Prognose

Prognose er legens vurdering av hvordan en sykdom eller skade forventes å utvikle seg over tid. Den inkluderer forventet bedring, stabilisering eller forverring, samt tidsperspektiv for eventuelle endringer.

En god prognose bygger på medisinsk kunnskap om diagnosen, pasientens individuelle faktorer (alder, komorbiditet, livsstil), respons på behandling så langt, og erfaringsbasert kunnskap. Prognosen er alltid beheftet med usikkerhet og bør formidles som sannsynligheter, ikke garantier.

NAV etterspør prognose i nesten alle legeerklæringer. De trenger å vite: Vil pasienten bli bedre? Hvor lang tid vil det ta? Vil arbeidsevnen bedres? Prognosen er avgjørende for hvilke ytelser og tiltak som er aktuelle. En god prognose betyr ofte korttidsytelser og arbeidsrettede tiltak, mens en dårlig prognose kan tilsi varige ytelser.

For leger er prognosevurdering en av de vanskeligste oppgavene i trygdemedisinsk arbeid. Det er fristende å være vag ("usikkert", "vanskelig å si"), men NAV trenger konkrete vurderinger for å fatte vedtak. Vær ærlig om usikkerheten, men gi din beste faglige vurdering basert på tilgjengelig informasjon.

Unngå å gi for optimistisk prognose av hensyn til pasienten - dette kan føre til at pasienten får feil ytelse og må søke på nytt. Samtidig skal prognosen være realistisk, ikke pessimistisk for å "hjelpe" pasienten med søknaden.

En pasient med førstegangs depresjon søker AAP. NAV ber om prognose. Legen skriver: "Moderat depressiv episode uten tidligere episoder. Pasienten har respondert delvis på SSRI etter 6 uker. Erfaringsmessig vil 70-80% av pasienter med førstegangs depresjon oppnå remisjon innen 6-12 måneder med adekvat behandling. Jeg vurderer det som sannsynlig at pasienten vil gjenvinne arbeidsevne innen 6-9 måneder, forutsatt fortsatt behandling og gradvis arbeidsopptrapping."