Pasienten informeres om mulig forbigående syrebrannsymptomer.