Medisin

Biopsykososial modell

Helhetlig sykdomsmodell som vektlegger samspillet mellom biologiske, psykologiske og sosiale faktorer i forståelsen av helse og sykdom.

Forklaring

Den biopsykososiale modellen ble introdusert av psykiater George Engel i 1977 som et alternativ til den tradisjonelle biomedisinske modellen. Modellen beskriver helse og sykdom som et resultat av samspill mellom biologiske, psykologiske og sosiale faktorer — ikke bare biologisk sykdom alene.

Biologiske faktorer inkluderer genetikk, fysiologi, anatomi og biokjemi. Psykologiske faktorer omfatter tanker, følelser, atferd, mestringsstrategier og psykisk helse. Sosiale faktorer innebærer familie, arbeid, økonomi, sosial støtte, kulturelle normer og samfunnsstruktur.

I norsk allmennpraksis er den biopsykososiale modellen sentral for forståelsen av mange vanlige tilstander. Muskel- og skjelettplager, kronisk smerte, utmattelse og psykosomatiske tilstander kan sjelden forstås eller behandles effektivt med et rent biomedisinsk perspektiv.

For sykmeldingsarbeid er modellen spesielt relevant. Arbeidsevne påvirkes ikke bare av medisinsk diagnose, men også av psykologiske faktorer som mestringstro og katastrofetenking, og sosiale faktorer som arbeidsforhold og støtte fra leder og kolleger. En god funksjonsvurdering i sykmeldingen bør derfor inkludere alle tre dimensjoner.

Den biopsykososiale modellen innebærer ikke at sykdom er «psykisk» eller innbilt. Den anerkjenner at biologisk sykdom er reell, men at opplevelse, funksjon og prognose påvirkes av hele menneskets livssituasjon.

Viktige punkter

Samspill mellom biologi, psykologi og sosiale faktorer
Alternativ til ren biomedisinsk tenkning
Sentral i forståelsen av kronisk smerte og muskelskjelettplager
Viktig for helhetlig funksjonsvurdering i sykmeldingsarbeid
Betyr ikke at sykdom er «psykisk» — anerkjenner biologisk sykdom
Grunnlag for tverrfaglig tilnærming

Eksempel fra praksis

En pasient med kroniske ryggsmerter har moderate funn på MR. Biologisk er det degenerative forandringer. Psykologisk har pasienten stor frykt for at ryggen er «ødelagt» og unngår all fysisk aktivitet. Sosialt er det konflikter på arbeidsplassen. Fastlegen bruker biopsykososial tilnærming: forklarer at MR-funn er vanlige og ikke farlige (adresserer katastrofetenking), anbefaler gradert aktivitet, og tar opp arbeidssituasjonen i oppfølgingsplan.

Vanlige spørsmål

Er den biopsykososiale modellen vitenskapelig dokumentert?

Ja, det er solid forskning som viser at psykologiske og sosiale faktorer påvirker sykdomsforløp, behandlingsrespons og funksjonsnivå. Modellen er anbefalt i nasjonale retningslinjer for blant annet korsryggsmerter og depresjon.

Betyr modellen at smerter er «i hodet»?

Nei. Modellen anerkjenner biologisk sykdom fullt ut, men viser at opplevelse og funksjon også påvirkes av tanker, følelser og sosial kontekst. Alle smerter er reelle — de moduleres bare av flere faktorer enn vevsskade alene.

Hvordan bruker fastlegen modellen i praksis?

Ved å kartlegge ikke bare symptomer og funn, men også pasientens tanker om tilstanden, mestringsstrategier, arbeidssituasjon og sosial støtte. Dette gir grunnlag for en mer helhetlig behandlingsplan.