Pasientreiser for fastleger: Når kan du rekvirere transport, og hva må du dokumentere? (2026)

Pasientreiser er en klassisk tidstyv på legekontoret. Ikke fordi reglene er umulige å finne, men fordi ansvaret er delt mellom fastlege, Pasientreiser og pasienten. Mange fastleger ender derfor med å gjøre mer enn de egentlig skal.

Det ble litt enklere etter at ny rekvisisjonspraksis ble innført 1. april 2025. Nå kan flere pasienter få en reiseattest og bestille reisen selv på Helsenorge. Men det betyr ikke at fastlegens rolle er borte. Du må fortsatt vite når du skal attestere behov for bil eller organisert transport, når du faktisk skal rekvirere pasientreise, når Pasientreiser skal ta vurderingen, og hva som må stå i dokumentasjonen.

Denne guiden bygger på retningslinjene for attestering og bestilling av pasientreiser, reiseattest-sidene for helsepersonell, Helsenorges informasjon om organisert pasientreise og satser og egenandeler for 2026.

Hva er pasientreiser, og hva er fastlegens rolle?

Pasientreiser er ordningen som dekker nødvendige reiseutgifter til offentlig finansiert behandling. Ordningen har to hovedspor:

• pasienten reiser selv og søker om penger i etterkant
• reisen organiseres på forhånd fordi pasienten har helsemessig eller trafikal grunn til å ikke bruke vanlig offentlig transport

For fastlegen er det viktig å skille mellom disse fire situasjonene:

Situasjon	Hvem gjør jobben?	Hva er fastlegens rolle?
Pasienten kan reise selv og vil søke etterpå	Pasienten	Som regel ingen attest, med mindre bil må brukes på grunn av helse
Pasienten må bruke bil på grunn av helse	Fastlegen eller annen behandler	Attesterer behov for bil
Pasienten trenger organisert transport på grunn av helse	Fastlegen eller annen behandler	Attesterer behov for organisert reise eller lager reiseattest
Det går ikke offentlig transport på strekningen	Pasientreiser	Pasienten eller behandler kontakter Pasientreiser, som vurderer retten

Kjernen er dette: Du skal attestere behov som skyldes helse. Pasientreiser skal vurdere behov som skyldes transporttilbudet.

Den viktigste endringen: Reiseattest i stedet for manuell bestilling

Fra 1. april 2025 ble en ny rekvisisjonspraksis innført. Hovedideen er at pasienter med attestert behov oftere skal få en reiseattest og bestille reisen selv på Helsenorge eller via 05515.

Pasientreiser skrev i pressemeldingen om endringen at:

• den gamle praksisen brukte i snitt 5,4 minutter per rekvisisjon
• digitalisering av 65 prosent av rekvisisjonene kan spare opptil 105 årsverk
• 95 prosent av pasientene som hadde brukt løsningen, ville bestille igjen på Helsenorge
• 75 prosent av reisene i pilotene ble bestilt av pasientene selv

Poenget for fastleger er enkelt: Du skal ikke lenger tenke at du må bestille hver enkelt pasientreise selv. I mange saker er det riktigere å gi pasienten en attest og la pasienten eller Pasientreiser håndtere selve bestillingen.

Når skal du lage reiseattest eller rekvirere pasientreise?

Reiseattest brukes når pasienten har et vedvarende eller gjentakende behov for hjelp med transport til behandling. Attesten kan gjelde for enkeltreiser eller for en periode på inntil ett år.

Det finnes to hovedtyper:

Reiseattest for bruk av bil

Denne passer når pasienten ikke kan bruke offentlig transport på grunn av helsen sin, men kan kjøre selv eller bli kjørt.

Pasienten kan da:

• bruke bil til behandling
• søke om penger i etterkant
• få dekket standardsats per kilometer
• få igjen bom, ferje og parkering hvis vilkårene ellers er oppfylt

Dette er ofte riktig når pasienten kan sitte i bil, men ikke tåler gange, buss eller tog.

Reiseattest for tilrettelagt transport

Denne passer når pasienten trenger organisert transport på grunn av helse. Med slik attest kan pasienten i hovedsak bestille reisene selv på Helsenorge.

Dette er ofte riktig når pasienten:

• ikke kan bruke offentlig transport
• ikke kan kjøre selv eller bli kjørt
• trenger at transporten planlegges og organiseres
• trenger særskilt tilrettelegging underveis

Pasientreiser understreker at reiseattest først og fremst er laget for pasienter som klarer å bestille selv digitalt eller ved å ringe 05515. Hvis pasienten ikke kan håndtere det, må behandler eller Pasientreiser hjelpe mer aktivt.

Når skal Pasientreiser ta vurderingen i stedet for deg?

Det er lett å havne i feil spor her. Mange fastleger dokumenterer helse når problemet egentlig er trafikk.

Etter retningslinjene er Pasientreiser i helseforetakene ansvarlige når behovet for organisert reise skyldes manglende tilbud om offentlig transport på hele eller deler av strekningen.

Det betyr:

• Hvis pasienten ikke kommer frem med buss eller tog fordi det ikke går et brukbart kollektivtilbud, skal Pasientreiser vurdere saken.
• Hvis pasienten ikke kan bruke buss eller tog fordi helsen ikke tillater det, er det du som attesterer behovet.

Dette skillet sparer mye unødvendig papirarbeid. Du trenger ikke medisinsk begrunne et rutetabellproblem.

Fastlegens ansvar i praksis

Retningslinjene fra mars 2026 sier at fastlegen eller annen behandler er ansvarlig for å attestere behov på grunn av helse for:

• reise med bil
• organisert reise
• reiseledsager
• særskilt tilrettelegging av transporten

Du er også ansvarlig for å:

• bestille reise når pasienten har behov på grunn av helsen sin og ikke har gyldig reiseattest
• bestille både til- og hjemreise hvis pasienten trenger organisert reise begge veier
• hjelpe pasienter som ikke kan endre eller avbestille reisen selv

Samtidig er det viktig å ikke ta på seg mer enn nødvendig. Når pasienten har en gyldig reiseattest og håndterer Helsenorge selv, er mye av den løpende logistikken flyttet bort fra legekontoret.

Hva må du faktisk dokumentere?

Det mest nyttige rådet i retningslinjene er også det mest oversette: Beskriv behovet under transporten, ikke diagnosen.

Pasientreiser skriver uttrykkelig at fritekstfeltet ikke bør inneholde diagnose eller lignende. Du skal i stedet beskrive hva pasienten trenger på reisen.

Skriv slik

• Kan ikke gå til holdeplass eller stå under ventetid.
• Trenger dør-til-dør-transport.
• Må kunne ta med oksygenutstyr.
• Har behov for ledsager på hele reisen.
• Kan ikke sitte lenge uten mulighet for stillingsendring.

Unngå dette

• Diagnoseforklaringer som ikke sier noe om transportbehovet
• Lange journalresymeer
• Fritekst som inneholder mer helseopplysninger enn nødvendig

Dette ligner samme prinsipp som i gode funksjonsevnebeskrivelser: Beskriv funksjon og begrensning, ikke mer enn nødvendig.

Fem vanlige fastlegesituasjoner

1. Pasienten skal til spesialist flere ganger over måneder

Tenk reiseattest, ikke enkeltbestilling hver gang. Attesten kan vare i opptil ett år og dekke gjentatte reiser.

2. Pasienten trenger organisert transport, men klarer ikke Helsenorge

Da må du eller Pasientreiser hjelpe med bestilling, selv om pasienten har helsemessig grunnlag for attest. Ny praksis fjerner ikke behovet for hjelp til de minst digitale pasientene.

3. Pasienten vil reise med egen bil i stedet

Det er tillatt. Pasienter med attestert behov for organisert reise kan fortsatt velge å kjøre selv eller bli kjørt og søke om penger i etterkant. Men en allerede bestilt organisert reise må avbestilles først.

4. Det gjelder øyeblikkelig hjelp

Ved øyeblikkelig hjelp er hovedregelen at pasienten ordner reisen selv og søker i etterkant. Drosjeutgifter kan dekkes i slike tilfeller. Hvis denne rutinen ikke lar seg gjennomføre, må behandler avklare transportbehov og bestille organisert reise.

5. Behandling på kort varsel etter klokken 13 dagen før

Hvis det åpner seg en ledig time sent, kan du ikke regne med vanlig servicegrad. Pasientreiser anbefaler i slike situasjoner at behandler ringer 05515 for å høre om pasienten faktisk rekker inn.

Fastlege i annen kommune: dette er gråsonen mange bommer på

Reiser ut av bostedskommunen til primærhelsetjenesten er et eget felt i retningslinjene. Hovedregelen er støtte til behandling i egen kommune. Organisert reise ut av kommunen kan likevel være aktuelt når:

• behandlingsstedet er geografisk nærmest pasientens oppholdssted
• pasienten har fastlege i en annen kommune som inngår i fastlegesamarbeid
• pasienten står på venteliste fordi det ikke finnes ledig fastlege i bostedskommunen
• bostedskommunen ikke tilbyr den behandlingen pasienten trenger
• ventetiden i kommunen er for lang og behandling må skje raskt

I disse situasjonene er det ikke fastlegen alene som avgjør retten. Pasientreiser må vurdere vilkårene, og bostedskommunen dokumenterer om tilbud mangler.

Praktiske regler pasienten ofte spør deg om

Du trenger ikke kunne alt utenat, men disse punktene sparer mange telefoner:

Bestilling

• Pasienten kan bestille organiserte reiser på Helsenorge eller ved å ringe 05515.
• Reisen må bestilles før klokken 13.00 senest én virkedag før reisedato.
• Flyreiser kan ikke bestilles på Helsenorge. De må bestilles via telefon.
• Pasienten kan bestille inntil 10 like reiser samtidig.

Satser og egenandel i 2026

Ifølge Helsenorge gjelder dette for reiser fra og med 1. januar 2026:

Sats	Beløp
Standardsats	3,20 kr per km
Kostgodtgjørelse	284 kr per døgn
Overnatting	inntil 734 kr per døgn
Vanlig egenandel	inntil 171 kr hver vei
Høyere egenandel ved fritt valg av behandlingssted	inntil 400 kr hver vei

Egenandeler inngår i frikort, bortsett fra reiser knyttet til fritt valg av behandlingssted.

Når kan pasienten søke om penger etter reisen?

På Helsenorge står det at søknad om reisestøtte må sendes senest seks måneder etter behandlingen. For de fleste digitale søknader trenger pasienten ikke oppmøtebekreftelse, fordi Pasientreiser kan hente behandlingsdata med samtykke. På papir eller i spesielle saker kan det fortsatt være behov for dokumentasjon.

Vanlige feil som koster tid

1. Du bestiller enkeltturer som burde vært løst med reiseattest

Dette er den største tidstyven etter ny praksis. Hvis pasienten har gjentatte reiser, bør du vurdere attest først.

2. Du dokumenterer diagnose i stedet for transportbehov

Pasientreiser trenger å vite hva pasienten trenger under reisen. Ikke en mini-epikrise.

3. Du tar trafikale vurderinger som Pasientreiser skal ta

Hvis det bare ikke går buss, skal Pasientreiser vurdere saken. Ikke skriv medisinske attester for et kollektivproblem.

4. Du glemmer barn og fullmakt

Barn under 12 kan håndteres av foresatt. For barn 12-16 er reglene strengere, og foreldre har ikke automatisk full tilgang på Helsenorge.

5. Du glemmer at papir fortsatt finnes

Ved nedetid eller når du ikke har umiddelbar tilgang til løsningene, kan rød papir-rekvisisjon brukes som reserveløsning.

Journalhjelp kan hjelpe deg med å formulere korte, presise begrunnelser for transportbehov ut fra journalen, slik at attester og annen administrativ dokumentasjon blir raskere å skrive.

Se Journalchat · Les mer om skjemautfylling

Sjekkliste før du gjør noe i EPJ eller rekvisisjonsløsningen

1. Skyldes behovet helse eller manglende kollektivtilbud?
2. Skal pasienten ha reiseattest for bil eller tilrettelagt transport?
3. Er dette en enkelttur, eller bør du lage attest for en periode?
4. Kan pasienten bestille selv på Helsenorge, eller trenger pasienten hjelp?
5. Har du beskrevet transportbehovet konkret uten unødvendig diagnoseinformasjon?
6. Gjelder saken behandling i annen kommune eller annen region som Pasientreiser må vurdere særskilt?
7. Må du bestille tur-retur fordi pasienten trenger organisert reise begge veier?
8. Bør du heller henvise pasienten til 05515 enn å gjøre mer selv?

Ofte stilte spørsmål om pasientreiser

Når skal fastlegen lage reiseattest?

Når pasienten har et helsemessig behov for bil eller organisert transport til behandling som dekkes av det offentlige. Reiseattest er særlig nyttig når behovet går over tid eller gjelder flere like reiser.

Når skal Pasientreiser vurdere saken i stedet?

Når behovet for organisert reise skyldes manglende tilbud om offentlig transport, ikke pasientens helse. Da er det Pasientreiser som avgjør om vilkårene er oppfylt.

Hvor lenge kan en reiseattest vare?

Inntil ett år. Den kan gjelde for enkeltreiser eller for en periode med gjentatte reiser.

Kan pasienten kjøre selv selv om han eller hun har attest for organisert transport?

Ja. Pasienten kan velge å kjøre selv eller bli kjørt og søke om penger i etterkant, men må avbestille en allerede bestilt organisert reise først.

Hva er den vanligste feilen fastleger gjør?

Å bruke tid på enkeltbestillinger og lange medisinske begrunnelser når en kort funksjonsbeskrivelse og en reiseattest hadde vært nok.

Kort oppsummert

Pasientreiser for fastleger handler mindre om å kunne alle satser utenat, og mer om å plassere ansvaret riktig. Du attesterer helsemessige behov. Pasientreiser håndterer trafikale behov og organiserer selve reisen. Pasienten skal oftere bestille selv enn før.

Hvis du bruker reiseattest riktig, skriver kort om funksjon på reisen og lar Pasientreiser gjøre sin del av jobben, går dette fra tidstyv til rutine.

Les også vår guide til reisetilskudd ved sykefravær, henvisning til spesialist og pasientklager i allmennpraksis hvis du vil rydde flere administrative floker i samme arbeidsflyt.