Kildeankring

Kildeankring betyr i denne sammenhengen at en opplysning i et svar eller utkast knyttes til grunnlaget den bygger på. Ved KI-journalsøk kan grunnlaget være et bestemt journalnotat, en epikrise eller et annet valgt dokument. Hensikten er at leseren skal kunne åpne teksten og kontrollere den konkrete opplysningen.

En lenke til hele journalen gir mindre hjelp enn en henvisning til riktig notat eller avsnitt. Det må også være tydelig hvilken påstand henvisningen støtter. Når ett svar inneholder flere opplysninger, kan en samlet kildeliste gjøre dette vanskelig å se. Leseren trenger nok sammenheng til å vurdere hva kilden faktisk sier.

Kildeankring må bevare tid, person og usikkerhet. Et tidligere utsagn fra pasienten skal ikke fremstå som en ny vurdering fra legen. Dersom et notat beskriver tidligere bruk av et preparat, gir henvisningen ikke alene grunnlag for å kalle dette dagens bruk. Opplysninger som spriker, bør vises med hver sin kilde og sammenheng.

En kildehenvisning er ingen garanti for et korrekt KI-svar. Den kan peke til feil sted, eller teksten kan bruke en riktig kilde uten å bevare betydningen. Digdir beskrev feilaktige sidetall i sin utprøving på offentlige dokumenter i 2025. Dette var ikke en test av journalsøk, men viser hvorfor referansen må åpnes og kontrolleres. [Se avsnittet om kildehenvisninger, PDF-side 72](https://www.digdir.no/media/6510/download#page=72).

Før et verktøy kjøpes, kan kildeankring prøves med helt fiktive dokumenter. Gi dem ulike datoer og opplysninger som endres eller motsier hverandre. Kontroller hvilke kilder som blir med, hvor henvisningene åpner, og om svaret bevarer forskjellene. En slik prøve undersøker dokumentasjon og sporbarhet, ikke hvilken opplysning som er medisinsk riktig.

Fiktiv test: To notater beskriver bruk og senere oppgitt avslutning av preparat Alfa. Oppsummeringen viser begge datoene og lar legen åpne hver kilde, uten å avgjøre dagens legemiddelstatus.