Legeerklæring for tilrettelegging på eksamen: mal og krav

En legeerklæring for tilrettelegging på eksamen skal forklare hva studenten strever med under eksamen. «Trenger ekstra tid» gir lite å vurdere hvis attesten ikke sier hvorfor. Start med eksamensformen, den konkrete ulempen og perioden behovet gjelder.

Guiden er skrevet for fastleger som møter studenter ved universitet eller høyskole. Du får en arbeidsmal og fiktive eksempler på tydelige formuleringer. Studenten må fortsatt bruke lærestedets søknad og sjekke lokale krav. Se attestmalen eller last ned malen som tekstfil.

Hva skal legeerklæringen inneholde?

Beskriv relevant helsetilstand, hvordan den påvirker gjennomføringen, og hvor lenge behovet ventes å vare. Forklar grunnlaget for vurderingen. Oppgi aktuelle tiltak når du har faglig grunnlag for dem, men la lærestedet avgjøre søknaden.

OsloMet presiserer at en diagnose ikke gir grunnlag for et bestemt tiltak. Legens dokumentasjon er veiledende, ikke bindende. Studenten skal også beskrive sine egne utfordringer i søknaden.

En nyttig måte å forberede attesten på er å spørre: Hva blir vanskelig i denne eksamenssituasjonen, og hva må mottakeren vite for å forstå det? Da blir det enklere å velge relevante opplysninger fra journalen.

Avklar hvilken attest studenten ber om

Tre forespørsler kan høres nesten like ut, men har ulike formål:

Studenten trenger	Formålet med dokumentasjonen	Hva du avklarer først
Tilrettelegging på eksamen	Beskrive ulemper ved gjennomføring og behov for tilpasning	Eksamensform, aktuelle utfordringer og periode
Attest ved sykdom på eksamensdagen	Dokumentere sykdom som grunnlag for søknad om gyldig fravær	Dato, hendelsesforløp og hva du kan bekrefte
Legeerklæring til Lånekassen	Dokumentasjon til en bestemt støtteordning	Hvilket skjema og hvilken periode søknaden gjelder

Tilrettelegging på eksamen handler om å kunne gjennomføre. Gyldig fravær er en annen sak. NTNU har egne rutiner ved sykdom på eksamen, mens Lånekassen har en egen søknad om sykestipend.

Be studenten vise bestillingen før du skriver. Det hindrer at du lager en generell attest når mottakeren ber om et bestemt skjema. Vi har egne guider til legeerklæring til Lånekassen og fraværsattest og skoleerklæring.

Sjekkliste før du skriver attesten

Bruk listen som støtte, og tilpass innholdet til lærestedets skjema. NTNUs attestskjema spør blant annet om eksamensform, varighet, aktuelle tiltak og attestens gyldighet.

1. Mottaker og formål: Hvilket lærested skal bruke attesten, og til hva?
2. Identitet: Fyll inn identifikasjonen mottakeren krever. Bruk sikker overføring.
3. Grunnlag: Oppgi konsultasjonsdato og relevante tidligere undersøkelser eller dokumenter.
4. Helsetilstand: Beskriv sykdom, symptomer eller funksjonsnedsettelse som har betydning for saken.
5. Eksamen: Avklar om det gjelder skriftlig skoleeksamen, hjemmeeksamen, muntlig eller praktisk eksamen.
6. Konkret ulempe: Forklar hva studenten har vanskelig for å gjøre i den aktuelle situasjonen.
7. Tidsrom: Skill mellom et midlertidig behov og en langvarig tilstand. Oppgi usikkerhet om varighet.
8. Tiltak og signering: Begrunn eventuelle faglige anbefalinger. Dater og signer etter mottakerens krav.

Les så attesten fra saksbehandlerens ståsted. Kan en person uten medisinsk bakgrunn forstå hva problemet betyr under eksamen? Forklar faguttrykk som er nødvendige, og fjern detaljer som ikke hjelper mottakeren.

Skriv funksjon, ikke bare diagnose

UiB ber om konkrete ulemper som tilstanden eller medisineringen medfører. Det er et godt utgangspunkt for samtalen: Spør hva som skjer når studenten leser, skriver, sitter lenge eller deltar muntlig.

Skill mellom studentens beskrivelse og din egen vurdering. «Studenten opplyser» viser hvem opplysningen kommer fra. «Ved undersøkelsen fant jeg» viser hva du selv har undersøkt. En eldre spesialisterklæring bør omtales med dato, slik at den ikke fremstår som en ny vurdering.

De fiktive eksemplene nedenfor viser skrivemåter. De er ikke ferdige vurderinger eller anbefalinger for bestemte diagnoser. Bruk bare opplysninger som stemmer i den aktuelle saken.

Lite presist	Mer konkret når opplysningene er bekreftet
«Studenten har smerter.»	«Studenten opplyser at sammenhengende sitting øker smertene, og at hun må avbryte skrivearbeidet for å endre stilling.»
«Pasienten har konsentrasjonsvansker.»	«Studenten beskriver at støy avbryter lesingen, slik at han må starte på samme avsnitt flere ganger. Beskrivelsen er vurdert opp mot den dokumenterte tilstanden.»
«Bør få en annen eksamen.»	«Attesten gjelder skriftlig skoleeksamen. Den beskriver begrensningene ved håndskrift og tastaturbruk. Behov ved muntlig eksamen er ikke vurdert.»

Unngå å sette et antall ekstra minutter bare fordi studenten foreslår det. Forklar først ulempen. Dersom du anbefaler et bestemt tiltak, bør begrunnelsen vise sammenhengen mellom behovet og tiltaket.

Ekstra skrivetid og hviletid er ulike behov

En student som arbeider saktere, kan ha et annet behov enn en som må stoppe for å hvile. Beskriv derfor hva tiden skal brukes til. Ikke la ordet «ekstra tid» skjule forskjellen.

UiB skiller mellom utvidet eksamenstid og hviletid. Universitetet beskriver også tilpassede lokaler og utstyr. Tiltakene og vilkårene varierer, så ikke lov studenten at en attest gir et bestemt antall minutter eller et bestemt rom.

Endret eksamensform trenger egen begrunnelse

Hvis studenten ber om muntlig eksamen i stedet for skriftlig, bør du avklare hva som gjør den ordinære formen vanskelig. Forklar også hva du faktisk har vurdert. En generell beskrivelse av sykdom svarer ikke nødvendigvis på dette spørsmålet.

OsloMets skjema for alternativ vurderingsform skiller mellom muntlig eksamen, skoleeksamen og hjemmeeksamen. Bruk skillet til å avgrense attesten til situasjonen du har grunnlag for å uttale deg om.

Krav og frister ved NTNU, UiB og OsloMet

Opplysningene er kontrollert 8. september 2026. Tabellen gir eksempler fra tre læresteder, ikke en felles nasjonal frist. Åpne den aktuelle siden før konsultasjonen hvis studenten er usikker.

Lærested	Søknadstidspunkt	Dokumentasjon å merke seg
NTNU	15. september og 15. februar for garantert behandling i semesteret	Dokumentasjon kan ettersendes innen 10. oktober eller 10. mars. Dysleksi krever utredningsrapport, ikke bare legeattest.
UiB	Oppfordrer til søknad før 1. september og 1. februar	Oppgir ettersending senest to uker før første eksamen. Har eget skjema som alternativ til vanlig attest.
OsloMet	15. september og 1. februar	Hvis studenten ikke får legetime før fristen, kan dokumentasjonen lastes opp innen én måned etter søknadsfristen.

En søknadsfrist er ikke alltid det samme som fristen for vedlegg. Studenten bør undersøke om søknaden kan sendes mens attesten avventes. Legen bør ikke be studenten vente med hele søknaden uten å ha sjekket dette.

UiBs følgebrev til lege eller sakkyndig ber om at langvarige og akutte forhold skilles. Det omtaler også perioder med redusert yteevne. Slike skjemaer er nyttige arbeidsverktøy, men eldre lovhenvisninger i et vedlegg bør ikke kopieres ukritisk inn i en ny attest.

Når behovet oppstår etter fristen

Dokumenter når den nye tilstanden eller forverringen oppsto. Oppgi faktisk undersøkelsesdato, og skill mellom det du har undersøkt og det studenten forteller om tidligere dager.

OsloMets retningslinjer omtaler akutt sykdom og forverring av kronisk sykdom. Studenten må kontakte lærestedet om videre behandling av søknaden. En sent levert attest kan ikke i seg selv sikre at et tiltak lar seg ordne før eksamen.

Mal: legeerklæring for tilrettelegging på eksamen

Dette er Journalhjelps arbeidsmal, ikke et offentlig skjema. Bruk lærestedets skjema når det etterspørres. Fjern felter som ikke er relevante, og erstatt alle klammer med opplysninger du kan stå inne for.

Til: [lærested og mottaker]
Formål: Dokumentasjon til søknad om tilrettelegging på eksamen
Student: [navn og identifikasjon etter mottakerens krav]
Aktuell eksamensform og periode: [form, datoer eller semester]

Grunnlag
Erklæringen bygger på konsultasjon [dato], studentens opplysninger
og følgende relevante dokumentasjon: [kilde og dato].

Relevant helsetilstand
[Kort beskrivelse av tilstand eller symptomer som har betydning
for eksamen. Ta med relevante funn og eventuelle begrensninger
i grunnlaget.]

Konsekvens ved eksamen
Studenten opplyser: [konkrete utfordringer].
Min vurdering: [hvordan dokumenterte forhold påvirker den aktuelle
eksamenssituasjonen, med begrunnelse].

Varighet
[Om behovet er midlertidig eller langvarig, perioden vurderingen
gjelder og eventuell usikkerhet.]

Aktuelle tiltak
[Faglig begrunnede tiltak, dersom dette er vurdert.
Forklar hvilken ulempe hvert tiltak skal avhjelpe.]

[Eventuelle forhold eller eksamensformer som ikke er vurdert.]

Sted og dato:
Legens navn, signatur, stempel eller elektronisk signering
etter mottakerens krav:

Malen hjelper deg å holde grunnlag, pasientopplysninger og vurdering fra hverandre. Den skal ikke gjøre attesten lengre enn nødvendig. Ofte er noen presise avsnitt mer nyttige enn en lang sykehistorie.

Eksempel på et avgrenset attestavsnitt

Følgende er et oppdiktet eksempel på hvordan datoer og kilder kan fremgå. Det viser struktur, ikke hva en bestemt skade gir rett til.

«Studenten ble undersøkt 7. september 2026. Erklæringen bygger også på epikrise datert 2. september. Studenten opplyser at hun må avbryte tastaturarbeidet flere ganger på grunn av smerter i høyre hånd. Ved dagens undersøkelse var håndfunksjonen fortsatt redusert. Min vurdering er at dette begrenser sammenhengende skrivearbeid ved skoleeksamen 18. september. Vurderingen gjelder denne eksamenen. Behov ved muntlig eksamen er ikke vurdert.»

Et eventuelt tiltak må begrunnes separat av legen. Ikke legg inn en anbefaling om ekstra tid, fritak eller endret eksamensform bare for å fylle et tomt felt.

Personvern og kvalitet før signering

Helsepersonelloven § 15 krever at attester er nøyaktige, objektive og tilpasset formålet. Opplys hvis grunnlaget er begrenset. Ta med det som er nødvendig for mottakerens vurdering, og utelat uvedkommende helseopplysninger.

En praktisk kontroll er å lese hver setning og spørre hva den tilfører. En lang liste med tidligere diagnoser kan gjøre det vanskeligere å se det aktuelle behovet. En relevant eldre vurdering kan derimot være nyttig når kilden og datoen kommer tydelig frem.

Avklar hva studenten skal bruke attesten til og hvordan den leveres. NTNU tar ikke imot disse søknadene på vanlig e-post. Bruk mottakerens oppgitte løsning for helseopplysninger. Les også vår guide til taushetsplikt og opplysningsplikt.

Finn journalgrunnlaget før du skriver

Start med en avgrenset oppgave: Finn siste relevante undersøkelse, eventuell utredning og hva som er dokumentert om funksjon. Noter kilde og dato. Sammenhold dette med dagens samtale før du skriver vurderingen.

Journalhjelps Journalchat kan hente frem og oppsummere dokumenterte opplysninger. Du oppgir selv den aktuelle vurderingen av funksjon og eventuelle tiltak. Les gjennom både kildene og utkastet før du signerer. Se også arbeidsflyten fra journal til erklæring.

Innholdet er utarbeidet av Journalhjelp med utgangspunkt i de lenkede primærkildene. Malen og eksemplene er våre egne. Les våre redaksjonelle prinsipper for kildebruk og faglig avgrensning.

Ofte stilte spørsmål

Må diagnosen stå i attesten?

Følg lærestedets dokumentasjonskrav og begrens opplysningene til formålet. Beskriv relevant tilstand og konsekvens ved eksamen. En diagnose alene forklarer ikke behovet.

Kan fastlegen dokumentere dysleksi med en vanlig legeattest?

Ved NTNU kreves rapport fra utredning av lese- og skrivevansker. En vanlig legeattest erstatter ikke denne. Studenten bør finne frem utredningsrapporten og sjekke lærestedets krav.

Gir ADHD automatisk ekstra tid på eksamen?

Nei. Diagnosen alene gir ikke et bestemt tiltak. Dokumentasjonen må vise hvilke konkrete ulemper studenten har i eksamenssituasjonen, og lærestedet avgjør søknaden.

Må studenten skaffe ny attest hvert semester?

Det avhenger av lærestedets krav, vedtaket og behovets varighet. Beskriv varigheten tydelig. Studenten bør sjekke om et tidligere vedtak fortsatt gjelder før en ny attest bestilles.

Er attest for tilrettelegging det samme som sykestipend?

Nei. Tilrettelegging gjelder gjennomføring av eksamen. Sykestipend er en støtteordning hos Lånekassen med egen søknad og dokumentasjon.