Medisin

Dermatoskopi

Undersøkelse av hudforandringer med et forstørrelsesapparat (dermatoskop) som gjør det mulig å vurdere strukturer under hudoverflaten, viktig for tidlig oppdagelse av hudkreft.

Forklaring

Dermatoskopi er en ikke-invasiv undersøkelsesmetode der man bruker et håndholdt forstørrelsesapparat (dermatoskop) med polarisert lys eller kontaktvæske for å visualisere strukturer i epidermis, dermo-epidermal overgang og øvre dermis som ikke er synlige med det blotte øye.

For fastleger er dermatoskopi et verdifullt verktøy for å skille godartede hudforandringer (seboreisk keratose, dermatofibrom) fra potensielt maligne lesjoner (melanom, basalcellekarsinom, plateepitelkarsinom). Studier viser at trenet bruk av dermatoskop øker diagnostisk treffsikkerhet for melanom med 20–30 % sammenlignet med klinisk undersøkelse alene.

Grunnleggende dermatoskopi-algoritmer som «three-point checklist» og ABCD-regelen for dermatoskopi gjør metoden tilgjengelig for allmennleger med kort opplæring. Asymmetri i farge/struktur, blå-hvite strukturer og atypisk pigmentnettverk er alarmsignaler.

Ved henvisning for hudforandringer er dermatoskopiske funn verdifull tilleggsinformasjon. Mange fastleger fotograferer lesjoner med dermatoskop koblet til mobiltelefon og sender bildene med henvisningen, noe som effektiviserer triageringen hos hudlege.

Viktige punkter

Visualiserer strukturer under hudoverflaten med forstørrelse
Øker diagnostisk treffsikkerhet for melanom med 20–30 %
Skiller godartet fra potensielt malignt
Grunnleggende algoritmer er tilgjengelige for allmennleger
Fotografering med dermatoskop styrker henvisninger

Eksempel fra praksis

En 67 år gammel mann viser en pigmentert lesjon på ryggen som har vokst. Fastlegen undersøker med dermatoskop og finner asymmetrisk pigmentnettverk, blå-hvite strukturer og irregulær avgrensning — forenlig med melanom. Pasienten henvises på «pakkeforløp for melanom» med dermatoskopibilde vedlagt.

Vanlige spørsmål

Trenger fastlegen dermatoskop?

Det er ikke obligatorisk, men sterkt anbefalt. Enkle polariserte dermatoskoper koster 2000–5000 kr og øker diagnostisk nøyaktighet betydelig. Mange kommuner tilbyr kurs i dermatoskopi for allmennleger.

Hvilken opplæring trengs for å bruke dermatoskop?

Et grunnkurs (4–8 timer) gir tilstrekkelig basis for å bruke enkle algoritmer som «three-point checklist». Fortsatt kompetansebygging via dermoskopi-apper og kasuistikker anbefales. Det viktigste er å kjenne igjen alarmsignaler som krever henvisning.

Bør dermatoskopibilder sendes med henvisning?

Ja, det effektiviserer triagering hos hudlege. Bruk dermatoskop-adapter til mobilkamera for standardiserte bilder. Oppgi klinisk beskrivelse, lesjonens størrelse, lokalisasjon og eventuell endring over tid i tillegg til bildet.