Legeerklæring for TT-kort: Komplett guide for fastleger (2026)

Hver uke sitter du der. En pasient ber om TT-kort fordi "bussen går sjelden" eller "det er tungt å bære matvarene". Du vet at det ikke er nok, men pasienten insisterer.

Eller motsatt: Pasienten din har alvorlig KOLS og isolerer seg fordi han ikke tør å ta bussen, men han aner ikke at han kan ha krav på støtte.

TT-kort (tilrettelagt transport) er en fylkeskommunal ordning som ofte skaper diskusjon på legekontoret. Reglene er strenge, og mange søknader blir avslått. En dårlig begrunnet søknad er bortkastet tid for deg, saksbehandler og pasienten.

Her går vi gjennom hvem som faktisk kvalifiserer, og hvordan du skriver en erklæring som ikke kommer i retur.

Kravene er strengere enn mange tror

TT-kort er ikke en rettighet for alle som er dårlige til beins. Ordningen er for dem som er ute av stand til å bruke kollektivtransport på egenhånd eller med ledsager.

Fylkeskommunene opererer ofte med to absolutte kriterier:

1. Varighet: Funksjonsnedsettelsen må være varig. De fleste fylker definerer dette som minst 2–3 år, eller livsvarig.
2. Total ute av stand: Det holder ikke at det er slitsomt eller vanskelig. Det må være umulig eller medføre vesentlig helserisiko.

Forskjellen på "vanskelig" og "umulig"

En pasient som må hvile etter 100 meter gange synes det er vanskelig å ta bussen. Men hvis busstoppet er 50 meter unna, kan de ofte bruke den.

En pasient med alvorlig balanseproblematikk som faller ved brå bevegelser, kan være ute av stand til å bruke bussen, selv om de kan gå 500 meter på flatt gulv.

De 3 tingene saksbehandler sjekker

Når en saksbehandler i fylkeskommunen leser erklæringen din, ser de etter tre ting. Mangler én av dem, kommer avslaget.

1. Gangfunksjon i meter

Dette er ofte det mest kritiske. Vage begreper som "redusert gangdistanse" holder ikke.

• Hvor langt kan pasienten gå ute? (Under 50 meter? Under 100 meter?)
• Hvilke hjelpemidler brukes? (Rullator, krykker, manuell/elektrisk rullestol?)
• Kan de stå oppreist i en buss i bevegelse?

2. Kognitiv og psykisk funksjon

Mange glemmer at TT-kort også gjelder for de som fysisk kan gå, men mentalt ikke mestrer reisen.

• Orienteringsevne: Finner pasienten frem? Forstår de når de skal gå av?
• Angst/Fobier: Er det dokumentert alvorlig agorafobi eller sosial angst som utløser panikkanfall på bussen?
• Utagerende adferd: Er det fare for pasienten selv eller andre?

3. Varighet og prognose

Er dette en tilstand som kan bedres med trening eller operasjon?

• Hvis pasienten venter på hofteoperasjon om 6 måneder, får de vanligvis ikke TT-kort. Da er det Pasientreiser til behandling som gjelder.
• Du må bekrefte at tilstanden er varig (mer enn 2 år).

Vurderingsfeltet: Konkrete eksempler

Det viktigste feltet i skjemaet er din medisinske vurdering. Her må du koble diagnose (årsak) med funksjonstap (konsekvens).

Her er eksempler på gode og dårlige formuleringer:

KOLS / Hjerte-lunge-sykdom

❌ For vagt (Avslagsrisiko)

"Pasienten har KOLS grad 3. Tungpustet ved anstrengelse. Blir sliten av å gå til bussen."

✅ Presist (Godkjennes ofte)

"Alvorlig KOLS (FEV1 35%). Oksygenkrevende ved aktivitet. Gangdistanse maks 20-30 meter i rolig tempo før stopp. Tåler ikke kulde/vind (utløser eksaserbasjon). Kan ikke gå til nærmeste holdeplass eller vente ute."

Bevegelsesapparatet (Hofte/Kne/Rygg)

❌ For vagt

"Vondt i ryggen og knærne. Dårlig til beins. Bruker krykker."

✅ Presist

"Uttalt artrose begge knær. Venter ikke på operasjon pga. komorbiditet. Gangdistanse < 50 meter med rullator. Kan ikke forsere kantstein eller trappetrinn inn på buss. Høy fallrisiko ved bevegelse i kjøretøy."

Psykisk helse / Kognitiv svikt

❌ For vagt

"Angst og depresjon. Liker ikke store folkemengder. Blir stresset på bussen."

✅ Presist

"Alvorlig agorafobi med panikklidelse. Får panikkanfall (hjertebank, hyperventilering, frys-respons) i lukkede rom med andre mennesker. Mister orienteringsevne under anfall. Kan ikke reise kollektivt, heller ikke med følge."

Sjekkliste før konsultasjonen

Spar tid med denne sjekklisten i bakhodet når pasienten ber om erklæring:

1. Er tilstanden varig? (Hvis nei: Avvis, henvis til Pasientreiser ved behov).
2. Er gangdistansen under grensen? (Sjekk ditt fylkes krav, ofte < 100-200 meter).
3. Er det medisinske årsaker? (Dårlig økonomi eller manglende busstilbud er ikke medisinsk).
4. Har de prøvd å reise med ledsager? (Noen fylker gir ledsagerbevis i stedet for TT-kort hvis det løser problemet).

Når pasienten får avslag

Avslagsprosenten på TT-kort er høy. Når pasienten kommer tilbake med avslagsbrevet og vil at du skal "klage", må du være realistisk.

Spør deg selv: Glemte vi noe vesentlig i forrige erklæring?

• Ja: Skriv en tilleggsopplysning som dekker det manglende punktet (f.eks. at gangdistansen faktisk er kortere enn antatt, eller at pasienten faller).
• Nei: Hvis pasienten faktisk er for frisk for ordningen, er det din oppgave å forklare at det ikke finnes medisinsk grunnlag for å klage. En ny erklæring med samme innhold endrer ikke resultatet.

Kort oppsummert

• Vær streng på inngangskriteriene: Varig (2+ år) og vesentlig funksjonstap.
• Vær spesifikk på meter: "Dårlig til beins" er ikke en måleenhet. "Maks 40 meter" er det.
• Beskriv hinderet: Hvorfor kan ikke pasienten sitte på en buss? (Angst, fallfare, smittefare, smerter).
• Husk at det er et fylkeskommunalt gode: Kravene varierer, sjekk din lokale fylkeskommunes nettsider.

Presise erklæringer sparer deg for ekstraarbeid med klager – og de pasientene som faktisk trenger det, får hjelpen raskere.

Ofte stilte spørsmål om TT-kort