Omsorgsstønad: Slik skriver du legeerklæringen som fastlege (2026)

Foreldrene til en 6-åring med autisme og utviklingshemming sitter på kontoret ditt. De er slitne. De har søkt kommunen om omsorgsstønad, og kommunen ber om en legeerklæring fra deg. Men hva skal den egentlig inneholde? Og hva er forskjellen fra hjelpestønaden de allerede får fra NAV?

Omsorgsstønad er en av de legeerklæringene fastleger skriver sjeldnest, men som betyr mest for familiene som trenger den. Denne guiden hjelper deg med å skrive en erklæring som gir kommunen det de trenger for å fatte vedtak.

Hva er omsorgsstønad?

Omsorgsstønad er en kommunal ytelse til pårørende som utfører særlig tyngende omsorgsarbeid. Den er regulert i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6.

Noen viktige kjennetegn:

• Kommunal, ikke statlig. Det er kommunen som innvilger og betaler, ikke NAV.
• Skjønnsmessig. Det er ingen automatisk rett til omsorgsstønad. Kommunen vurderer hvert tilfelle.
• Til pårørende, ikke pasienten. Stønaden går til den som utfører omsorgsarbeidet.
• Skattepliktig. Omsorgsstønad er pensjonsgivende og skattepliktig inntekt.
• Varierende satser. Beløpet fastsettes av den enkelte kommune, ofte basert på en timesats.

Typiske mottakere er foreldre til barn med funksjonsnedsetting, ektefeller til personer med demens, og pårørende til voksne med alvorlig psykisk eller fysisk sykdom.

Omsorgsstønad vs. hjelpestønad: Viktig forskjell

Mange pasienter og pårørende blander disse to ytelsene. Som fastlege bør du kjenne forskjellen, fordi du skriver legeerklæring for begge.

Omsorgsstønad	Hjelpestønad
Fra kommunen	Fra NAV
Til pårørende (omsorgsyter)	Til pasienten (den omsorgstrengende)
Skjønnsmessig vurdering	Rettighetsbasert ved varig behov
For "særlig tyngende" omsorgsarbeid	For behov for "særskilt tilsyn og pleie"
Varierende satser per kommune	Faste satser fra NAV (16 152 kr/år i 2026)

Kommunen kan kreve at pasienten søker hjelpestønad fra NAV først, og kan redusere omsorgsstønaden med hjelpestønadbeløpet. For mange familier er det aktuelt å søke begge.

Hvem kan få omsorgsstønad?

Kommunen vurderer om omsorgsarbeidet er særlig tyngende. Helsedirektoratets rundskriv nevner disse momentene:

• Om omsorgsarbeidet har et visst omfang og varighet
• Om det er fysisk eller psykisk belastende
• Om det fører til sosial isolasjon eller fravær fra arbeidsliv
• Om det innebærer nattarbeid eller avbrutt nattesøvn
• Om det gjelder omsorg for mer enn én person

Vurderingen er alltid konkret. Den samme diagnosen kan gi omsorgsstønad i én kommune og avslag i en annen. Din legeerklæring er ofte det viktigste dokumentet i saken.

Legeerklæringen: Hva kommunen trenger

Kommunen trenger en erklæring som dokumenterer pasientens medisinske tilstand og omsorgsbehov. Målet er å gi grunnlag for å vurdere om omsorgsarbeidet er særlig tyngende.

Innholdet

En god legeerklæring for omsorgsstønad bør inneholde:

1. Diagnose med kode (ICD-10 eller ICPC-2)
2. Pasientens funksjonsevne ved søknadstidspunktet
3. Omsorgsbehov: Hva trenger pasienten hjelp til? Hvor ofte? Hvor mye tid tar det?
4. Sammenligning: For barn, beskriv hvorfor behovet er større enn for friske barn på samme alder
5. Forventet varighet: Er tilstanden varig, langvarig, eller forbigående?
6. Nattlig behov: Trenger pasienten tilsyn om natten?
7. Behov for mer enn én omsorgsyter

24-timers metoden (for barn)

For barn med funksjonsnedsetting er 24-timers metoden den mest effektive måten å beskrive omsorgsbehovet:

Gå gjennom døgnet time for time og beskriv:

• Hva barnet trenger hjelp til som friske barn på samme alder klarer selv
• Hvor mye tid det tar
• Om det krever spesialkompetanse (medisinering, sondemat, oksygen)
• Om det forstyrrer nattesøvnen

Eksempel: 24-timers beskrivelse (barn 6 år, autisme)

For voksne og eldre

For voksne pasienter (f.eks. ektefelle med demens) er funksjonsbeskrivelsen like viktig, men fokuset er annerledes:

• Kognitive funksjoner: Hukommelse, orientering, initiativ, dømmekraft
• ADL-funksjoner: Påkledning, personlig hygiene, matlaging, medisinhåndtering
• Tilsynsbehov: Kan pasienten være alene? Hvor lenge? Brannfare? Vandring?
• Atferdsmessige utfordringer: Uro, aggresjon, angst, søvnforstyrrelser
• Medisinsk oppfølging: Medisiner pårørende må administrere, stell av sår, kateter

Skrivetips

Kommunen vurderer om omsorgsarbeidet er "særlig tyngende". Erklæringen din bør gjøre det tydelig hvorfor det er det. Beskriv konkret hva pårørende gjør, hvor mye tid det tar, og hva konsekvensene ville vært uten deres innsats. Jo mer konkret, jo lettere er det for kommunen å fatte vedtak.

Vanlige situasjoner

Barn med funksjonsnedsetting

Den vanligste gruppen. Foreldre til barn med autisme, utviklingshemming, alvorlig kronisk sykdom eller sammensatte funksjonsnedsettinger. Beskriv:

• Diagnose og funksjonsnivå
• Ekstra omsorgsbehov sammenlignet med jevnaldrende
• Behov for tilsyn, nattarbeid, medisinering
• Om barnet har behov for kontinuerlig tilstedeværelse

Ektefelle med demens

Demens er den hyppigste årsaken til omsorgsstønad for voksne. Helsedirektoratets retningslinje for demens understreker at pårørende til personer med demens skal tilbys nødvendig pårørendestøtte, inkludert omsorgsstønad. Beskriv:

• Demensstadium og MMSE-skår
• Konkrete funksjonstap (kan ikke lage mat, håndtere medisiner, gå ut alene)
• Tilsynsbehov og sikkerhetsproblematikk
• Pårørendes belastning (avbrutt nattesøvn, sosial isolasjon)

For mer om utredning, se vår guide til basal demensutredning.

Pårørende til voksne med psykisk sykdom

Mindre vanlig, men like viktig. Foreldre eller ektefeller til voksne med alvorlig psykisk sykdom som bor hjemme. Beskriv behov for daglig støtte, medisinoppfølging og krisehåndtering.

Søknadsprosessen

Søknadsprosessen varierer mellom kommuner, men hovedtrekkene er like:

1. Pårørende søker kommunen om omsorgsstønad (via kommunens søknadsskjema eller Helsenorge)
2. Kommunen ber om legeerklæring fra fastlegen
3. Du skriver legeerklæringen med medisinsk dokumentasjon av omsorgsbehov
4. Kommunen vurderer søknaden helhetlig (legeerklæring, pårørendes situasjon, alternative tjenester)
5. Vedtak fattes med eventuell angivelse av antall timer per uke/måned

Kommunen kan også velge å tilby alternative tjenester i stedet for omsorgsstønad: hjemmesykepleie, avlastning, dagtilbud, eller en kombinasjon.

Spar tid på erklæringen

Med Journalhjelp kan du raskt finne relevant sykehistorie, diagnoser og funksjonsevnevurderinger fra pasientjournalen. Det gjør det enklere å skrive en grundig legeerklæring uten å bla gjennom år med notater. Se hvordan skjemautfylling fungerer.

Takst og honorar

Du kan bruke L-takst for legeerklæringen. Sjekk gjeldende satser i vår oversikt over L-takster og honorar. Erklæringen betales av den som bestiller den (kommunen eller pårørende, avhengig av lokal praksis).

Sjekkliste for legeerklæringen

Erklæringens innhold

Diagnose med ICD-10 eller ICPC-2 kode?Funksjonsevne beskrevet konkret (hva kan/kan ikke pasienten)?Omsorgsbehov beskrevet (hva trengs, hvor ofte, hvor mye tid)?For barn: sammenlignet med friske barn på samme alder?Nattlig tilsynsbehov dokumentert?Varighet angitt (varig/langvarig/forbigående)?Behov for mer enn én omsorgsyter vurdert?

Vanlige spørsmål