Demens

Demens er en fellesbetegnelse for flere hjernesykdommer som fører til gradvis tap av kognitive funksjoner som hukommelse, orientering, språk, dømmekraft og evne til å utføre daglige gjøremål. Tilstanden er kronisk og oftest progredierende.

Alzheimers sykdom er den vanligste formen og utgjør rundt 60 prosent av alle tilfeller. Andre vanlige former er vaskulær demens (15-20 prosent), Lewy body-demens (ca. 10 prosent) og frontotemporal demens (5-10 prosent). Blandingsformer er vanlige, særlig hos eldre.

I Norge lever over 100 000 personer med demens, og tallet forventes å dobles innen 2050 som følge av en aldrende befolkning. Rundt 29 000 nye tilfeller diagnostiseres hvert år. Sykdommen er betydelig underdiagnostisert, og mange pasienter får aldri en formell utredning.

Fastlegen har en sentral rolle i basal demensutredning, som inkluderer anamnese, kognitive tester (MMSE-NR3 og klokketest), blodprøver for å utelukke reversible årsaker, bildediagnostikk og funksjonsvurdering. Diagnosen kan stilles av fastlegen gjennom basal utredning. Spesialist trengs for oppstart av legemiddelbehandling og ved uklare tilfeller.

Pasienter med demens har ofte rett på NAV-ytelser som hjelpestønad, uføretrygd og TT-kort. Førerkort og meldeplikt til Statsforvalteren er en viktig del av oppfølgingen.

En 74 år gammel mann kommer til fastlegen etter at kona har merket økende glemsomhet det siste året. Han glemmer avtaler, spør om det samme flere ganger, og har sluttet å handle alene. Fastlegen gjennomfører basal demensutredning med MMSE-NR3 (skåre 21/30), klokketest (skåre 2/5) og blodprøver (normale). MR viser hippocampusatrofi. Diagnosen mild Alzheimers demens stilles, og pasienten henvises til hukommelsesklinikk for oppstart av kolinesterasehemmer.