Fritak fra arbeidsgiverperioden: søknad og legeerklæring

Fritak fra arbeidsgiverperioden betyr at NAV kan dekke sykepenger som arbeidsgiver ellers betaler de første 16 dagene. Ordningen gjelder bestemte situasjoner ved langvarig eller kronisk sykdom og svangerskapsrelatert sykefravær.

Arbeidstaker eller arbeidsgiver søker. Legen dokumenterer det medisinske grunnlaget. Søknaden om unntak og arbeidsgiverens krav om refusjon er to ulike oppgaver.

Fritak fra arbeidsgiverperioden: kort svar

Fritak fra arbeidsgiverperioden betyr at NAV kan dekke sykepenger som arbeidsgiver normalt betaler de første 16 dagene av et sykefravær. Ordningen gjelder særlig to grupper:

• arbeidstakere med langvarig eller kronisk sykdom som gir høy risiko for sykefravær
• gravide som er sykmeldt på grunn av svangerskapsrelatert sykdom, der tilrettelegging eller omplassering ikke er mulig

Regelen står i folketrygdloven § 8-20. NAV omtaler ordningen på egne sider for arbeidstakere og arbeidsgivere.

NAV vurderer hver sak individuelt. Ved kronisk sykdom oppgir NAV at den ansatte som hovedregel må ha hatt sykefravær de siste årene på 35 dager eller mer i gjennomsnitt per år. Ved graviditet må fraværet være dokumentert av lege eller behandler, og arbeidsplassen må ikke kunne tilrettelegge eller flytte den ansatte til annet arbeid.

Praktisk huskeregel

Arbeidsgiver eller arbeidstaker søker. Fastlegen dokumenterer hvorfor sykdommen gir høy fraværsrisiko. Ikke lov refusjon, og ikke skriv mer personopplysninger enn NAV trenger.

Søknad om fritak fra arbeidsgiverperioden

1. Søk om unntak: Både arbeidstaker og arbeidsgiver kan søke. Hvis arbeidsgiver søker, bør det skje i samråd med arbeidstakeren.
2. Svar på dokumentasjonsbehovet: NAV kan be om medisinske opplysninger. Legen svarer på den konkrete bestillingen.
3. Krev refusjon for fraværet: Arbeidsgiver betaler som normalt og sender refusjonskrav for den enkelte fraværsperioden. Et vedtak om unntak erstatter ikke disse kravene.

Bruk NAVs oppdaterte inngang for arbeidstakere som er kronisk syke eller gravide eller arbeidsgivere som søker om dekking i arbeidsgiverperioden. Der finnes søknad, ettersendelse og refusjon.

Når er fritak aktuelt ved kronisk sykdom?

Ordningen passer best ved gjentatte, korte fravær som henger sammen med en kjent sykdom. Typisk er pasienten i arbeid store deler av tiden, men får oppbluss, kontroller eller behandling som gir fravær innenfor nye arbeidsgiverperioder.

Aktuelle eksempler:

• inflammatorisk tarmsykdom med oppbluss
• migrene med hyppige anfall
• revmatisk sykdom med periodiske forverringer
• epilepsi med anfall eller medisinjusteringer
• kreftbehandling eller kontrollforløp med fraværsrisiko
• psykisk lidelse med dokumenterte tilbakefall
• kronisk lungesykdom med hyppige infeksjonsutløste forverringer

Diagnosen er ikke nok. NAV trenger å forstå hvorfor akkurat denne tilstanden gir risiko for særlig høyt eller hyppig fravær.

Hvis pasienten har én lang sykmeldingsperiode, er vanlig sykefraværsoppfølging ofte viktigere. Hvis pasienten har mange korte fravær, er fritak fra arbeidsgiverperioden mer relevant.

Når er fritak aktuelt ved graviditet?

Ved graviditet gjelder ordningen når pasienten er sykmeldt på grunn av forhold som er knyttet til svangerskapet. NAVs vilkår er at fraværet er dokumentert av lege eller behandler, og at det ikke er mulig å tilrettelegge eller finne andre arbeidsoppgaver.

Dette må skilles fra svangerskapspenger. Hvis pasienten er frisk, men jobben er farlig for fosteret, er svangerskapspenger riktig spor. Hvis pasienten er syk på grunn av svangerskapet, kan sykmelding være riktig, og arbeidsgiver kan søke refusjon i arbeidsgiverperioden.

Eksempler der fritak kan være aktuelt:

• hyperemesis gravidarum med gjentatte korte fravær
• bekkenleddsmerter der tilrettelegging ikke er nok
• blødning, svangerskapskomplikasjon eller truende prematur fødsel
• svangerskapsrelatert hypertensjon eller preeklampsirisiko

Se også vår guide til sykmelding ved graviditet for valg mellom sykmelding, gradert sykmelding og svangerskapspenger.

Hva bør legeerklæringen inneholde?

En god legeerklæring for fritak fra arbeidsgiverperioden er kort, men konkret. Den bør svare på seks spørsmål.

1. Hvilken diagnose eller tilstand gjelder det?

Skriv diagnose, kode hvis relevant, og hvordan diagnosen er dokumentert. Ved kronisk sykdom bør du vise til journalgrunnlag, epikrise, prøvesvar eller spesialistvurdering.

Eksempel:

"Pasienten har ulcerøs kolitt, diagnostisert ved koloskopi og histologi i 2022. Følges av gastroenterologisk poliklinikk."

2. Er tilstanden langvarig eller kronisk?

Forklar varighet. Ved tidsbegrenset behandling bør du angi at fraværsrisikoen er økt i en begrenset periode, og at pasienten forventes å bli frisk eller bedre innenfor et realistisk tidsrom.

Eksempel:

"Tilstanden er kronisk med varierende sykdomsaktivitet. Pasienten har perioder med oppbluss som gir akutte magesmerter, diare og behov for rask behandling."

3. Hvorfor gir sykdommen økt risiko for fravær?

Dette er hovedpoenget. Skriv hva som skjer ved oppbluss, behandling, kontroller eller komplikasjoner.

Gode ord å bruke:

• oppbluss
• anfall
• forverring
• infeksjonsrisiko
• behandlingsdager
• kontrollbehov
• funksjonstap
• uforutsigbarhet

Unngå å skrive bare "kronisk syk". NAV trenger sammenhengen mellom sykdom og fravær.

4. Hva viser tidligere forløp?

Arbeidsgiver eller arbeidstaker dokumenterer fraværsdagene. Fastlegen kan likevel beskrive det medisinske mønsteret hvis det står i journalen.

Eksempel:

"Journalen viser flere kontakter siste 12 måneder ved oppbluss med behov for akutt vurdering, medisinjustering og kortvarig arbeidsfravær."

Ikke skriv detaljer om arbeidsgivers fraværsstatistikk hvis du ikke har sett den.

5. Hva er behandling og prognose?

NAV trenger å vite om risikoen er varig, langvarig eller midlertidig. Skriv hva som er forsøkt, hva som pågår, og om fraværsrisikoen kan ventes å bedre seg.

Eksempel:

"Behandling er optimalisert med biologisk legemiddel. Det er fortsatt risiko for oppbluss, men målet er færre fravær over tid. Prognosen for full stabilisering er usikker."

6. Hva gjelder ved graviditet?

Ved graviditet bør erklæringen vise:

• at fraværet skyldes svangerskapsrelatert sykdom eller komplikasjon
• hvilke arbeidsoppgaver pasienten ikke tåler
• om gradert sykmelding er vurdert
• hva som er forsøkt eller hvorfor tilrettelegging ikke er medisinsk nok

Arbeidsgiver vurderer hva som faktisk er mulig på arbeidsplassen. Legen vurderer de medisinske rammene.

Eksempler på formuleringer

Eksemplene nedenfor er oppdiktede og viser en mulig tekststruktur. Bruk bare opplysninger og vurderinger som er dokumentert for den aktuelle pasienten.

Inflammatorisk tarmsykdom

"Pasienten har Crohns sykdom, diagnostisert ved gastroenterologisk avdeling i 2020. Tilstanden er kronisk og har siste år vært preget av flere oppbluss med magesmerter, diare, fatigue og behov for medisinjustering. Ved oppbluss får pasienten akutt funksjonstap og kan ikke møte på arbeid. Sykdommen gir derfor økt risiko for gjentatte kortvarige sykefravær."

Migrene

"Pasienten har migrene med hyppige anfall, dokumentert i journal over flere år. Anfallene gir kvalme, lysømfintlighet og funksjonstap i 1-2 døgn. Pasienten bruker forebyggende behandling, men har fortsatt uforutsigbare anfall som kan gjøre arbeid umulig på kort varsel. Tilstanden gir økt risiko for hyppige kortvarige fravær."

Revmatisk sykdom

"Pasienten har revmatoid artritt med periodiske oppbluss i hender og håndledd. Ved oppbluss har pasienten smerter, hevelse og redusert gripestyrke, og klarer ikke arbeidsoppgaver som krever håndbruk. Tilstanden er langvarig og gir risiko for gjentatte fravær i arbeidsgiverperioden, særlig ved sykdomsaktivitet og medisinendringer."

Svangerskapsrelatert sykmelding

"Pasienten er gravid i uke 18 og har uttalte bekkenleddsmerter med betydelig funksjonsfall. Arbeidet innebærer langvarig ståing og tunge forflytninger. Stillesittende tilrettelegging er forsøkt, men gir fortsatt smerteforverring etter kort tid. Fraværet vurderes som svangerskapsrelatert sykdom. Gradert sykmelding er vurdert, men pasienten tåler per nå ikke forsvarlig arbeid i nåværende arbeidsoppgaver."

Vanlige feil som skaper ekstraarbeid

Feil 1: Diagnosen står alene

"Pasienten har migrene" forklarer ikke hvorfor arbeidsgiverperioden bør dekkes av NAV. Skriv anfallsfrekvens, funksjonstap, behandling og hvorfor fraværet blir gjentatt.

Feil 2: Legeerklæringen blir en søknad

Det er arbeidstaker eller arbeidsgiver som søker. Legen skal dokumentere helsen. Skriv ikke at "pasienten har rett på fritak". Skriv heller at sykdommen gir økt risiko for sykefravær, og la NAV ta vedtaket.

Feil 3: Graviditet blandes med svangerskapspenger

Frisk gravid med farlig arbeid skal vanligvis vurderes for svangerskapspenger. Syk gravid med svangerskapsrelatert funksjonstap kan trenge sykmelding. Fritak fra arbeidsgiverperioden gjelder refusjon av sykepenger, ikke svangerskapspenger.

Feil 4: Tilrettelegging omtales for bastant

Legen kjenner ofte ikke alle muligheter på arbeidsplassen. Skriv medisinske begrensninger og hva pasienten ikke tåler. Arbeidsgiver vurderer konkrete arbeidsoppgaver, omplassering og praktisk tilrettelegging.

Feil 5: Taksten tas uten bestilling

Legeforeningens takstoversikt oppgir L8 for legeerklæring knyttet til NAV 08-20.05. L8 krever skriftlig bestilling fra NAV. Sjekk derfor bestillingen før du fakturerer. Se også vår guide til L-takster og honorar.

Slik finner du riktig journalgrunnlag

Ved fritak fra arbeidsgiverperioden ligger grunnlaget ofte spredt:

• diagnose og spesialistnotater
• prøvesvar og objektive funn
• tidligere sykmeldinger
• notater om oppbluss, anfall eller kontroller
• behandlingsforsøk og medisinendringer
• funksjonsbeskrivelser fra tidligere NAV-saker

Når journalen er lang

Journalhjelp kan hente fram relevante diagnoser, tidligere fraværsmønster, epikriser og behandlingsnotater før du skriver erklæringen. Utkastet må alltid kontrolleres og godkjennes av legen.

Dette er samme arbeidsflyt som ved andre NAV-erklæringer. Les også fra journal til erklæring hvis du vil ha en generell metode for journalgjennomgang.

Praktisk mal

Du kan bruke denne strukturen:

1. Diagnose og dokumentasjon

Pasienten har [diagnose/tilstand], dokumentert ved [epikrise/prøvesvar/journalnotat] [dato]. Tilstanden er [kronisk/langvarig/midlertidig i behandlingsperiode].

2. Forløp og fraværsrisiko

Tilstanden gir [oppbluss/anfall/forverringer/kontrollbehov] som medfører [konkret funksjonstap]. Dette gir økt risiko for [hyppige kortvarige fravær/særlig stort sykefravær].

3. Behandling og prognose

Pasienten behandles med [tiltak]. Prognosen er [stabil/usikker/forventet bedring innen]. Fraværsrisikoen vurderes som [vedvarende/tidsbegrenset].

4. Ved graviditet

Fraværet vurderes som svangerskapsrelatert fordi [medisinsk begrunnelse]. Pasienten tåler ikke [arbeidsbelastning]. Tilrettelegging eller omplassering må vurderes av arbeidsgiver innenfor disse medisinske rammene.

Sjekkliste før du signerer

• Har du skrevet diagnose eller konkret medisinsk tilstand?
• Har du forklart varighet: kronisk, langvarig eller tidsbegrenset?
• Har du beskrevet hvorfor tilstanden gir fraværsrisiko?
• Har du vist til behandling og prognose?
• Har du skilt medisinsk vurdering fra arbeidsgivers refusjon?
• Har du unngått unødvendig diagnoseinformasjon til arbeidsgiver?
• Har du kontrollert om NAV har sendt skriftlig bestilling hvis L8 skal brukes?

Ofte stilte spørsmål om fritak fra arbeidsgiverperioden

Gjelder fritaket bare fravær på grunn av samme diagnose?

NAV skriver at hvis søknaden innvilges, kan arbeidsgiver kreve refusjon for alt sykefravær, uavhengig av diagnose. Det betyr ikke at legen skal skrive om alle diagnoser. Legeerklæringen bør forklare den tilstanden som begrunner søknaden.

Gir fritaket flere egenmeldingsdager?

Fritaket gjelder dekking av sykepenger i arbeidsgiverperioden. Det gir ikke i seg selv flere egenmeldingsdager. Reglene for dokumentasjon av fraværet og arbeidsplassens egenmeldingsordning må vurderes separat. Se NAV om egenmelding.

Kan pasienten søke selv?

Ja. Både arbeidstakeren og arbeidsgiveren kan søke. Hvis arbeidsgiver søker, bør det skje i samråd med arbeidstakeren.

Fra hvilken dato kan NAV innvilge fritak?

NAV oppgir at søknaden tidligst kan innvilges fra den dagen NAV mottok søknaden. Det er derfor lurt at pasient eller arbeidsgiver søker før nye fraværsperioder hoper seg opp.

Hva skjer hvis pasienten bytter jobb?

NAV oppgir at vedtaket er personlig og følger arbeidstakeren, ikke arbeidsforholdet. Hvis pasienten får ny jobb, kan pasienten informere ny arbeidsgiver om vedtaket.

Hvor lang saksbehandlingstid har NAV?

På arbeidsgiversiden oppgir NAV forventet saksbehandlingstid på 10 uker for søknad om unntak i arbeidsgiverperioden. Arbeidsgiver bør likevel sende refusjonskrav fortløpende og ikke vente til søknaden er ferdig behandlet.

Kilder du bør sjekke

Søknadsflyt og kilder er kontrollert 15. oktober 2026. Bruk NAVs aktuelle sider for saksbehandlingstid, bestilling og refusjonskrav:

• NAV: Dekking av sykepenger i arbeidsgiverperioden for privatpersoner
• NAV: Dekking av sykepenger i arbeidsgiverperioden for arbeidsgivere
• Folketrygdloven § 8-20 hos Lovdata
• Helsedirektoratet: Avventende sykmelding

---

Relatert lesning

• Sykmelding: Langvarig sykmelding ved kronisk sykdom · Sykmelding ved graviditet · Avventende sykmelding
• NAV-arbeid: Tilleggsopplysninger til NAV · L-takster og honorar
• Ordliste: Arbeidsgiverperiode · Sykepenger · Kronisk sykdom

---

Finn riktig journalgrunnlag raskere

Journalhjelp kan søke i journalen og lage kildeankrede utkast til NAV-erklæringer, slik at du slipper å lete manuelt gjennom gamle epikriser og notater. Les mer om skjemautfylling for fastleger.