Følg eller forklar ved sykmelding: hva prinsippet betyr

Følg-eller-forklar-prinsippet ble etablert i avtalen mellom staten og Legeforeningen i juni 2026. Avtalen sier at gradert sykmelding er hovedregelen, og at fastlegen kort skal begrunne det i journalen når en sykmelding ikke graderes.

Prinsippet erstatter ikke den individuelle medisinske vurderingen. Legeforeningen understreker at sykmelding fortsatt skal bygge på medisinskfaglige vurderinger av den enkelte pasienten.

Kilder: regjeringens omtale av avtalen, Legeforeningens oppsummering av normaltariffoppgjøret og NAVs veiledning til sykmeldere.

Hva ble avtalt?

Partene avtalte en pakke med tiltak for sykefraværsarbeidet. For følg eller forklar sier protokollen:

• graderte sykmeldinger er hovedregelen
• når dette fravikes, skal det kort begrunnes i journal
• faglig normering av sykmeldinger skal utvikles videre
• takstsystemet ble endret for å støtte sykefraværsarbeidet

Dette er ikke en regel om at alle pasienter skal være gradert sykmeldt. NAV sier at gradert sykmelding skal brukes når pasienten kan utføre deler av de vanlige arbeidsoppgavene. Full sykmelding kan fortsatt være riktig når arbeidsevnen er helt borte.

Den gjeldende normaltariffen og vilkårene må kontrolleres i tariffkilden. Se guiden til sykmeldingstakstene. Sykmeldingsvalget skal fortsatt bygge på den medisinske vurderingen, ikke på hvilken takst som er høyest.

Journalbegrunnelsen og NAV-opplysningene er to forskjellige ting

Følg-eller-forklar-avtalen krever en kort begrunnelse i journalen når sykmeldingen ikke graderes. NAVs sykmelding har egne spørsmål og dokumentasjonskrav som avhenger av situasjon og tidspunkt.

Særlig ved åtte uker er kravet mer omfattende. Hvis sykmeldingen passerer åtte uker og pasienten fortsatt skal være 100 prosent sykmeldt, må tungtveiende medisinske grunner hindre arbeidsrelatert aktivitet. Sykmelderen får da utdypende spørsmål i sykmeldingen og må beskrive muligheter, begrensninger, videre behandling og muligheten for tidligere eller annet arbeid.

Se aktivitetskravet ved åtte uker.

Vurder gradert sykmelding ut fra funksjon og arbeid

En diagnose gir ikke automatisk full eller gradert sykmelding. Vurder blant annet:

• hva pasienten kan og ikke kan gjøre
• normal arbeidstid og konkrete arbeidsoppgaver
• tempo, pauser og hvor lenge oppgaver kan utføres
• om andre oppgaver er mulige
• kjente muligheter for tilrettelegging
• om arbeid og behandling kan kombineres

Hvis pasienten kan jobbe delvis, kan gradert sykmelding gjennomføres som redusert arbeidstid, redusert arbeidsmengde eller en annen fordeling som arbeidsgiveren kan gjennomføre.

Det finnes ingen universell prosent, varighet eller opptrappingsplan for en diagnose. Graden må bygge på den aktuelle funksjonen og arbeidet og vurderes på nytt ved forlengelse.

Når full sykmelding brukes

Når pasienten ikke kan utføre arbeid, heller ikke delvis eller med medisinsk forsvarlig tilrettelegging, kan full sykmelding være riktig. Journalbegrunnelsen bør gjøre det mulig å forstå hvorfor gradering ikke brukes i den aktuelle perioden.

Hva som må journalføres, avhenger av helsehjelpen. Relevante opplysninger kan være:

• den dokumenterte sykdommen eller skaden
• aktuell funksjon og arbeidsevne
• sentrale arbeidskrav
• hvorfor delvis arbeid ikke er medisinsk mulig nå
• hva som er kjent om tilrettelegging
• plan for oppfølging og ny vurdering der det er relevant

Bruk bare opplysninger som gjelder pasienten. Ikke sett inn standardsymptomer, målinger, behandlingsforløp, sikkerhetsrisiko eller prognoser ut fra diagnose alene.

Hvis arbeidsplassen hindrer gradert arbeid

NAV skiller mellom medisinsk arbeidsevne og forhold på arbeidsplassen. Hvis en ny medisinsk vurdering viser at gradert arbeid er mulig, men arbeidsplassen hindrer det, kan sykmelderen skrive 100 prosent sykmelding og forklare årsaken. Arbeidsgiveren må dokumentere overfor NAV at tilrettelegging ikke er mulig.

Sykmelderen kan beskrive medisinske begrensninger og gi råd om hva pasienten kan prøve. Arbeidsgiveren vurderer hvilke organisatoriske og praktiske tiltak som kan gjennomføres.

Oppfølgingsplanen kan gi sykmelderen mer informasjon om arbeidsoppgaver og muligheter. Arbeidsgiveren skal normalt utarbeide planen sammen med arbeidstakeren innen fire uker, med unntak når den er åpenbart unødvendig.

Arbeidskonflikt og livsbelastning

Konflikt på arbeidsplassen, økonomiske problemer og andre belastninger gir ikke i seg selv rett til sykepenger. Hvis belastningen har ført til sykdom, vurderer sykmelderen sykdommen, funksjonen og arbeidsevnen.

Journalen og sykmeldingen skal ikke avgjøre skyld i en konflikt. Opplysninger til arbeidsgiveren må avgrenses til det som er nødvendig og relevant innenfor taushetsplikten. Se sykmelding ved arbeidskonflikt.

Dokumenter uten ferdigskrevne pasienthistorier

En kort struktur kan hjelpe, men er ikke en universell mal. Kontroller at journalen forklarer den faktiske vurderingen. For eksempel:

1. Hva er det dokumenterte medisinske grunnlaget?
2. Hvordan påvirker det funksjon og arbeidsevne?
3. Er gradert arbeid medisinsk mulig?
4. Hvilken relevant informasjon finnes om arbeidet og tilrettelegging?
5. Hva er videre plan når den er kjent?

Ikke kopier formuleringer som tilfører pasientfakta. En detaljert tekst er ikke bedre dersom opplysningene ikke er dokumentert.

Journalhjelp og dokumentgrunnlaget

Journalhjelp kan lage et redigerbart utkast fra dokumenterte opplysninger i journalmaterialet som er gitt til løsningen. Produktet kan ikke avgjøre arbeidsevne, sykmeldingsgrad, medisinsk forsvarlighet eller arbeidsgiverens muligheter. Fastlegen må kontrollere og godkjenne journaltekst og sykmelding. NAV avgjør sykepengeretten.

Les om skjemautfylling · Se NAV-sykmelding

Sjekkliste ved full sykmelding

• Er gradert sykmelding vurdert?
• Er den korte begrunnelsen for å fravike gradering dokumentert i journalen?
• Bygger begrunnelsen på pasientens faktiske sykdom, funksjon og arbeid?
• Er arbeidsgiverens tilretteleggingsmuligheter skilt fra den medisinske vurderingen?
• Er nødvendige spørsmål i den aktuelle sykmeldingen besvart?
• Er de utvidede opplysningene gitt hvis 100 prosent sykmelding fortsetter etter åtte uker?
• Er opplysninger til arbeidsgiveren avgrenset av taushetsplikten?
• Er tekst og grad kontrollert før innsending?

Ofte stilte spørsmål

Hva betyr følg eller forklar ved sykmelding?

Gradert sykmelding er hovedregelen. Når fastlegen skriver en sykmelding som ikke er gradert, skal det kort begrunnes i journalen.

Må fastlegen alltid bruke gradert sykmelding?

Nei. Gradert sykmelding skal brukes når pasienten kan utføre deler av arbeidet. Full sykmelding kan være riktig når arbeidsevnen er helt borte.

Er følg eller forklar en ny lovregel?

Prinsippet ble etablert i avtalen mellom staten og Legeforeningen i juni 2026. De ordinære reglene om sykmelding, aktivitetsplikt og NAVs vurdering gjelder i tillegg.

Hvem dokumenterer at arbeidsgiveren ikke kan tilrettelegge?

Arbeidsgiveren dokumenterer overfor NAV at tilrettelegging ikke er mulig. Fastlegen dokumenterer medisinske begrensninger, arbeidsevne og hvorfor sykmeldingen ikke graderes.

Er journalbegrunnelsen nok etter åtte uker?

Ikke alene. Ved fortsatt 100 prosent sykmelding etter åtte uker må sykmelderen også svare på de utvidede spørsmålene i sykmeldingen om medisinske grunner, videre behandling og muligheten for arbeid.

Kilder

• Regjeringen: enighet mellom staten og Legeforeningen
• Legeforeningen: fakta om normaltariffoppgjøret i 2026
• NAV: sykmelding og sykepenger for sykmeldere
• Helsedirektoratet: sykmelding og erklæringer
• Helsedirektoratet: gradert sykmelding