Diabetes type 2

Diabetes mellitus type 2 er en kronisk metabolsk sykdom kjennetegnet av insulinresistens og relativt insulinunderskudd, som fører til vedvarende forhøyet blodsukker. Det er den vanligste formen for diabetes og rammer rundt 5 prosent av den norske befolkningen.

I ICPC-2 kodes diabetes type 2 som T90 (Diabetes type 2), mens ICD-10 bruker E11 (Diabetes mellitus type 2). Sykdommen utvikler seg gradvis og diagnostiseres ofte tilfeldig eller ved screening av risikogrupper. Diagnostiske kriterier er fastende glukose ≥7,0 mmol/L eller HbA1c ≥48 mmol/mol ved to anledninger.

Behandlingen er stegvis: livsstilsendringer (kosthold, fysisk aktivitet, vektreduksjon) er grunnsteinen. Metformin er førstevalg ved medikamentell behandling. SGLT2-hemmere og GLP-1-analoger har fått økt plass grunnet kardiovaskulær og renal beskyttelse. Behandlingsmålet er individuelt, vanligvis HbA1c <53 mmol/mol.

For fastleger er diabetes type 2 viktig som komorbiditet ved NAV-dokumentasjon. Diabetes alene gir sjelden sykmelding, men komplikasjoner (nevropati, retinopati, nyresvikt, diabetisk fotsår) kan gi betydelig funksjonsnedsettelse. Ved sykmelding og legeerklæring er det viktig å dokumentere diabetesrelaterte komplikasjoner og hvordan de påvirker arbeidsevnen, ikke bare diagnosen.

En 52 år gammel mann med diabetes type 2 har utviklet diabetisk nevropati med smerter og nummenhet i føttene. Han jobber som lagerarbeider og har vansker med å stå lenge. Fastlegen dokumenterer i legeerklæringen at nevropatien gir nedsatt gangfunksjon og balanse, som gjør fysisk tungt arbeid uforsvarlig. Diagnosen T90 er hoveddiagnose med L18 (nervesmerter) som bidiagnose.