Kildeankring

Kildeankring betyr at et svar eller dokumentutkast viser hvilke kilder opplysningene kommer fra. I fastlegearbeid vil kildene typisk være journalnotater, epikriser, prøvesvar, henvisninger, tidligere sykmeldinger eller andre dokumenter i pasientjournalen.

Begrepet er særlig viktig når KI brukes til legeerklæringer og NAV-skjemaer. Uten kildeankring kan et utkast se riktig ut språklig, men likevel mangle viktige opplysninger eller blande sammen tidspunkter, diagnoser og vurderinger. Når hver opplysning kan spores til et journalnotat eller en epikrise, blir det lettere for legen å kontrollere fakta før teksten brukes.

Kildeankring erstatter ikke medisinsk vurdering. Legen må fortsatt avgjøre hva som er relevant, om opplysningene er oppdaterte og om teksten er riktig formulert for mottakeren. Men gode kilder reduserer risikoen for feil og gjør kvalitetssikringen raskere.

For NAV-dokumentasjon bør kildeankring helst vise dato, dokumenttype og kort kontekst. Det gjør det enklere å sjekke behandlingshistorikk, funksjonsbeskrivelser, prognose og tidligere arbeidsevnevurderinger.

Et KI-utkast til L40 skriver at pasienten har prøvd tre ulike antidepressiva og hatt delvis effekt. Med kildeankring viser utkastet datoene for medikamentendringene og epikrisen fra DPS der effekten er vurdert. Fastlegen kan dermed kontrollere påstanden før erklæringen brukes.