Aktivitetskravet ved sykmelding og NAVs vurdering etter 8 uker

Aktivitetsplikten gjelder gjennom hele sykefraværet når arbeidsrelatert aktivitet er mulig. Ved åtte ukers sykefravær vurderer NAV om plikten er oppfylt.

Hvis pasienten fortsatt er 100 prosent arbeidsufør uten arbeidsrelatert aktivitet, må sykmelderen dokumentere tungtveiende medisinske grunner som hindrer aktivitet. Hvis hindringen ligger på arbeidsplassen, er det arbeidsgiveren som dokumenterer dette overfor NAV.

Kilder: Helsedirektoratets veiledning om aktivitetskravet, veiledningen om erklæringen ved åtte uker og NAVs veiledning til sykmeldere.

Aktivitetsplikten gjelder gjennom hele fraværet

Åtteukerspunktet er tidspunktet for NAVs vurdering, ikke starten på plikten. Helsedirektoratet sier at sykmeldte skal prøve arbeidsrelatert aktivitet hvis det er mulig gjennom hele sykefraværet. Arbeidsgiveren skal tilrettelegge så langt det lar seg gjøre, og sykmelderen skal vurdere gradert sykmelding og medisinsk forsvarlig aktivitet underveis.

Arbeidsrelatert aktivitet omfatter i denne sammenhengen:

• gradert sykmelding
• arbeidsrettede tiltak
• reisetilskudd

Aktiviteten må passe den konkrete saken. En diagnose eller et bestemt antall uker fastsetter ikke alene hva pasienten kan gjøre.

Hva skjer når sykmeldingen passerer åtte uker?

Når pasienten fortsatt skal være 100 prosent sykmeldt etter åtte uker, får sykmelderen utdypende spørsmål i den nye sykmeldingen. NAV ber om:

• en nærmere vurdering av muligheter og begrensninger
• en bredere medisinsk vurdering
• en redegjørelse for videre behandling
• en vurdering av muligheten for å gjenoppta tidligere arbeid eller ta annet arbeid

Ved å svare på spørsmålene i sykmeldingen gir sykmelderen erklæringen som kreves på dette tidspunktet. Det er ikke generelt nødvendig å sende en separat erklæring i tillegg.

Helsedirektoratet opplyser at manglende dokumentasjon av medisinske grunner kan føre til at sykepengene stoppes. NAV avgjør dette etter en vurdering av opplysningene i saken.

De to unntakene

Helsedirektoratet beskriver to grunner til unntak fra aktivitetsplikten:

1. Tungtveiende medisinske grunner hindrer aktivitet. Legen eller sykmelderen dokumenterer dette i den utvidede delen av sykmeldingen.
2. Arbeidsrelatert aktivitet kan ikke gjennomføres på arbeidsplassen. Arbeidsgiveren dokumenterer dette overfor NAV.

Et medisinsk unntak må bygge på den aktuelle tilstanden og funksjonen. En generell liste over diagnoser, behandlinger eller symptomer kan ikke avgjøre om vilkåret er oppfylt. Beskriv hvorfor arbeidsrelatert aktivitet ikke er mulig for denne pasienten nå.

Hvis en ny medisinsk vurdering viser at gradert arbeid er mulig, men arbeidsplassen hindrer delvis arbeid, sier NAV at sykmelderen kan skrive 100 prosent sykmelding og forklare årsaken. Arbeidsgiveren må da dokumentere at tilrettelegging ikke er mulig.

Hva sykmelderen bør vurdere

Helsedirektoratet peker blant annet på:

• pasientens funksjon og aktuelle arbeidsevne
• arbeidstid, oppgaver, ansvar og arbeidsmiljø
• hvilke belastninger som bør unngås eller reduseres
• om arbeid og behandling kan kombineres
• om gradert arbeid, andre oppgaver eller annen tilrettelegging er mulig

Oppfølgingsplan, dialog med pasienten og opplysninger fra arbeidsgiveren kan gi nødvendig kunnskap om arbeidet. Arbeidsgiveren avgjør hvilke praktiske tiltak som kan gjennomføres på arbeidsplassen.

Sykmelderen kan gi råd om medisinske hensyn og be om tilbakemelding fra arbeidsgiveren gjennom sykmeldingen. Opplysninger som deles med arbeidsgiveren må holdes innenfor taushetsplikten.

Gradert sykmelding

Hvis pasienten kan utføre deler av arbeidet, skal gradert sykmelding vurderes. Arbeidet kan reduseres i tid eller mengde, og fordelingen kan tilpasses i samarbeid med arbeidsgiveren.

Minste sykmeldingsprosent er 20 prosent. Graden skal bygge på funksjonen opp mot pasientens normale arbeid, ikke brukes som et standardtrinn for å oppfylle aktivitetsplikten. Vurder graden på nytt ved forlengelse.

En gradert sykmelding betyr at pasienten er i arbeidsrelatert aktivitet. NAV vurderer likevel sykepengeretten ut fra alle opplysningene i saken.

Reisetilskudd og arbeidsrettede tiltak

Reisetilskudd kan være aktuelt når sykdom gjør den vanlige arbeidsreisen vanskelig, men pasienten ellers kan arbeide. Det kan erstatte sykepenger eller kombineres med graderte sykepenger. Sykmelderen oppgir den aktuelle perioden, og NAV avgjør retten til tilskudd.

Arbeidsrettede tiltak kan også oppfylle aktivitetsplikten. Hvilket tiltak som er aktuelt, og hvilke vilkår som gjelder, avgjøres i oppfølgingen med NAV. Sykmelderen gir relevante medisinske opplysninger og rammer når NAV ber om det.

Arbeidsgiverens dokumentasjon

Arbeidsgiveren har hovedansvaret for oppfølging og tilrettelegging på arbeidsplassen. Oppfølgingsplanen skal normalt utarbeides sammen med den ansatte innen fire uker og deles med sykmelderen, med unntak når en plan er åpenbart unødvendig.

Hvis aktivitet ikke kan gjennomføres på arbeidsplassen, må arbeidsgiveren dokumentere dette overfor NAV. Sykmelderen skal ikke bekrefte organisatoriske forhold vedkommende ikke kjenner. Sykmelderen beskriver i stedet funksjon, medisinske begrensninger og hva som medisinsk kan prøves.

Se NAVs arbeidsgiverveiledning og guiden til oppfølgingsplan.

Dokumentasjon uten ferdigskrevne pasienthistorier

Det finnes ikke én universell tekst som passer alle åtteukersvurderinger. Opplysningene må bygge på den aktuelle pasienten og spørsmålene i sykmeldingen.

Når det er relevant, bør dokumentasjonen gjøre det mulig å forstå:

• den dokumenterte sykdommen eller skaden
• funksjonen opp mot konkrete arbeidskrav
• hva pasienten kan og ikke kan gjøre
• hvorfor aktivitet eventuelt er medisinsk hindret
• videre behandling og oppfølging
• muligheten for tidligere eller annet arbeid
• når arbeidsevne og grad skal vurderes på nytt

Ikke sett inn målinger, symptomer, behandlingsplaner, prognoser eller arbeidsoppgaver som ikke er dokumentert i den konkrete saken. Unngå også å overføre arbeidsgiverens vurdering av praktisk tilrettelegging til en medisinsk konklusjon.

Arbeidskonflikt og andre ikke-medisinske forhold

En arbeidskonflikt, dårlig ledelse eller økonomiske og sosiale problemer gir ikke alene rett til sykepenger. Hvis forholdene har ført til sykdom, vurderer sykmelderen sykdommen og hvordan den påvirker funksjon og arbeidsevne.

Sykmelderen bør ikke avgjøre skyld i konflikten eller gjengi mer til arbeidsgiveren enn det som er nødvendig for funksjon og tilrettelegging. Se sykmelding ved arbeidskonflikt.

Senere milepæler

Ved 17 uker får sykmelderen spørsmål om en bredere medisinsk og arbeidsrelatert vurdering før NAV vurderer dialogmøte 2. Ved 39 uker kommer nye utdypende spørsmål fordi sykepengeåret nærmer seg slutten.

Disse skjemaspørsmålene er ikke automatiske vedtak om ytelse eller krav om en legeerklæring ved arbeidsuførhet. NAV ber om ytterligere dokumentasjon når det er nødvendig.

Se tidslinjen for sykefraværsoppfølging.

Journalhjelp og dokumentgrunnlaget

Journalhjelp kan lage et redigerbart utkast fra dokumenterte opplysninger i journalmaterialet som er gitt til løsningen. Produktet kan ikke avgjøre om aktivitet er medisinsk mulig, om unntaksvilkårene er oppfylt eller hvilke tiltak en arbeidsgiver kan gjennomføre. Sykmelderen kontrollerer opplysningene og svarene før innsending. NAV avgjør aktivitetsplikten og sykepengeretten.

Les om skjemautfylling for fastleger · Les om Journalchat for fastleger

Sjekkliste ved åtte uker

• Er pasientens funksjon vurdert opp mot konkrete arbeidskrav?
• Er gradert sykmelding, reisetilskudd eller annen arbeidsrelatert aktivitet vurdert der det er relevant?
• Er muligheter og begrensninger beskrevet i spørsmålene som vises i sykmeldingen?
• Er tungtveiende medisinske grunner dokumentert hvis aktivitet er medisinsk umulig?
• Er videre behandling og muligheten for tidligere eller annet arbeid omtalt?
• Er arbeidsplassens manglende tilrettelegging overlatt til arbeidsgiverens dokumentasjon?
• Er opplysninger til arbeidsgiveren avgrenset av taushetsplikten?
• Er pasientspesifikke opplysninger kontrollert før innsending?

Ofte stilte spørsmål

Når gjelder aktivitetsplikten ved sykmelding?

Aktivitetsplikten gjelder gjennom hele sykefraværet når arbeidsrelatert aktivitet er mulig. Ved åtte ukers sykefravær vurderer NAV om plikten er oppfylt.

Hva regnes som arbeidsrelatert aktivitet?

Helsedirektoratet oppgir gradert sykmelding, arbeidsrettede tiltak og reisetilskudd.

Hva må sykmelderen dokumentere ved fortsatt 100 prosent sykmelding?

Sykmelderen må dokumentere tungtveiende medisinske grunner som hindrer aktivitet, videre behandling og muligheten for å gjenoppta tidligere arbeid eller ta annet arbeid.

Hvem dokumenterer at arbeidsplassen ikke kan tilrettelegge?

Arbeidsgiveren dokumenterer overfor NAV at arbeidsrelatert aktivitet ikke kan gjennomføres på arbeidsplassen. Sykmelderen beskriver medisinske begrensninger og arbeidsevne.

Kreves en separat erklæring i tillegg til sykmeldingen ved åtte uker?

Ikke generelt. Helsedirektoratet opplyser at sykmelderen gir erklæringen ved å svare på de utdypende spørsmålene i sykmeldingen.

Kilder

• Helsedirektoratet: aktivitetskravet og erklæring innen åtte uker
• Helsedirektoratet: sykmelding og erklæringer
• NAV: sykmelding og sykepenger for sykmeldere
• NAV: oppfølging av sykmeldte for arbeidsgivere
• Lovdata: folketrygdloven § 8-8