Grunnstønad og hjelpestønad: Komplett guide for fastleger (2026)

Kort svar

Grunnstønad dekker varige ekstrautgifter ved sykdom eller funksjonsnedsettelse. Hjelpestønad dekker privat pleie og tilsyn. I 2026 er grunnstønad sats 1 752 kr per måned, mens hjelpestønad sats 1 er 1 346 kr per måned.

Kilder: NAV grunnstønad og NAV hjelpestønad

NAV ringer. De trenger legeerklæring for en pasient som har søkt grunnstønad. Du åpner journalen og ser diagnosen "cøliaki". Hva skriver du? Trenger du skrive noe i det hele tatt?

Eller: Foreldre kommer med et barn med ADHD. De har hørt at de kan få støtte til klesslitasje. Stemmer det? Hva må du dokumentere?

Grunnstønad og hjelpestønad er to ordninger mange fastleger blander sammen. De dekker ulike ting, har ulike krav, og krever ulik dokumentasjon. Men begge ender ofte på ditt skrivebord.

Denne guiden gir deg alt du trenger: satser, diagnosekrav, eksempler på gode formuleringer, og konkrete maler du kan bruke.

Grunnstønad og hjelpestønad er to av mange erklæringstyper som havner hos fastlegen. For en samlet oversikt over alle attester og erklæringer, se vår hovedguide for fastleger.

I denne guiden:

• Grunnstønad vs. hjelpestønad: Hva er forskjellen?
• Satser 2024-2026
• Grunnstønad: Kategori for kategori
• Hjelpestønad: Barn vs. voksne
• Når fastlege vs. spesialist må skrive
• Eksempler på gode formuleringer
• Vanlige avslagsgrunner
• Ofte stilte spørsmål

---

Grunnstønad vs. hjelpestønad: Hva er forskjellen?

Disse to stønadene forveksles ofte, men de dekker helt ulike behov.

Grunnstønad

Dekker ekstrautgifter på grunn av varig sykdom:

• Fordyret kosthold (diett)
• Slitasje på klær og sengetøy
• Transport/drift av bil
• Drift av tekniske hjelpemidler
• Førerhund/servicehund

Hjelpestønad

Dekker privat tilsyn og pleie på grunn av varig sykdom:

• Hjelp til personlige gjøremål
• Tilsyn pga. fare for skade
• Stimulering og trening
• Må utføres av privatpersoner
• Barn kan få forhøyet sats

Viktig: En pasient kan kvalifisere for begge. Et barn med cerebral parese kan få grunnstønad til klesslitasje og hjelpestønad til tilsyn. Søknadene behandles separat.

---

Satser 2024-2026 (uendret)

Satsene fastsettes av Stortinget og har vært uendret siden 2024. For offisielle satser, se NAV.no og Lovdata rundskriv ftrl kap 6.

Grunnstønad: 6 satser

Sats	Per måned	Per år	Typisk bruk
Sats 1	752 kr	9.024 kr	ADHD klesslitasje, lav diett
Sats 2	1.146 kr	13.752 kr	Cøliaki 5-30 år
Sats 3	1.502 kr	18.024 kr	Moderat transport
Sats 4	2.212 kr	26.544 kr	Cøliaki (standard)
Sats 5	2.997 kr	35.964 kr	Høy transport/klesslitasje
Sats 6	3.744 kr	44.928 kr	Førerhund, høye utgifter

Hjelpestønad: 4 satser

Sats	Per måned	Per år	Hvem
Sats 1 (ordinær)	1.346 kr	16.152 kr	Alle aldre
Sats 2 (2x)	2.692 kr	32.304 kr	Kun barn <18
Sats 3 (4x)	5.384 kr	64.608 kr	Kun barn <18
Sats 4 (6x)	8.076 kr	96.912 kr	Kun barn <18

Viktig om hjelpestønad

Forhøyet hjelpestønad (sats 2-4) gjelder kun barn under 18 år. Når barnet fyller 18, går stønaden automatisk ned til sats 1. Dette kan være en stor økonomisk endring for familier.

---

Grunnstønad: Kategori for kategori

NAV innvilger grunnstønad for fem hovedkategorier av ekstrautgifter. Her er hva du må dokumentere for hver.

1. Fordyret kosthold (diett)

Dette er den vanligste kategorien. Pasienten har en diagnose som krever spesialkost som er dyrere enn vanlig mat.

Absolutt krav: Spesialistdiagnose

For alle saker om fordyret kosthold må diagnosen være fastsatt av relevant spesialist. Fastlege kan skrive legeerklæringen, men det må fremgå hvor og når diagnosen ble stilt. Se

NAVs rundskriv § 6-3

for detaljer.

Diagnoser med fastsatt sats (ingen dokumentasjon av utgifter nødvendig):

Diagnose	Sats	Merknad
Cøliaki	Sats 4	Sats 2 for alder 5-30 år
Cystisk fibrose	Sats 4	-
Hveteallergi	Sats 4	Må ha spesialistdiagnose
Dermatitis herpetiformis	Sats 4	-

Diagnoser som vurderes individuelt:

• Matvareallergi (krever allergologisk utredning)
• Laktoseintoleranse (genetisk, ikke sekundær)
• Inflammatorisk tarmsykdom (IBD)
• Fenylketonuri (PKU)

Hva du skriver for cøliaki

For cøliaki er erklæringen enkel: Bekreft diagnosen og hvor den er stilt. NAV innvilger automatisk sats 4 uten at du må dokumentere ekstrautgifter.

Eksempel: "Cøliaki diagnostisert ved gastroskopi med duodenalbiopsi ved [sykehus] [dato]. Diagnosen er varig og krever livslangt glutenfritt kosthold."

2. Slitasje på klær og sengetøy

Gjelder pasienter som på grunn av sykdom sliter ut klær, sko eller sengetøy raskere enn normalt.

Diagnoser med forenklet dokumentasjon:

ADHD med hyperaktivitet (barn under 18)

Fra 2019 gir hyperkinetiske forstyrrelser automatisk rett til sats 1 for klesslitasje. Ingen dokumentasjon av utgifter nødvendig, men:

• Diagnosen må være bekreftet

• Erklæringen må beskrive hyperaktiv atferd som forklarer slitasjen

• Fra 2023 gjelder dette kun barn under 18 år

Diagnoser som vurderes individuelt:

• Psoriasis, eksem, iktyose (hyppig vask)
• Inkontinens (sengetøy)
• Spastisitet, ufrivillige bevegelser
• Protesebruk

For disse må pasienten dokumentere ekstrautgifter med kvitteringer over minst 3 måneder.

3. Transport og drift av bil

Gjelder pasienter som ikke kan bruke kollektivtransport og derfor har ekstrautgifter til egen transport.

Aldersgrense: 70 år

For grunnstønad til transport må vilkårene være oppfylt før pasienten fyller 70 år. Pasienter som først får transportbehov etter 70 kan ikke få grunnstønad til dette formålet.

Hva du må dokumentere:

1. Medisinsk tilstand og varighet
2. Funksjonsnivå og forflytningsevne
3. Hvorfor pasienten ikke kan bruke kollektivtransport
4. At ekstrautgiftene er nødvendige på grunn av tilstanden

NB: Grunnstønad dekker ikke kjøp av bil, kun drift (bensin, forsikring, vedlikehold). For kjøp av bil, spesialtilpasset kassebil eller spesialutstyr, se vår guide til bilstønad legeerklæring.

4. Drift av tekniske hjelpemidler

Gjelder ekstrautgifter til strøm, batterier og vedlikehold av hjelpemidler.

Eksempler:

• Strømutgifter til elektrisk rullestol, seng, heis
• Batterier til høreapparat
• Vedlikehold av proteser

Dette er ofte små beløp. NAV vurderer om utgiftene overstiger minstesatsen (752 kr/mnd).

Dette gjelder drift og vedlikehold, ikke selve søknaden om hjelpemiddelet. Se vår guide til legeerklæring for NAV hjelpemidler hvis spørsmålet er om fastlegen skal dokumentere behovet for et hjelpemiddel.

5. Førerhund og servicehund

Gjelder utgifter til hold av godkjent førerhund eller servicehund.

Krav:

• Hunden må være godkjent av NAV Hjelpemiddelsentral
• Dekker fôr, veterinær, forsikring

---

Hjelpestønad: Barn vs. voksne

Hjelpestønad kompenserer for privat tilsyn og pleie som pasienten trenger på grunn av varig sykdom. Se NAV.no for offisiell informasjon.

Grunnvilkår

For å få hjelpestønad må pasienten:

• Ha behov for tilsyn eller pleie på grunn av medisinsk tilstand
• Behovet må være varig (minst 2-3 år)
• Hjelpen må utføres av privatpersoner (ikke offentlige tjenester)
• Utgiftene må minst tilsvare sats 1 (ca. 2-2,5 timer hjelp per uke)

Hjelpestønad for voksne (18+)

Voksne kan kun få ordinær hjelpestønad (sats 1: 1.346 kr/mnd).

Typiske situasjoner:

• Trenger daglig hjelp til personlig hygiene
• Trenger tilsyn pga. fallfare eller forvirring
• Trenger hjelp til medisinhåndtering
• Trenger stimulering/aktivisering pga. kognitiv svikt

Hjelpestønad for barn (0-17 år)

Barn kan få forhøyet hjelpestønad (sats 2-4) hvis behovet er vesentlig større enn det ordinær sats dekker.

Døgnklokke-metoden

For å dokumentere hjelpestønad for barn, anbefales "døgnklokken": Gå gjennom døgnet time for time og beskriv hvilke ekstraoppgaver som må utføres sammenlignet med et friskt barn på samme alder.

Eksempel: "Kl. 06-07: Må vekkes gjentatte ganger, hjelpes opp, påkledning tar 30 min (vs. 5 min for jevnaldrende). Må ha tilsyn under frokost pga. svelgevansker..."

Hva trigger høyere sats:

Faktor	Sats 2	Sats 3-4
Timer hjelp/uke	5-10 timer	15+ timer
Nattarbeid	Sjelden	Regelmessig
Fysisk krevende	Moderat	Svært
Konstant tilsyn	Nei	Ja

Forholdet til kommunal omsorgsstønad

Mange familier søker både hjelpestønad (NAV) og omsorgsstønad (kommune). Kommunen kan kreve at du søker hjelpestønad først, og kan redusere omsorgsstønaden med hjelpestønadbeløpet. Vi har en egen guide til legeerklæring for omsorgsstønad med 24-timers metoden og eksempler. Hvis familien søker om personlig assistanse organisert som BPA, se også vår guide til BPA legeerklæring.

---

Når fastlege vs. spesialist må skrive

Kategori	Hvem skriver?	Merknad
Fordyret kosthold	Fastlege kan skrive	Men diagnosen MÅ være stilt av spesialist
Klesslitasje (ADHD)	Fastlege	Diagnose fra BUP/spesialist, men fastlege dokumenterer atferd
Klesslitasje (hud)	Fastlege	Dokumenter alvorlighetsgrad og behandlingsregime
Transport	Fastlege	Funksjonsvurdering er viktigst
Hjelpestønad barn	Fastlege + andre	Kombinér med uttalelse fra skole/PPT/habiliteringstjeneste
Hjelpestønad voksen	Fastlege	Dokumenter daglig funksjon og hjelpebehov

Når NAV kontakter deg

Pasienten oppgir bare ditt navn i søknaden. NAV kontakter deg hvis de trenger dokumentasjon. Du får da et brev med spesifikke spørsmål.

Unntak: For sjeldne diagnoser kan det være lurt at pasienten sender legeerklæring med søknaden. NAV-saksbehandlere kjenner ikke alle diagnoser like godt. Se

Frambus veileder

for råd om sjeldne diagnoser.

---

Eksempler på gode formuleringer

Her er konkrete eksempler på hva du kan skrive. Tilpass til din pasient.

Grunnstønad: Cøliaki

For kort

"Pas. har cøliaki. Trenger glutenfri mat."

Godt

"Cøliaki verifisert ved gastroskopi med duodenalbiopsi ved Sykehuset [sted] [måned/år]. Marsh 3b. Tilstanden er varig og krever livslangt strengt glutenfritt kosthold for å unngå tarmskade og komplikasjoner."

Grunnstønad: ADHD klesslitasje

Utilstrekkelig

"Barnet har ADHD (F90.0). Sliter ut klær fort."

Godt

"ADHD med kombinert DSM-5-presentasjon, kodet F90.0, diagnostisert ved BUP [sted] [år]. Uttalt hyperaktivitet med konstant bevegelse, klatring, hopping. Faller og skraper seg daglig. Foreldrene rapporterer at bukser og sko må skiftes 3-4 ganger oftere enn for søsken. Hyperaktiviteten er varig og medfører vedvarende økt slitasje på klær, sko og sengetøy."

Grunnstønad: Transport

For vagt

"Dårlig til beins. Kan ikke ta bussen."

Godt

"Alvorlig KOLS stadium IV (FEV1 28%). Oksygenbehandling ved aktivitet. Gangdistanse maks 30 meter i rolig tempo før dyspné tvinger til stopp. Tåler ikke kulde (utløser bronkospasme). Kan ikke gå til holdeplass, stå og vente, eller forsere trinn inn på buss. Tilstanden er varig og progredierende. Pasienten er 65 år, under 70-årsgrensen."

Hjelpestønad: Barn med funksjonsnedsettelse

For generelt

"Barnet har cerebral parese og trenger mye hjelp."

Godt

"Cerebral parese, spastisk diplegi (G80.1). 8 år gammel. Sammenlignet med jevnaldrende trenger barnet:
• Morgen: Full hjelp til påkledning, 45 min (vs. 10 min)
• Måltider: Tilsyn og hjelp pga. svelgevansker, 3x30 min
• Forflytning: Bæres/løftes flere ganger daglig
• Natt: Snuing 2-3 ganger, stellskift

Samlet ekstrainnsats anslås til 4-5 timer daglig utover det som er normalt for alderen. Tilstanden er livsvarig."

---

Vanlige avslagsgrunner og hvordan unngå dem

1. Manglende årsakssammenheng

Problemet: Du beskriver diagnosen, men ikke hvordan den fører til ekstrautgiftene.

Løsning: Skriv eksplisitt: "Pasientens [diagnose] medfører [symptom] som igjen fører til [ekstrautgift] fordi [forklaring]."

2. Manglende spesialistdiagnose (diett)

Problemet: Pasienten har "selvdiagnostisert" glutenintoleranse eller allergi.

Løsning: Henvis til spesialist for verifisering før søknad. For cøliaki kreves gastroskopi med biopsi.

3. Utgifter under minstesats

Problemet: Ekstrautgiftene er reelle, men under 752 kr/mnd.

Løsning: Hjelp pasienten å dokumentere alle relevante utgifter. Kan flere kategorier kombineres?

4. Tilstanden er ikke varig

Problemet: Pasienten venter på operasjon eller behandling som kan bedre tilstanden.

Løsning: Skriv ærlig om prognose. Hvis bedring er sannsynlig, er ikke grunnstønad riktig ytelse.

5. For vag funksjonsbeskrivelse (hjelpestønad)

Problemet: "Trenger mye hjelp" uten konkretisering.

Løsning: Bruk døgnklokke. Angi timer, sammenlign med jevnaldrende, beskriv fysisk/psykisk belastning.

---

Det viktigste å huske

1. Funksjon, ikke bare diagnose. NAV trenger å vite hvordan tilstanden påvirker hverdagen.

2. Spesialist for diett. Fordyret kosthold krever alltid spesialistverifisert diagnose.

3. Dokumenter sammenhengen. Diagnose → symptom → ekstrautgift.

4. Varig betyr 2-3+ år. Forbigående tilstander kvalifiserer ikke.

5. Barn vs. voksne. Forhøyet hjelpestønad gjelder kun barn under 18.

Spar tid med Journalhjelp

Sliter du med å finne riktig informasjon i journalen når NAV ber om erklæring?

Journalhjelp

kan lese journalutdraget og foreslå tekst til legeerklæringen. Du godkjenner og justerer. Ferdig på minutter.

---

Les også:

• Legeerklæring for TT-kort
• Legeerklæring for HC-kort (parkeringstillatelse)
• Legeerklæring for ledsagerbevis
• Legeerklæring ved arbeidsuførhet (L40)
• Spar tid på NAV-skjemaer

---

Ofte stilte spørsmål