Kognitiv terapi

Kognitiv terapi, også kalt kognitiv atferdsterapi (KAT/CBT), er en strukturert og evidensbasert psykoterapeutisk metode som bygger på at tanker, følelser og atferd henger sammen og gjensidig påvirker hverandre. Ved å endre uhensiktsmessige tankemønstre kan man oppnå endring i følelser og atferd.

I norsk allmennpraksis er kognitiv terapi et viktig verktøy. Mange fastleger bruker kognitive teknikker i konsultasjoner med pasienter som har lettere angst, depresjon, søvnproblemer og stressrelaterte plager. Det kreves ingen spesialistutdanning for å bruke grunnleggende kognitive teknikker, men mange fastleger tar kurs i kognitiv terapi gjennom Norsk forening for kognitiv terapi (NFKT).

Ved kronisk smerte har kognitiv terapi dokumentert effekt på smertemestring, katastrofetenking og funksjonsnivå. Terapien hjelper pasienten å identifisere og utfordre uhensiktsmessige tanker om smerte, som «ryggen min er ødelagt» eller «jeg kommer aldri til å bli bedre», og erstatte dem med mer balanserte vurderinger.

Kognitiv terapi kan gis individuelt eller i gruppe, ansikt til ansikt eller digitalt. Veiledet selvhjelp med kognitive teknikker er tilgjengelig gjennom programmer som eMeistring og Assistert selvhjelp, og kan være et godt supplement til legens oppfølging.

For sykmeldingsarbeid er kognitive teknikker nyttige for å adressere frykt-unnvikelse og passivitet som kan forlenge sykefraværet. Samtaleterapi kombinert med gradert aktivitet gir ofte bedre utfall enn sykmelding alene.

En pasient med kroniske nakkesmerter og 50% sykmelding har utviklet sterk frykt for bevegelse og tror nakken er «ustabil». Fastlegen bruker kognitive teknikker i konsultasjonen: kartlegger automatiske tanker, utfordrer katastrofetenkingen med fakta fra MR-funn, og lager en plan for gradvis økning av aktivitet. Over 8 uker bedres funksjonen betydelig og sykmeldingsgraden reduseres.