Somatoform lidelse

Somatoform lidelse er en diagnostisk kategori for tilstander der pasienten opplever vedvarende kroppslige symptomer som ikke kan forklares tilstrekkelig av kjent organisk sykdom. Begrepet brukes i ICD-10 (F45), mens nyere klassifikasjoner som ICD-11 og DSM-5 bruker begrepet «somatisk symptomlidelse» som vektlegger symptomenes påvirkning på dagliglivet fremfor fravær av organisk forklaring.

Vanlige somatoforme symptomer inkluderer smerter, tretthet, svimmelhet, hjertebank, mageproblemer og nummenhet. Symptomene er reelle og ikke «innbilte» — pasienten opplever genuint ubehag og funksjonstap. Forskning tyder på at endringer i sentralnervesystemets prosessering av kroppslige signaler kan forklare symptomene.

I norsk allmennpraksis utgjør medisinsk uforklarte symptomer en betydelig andel av konsultasjonene — anslagsvis 15–30 prosent. Mange pasienter har milde plager som går over, men en del utvikler langvarige tilstander med betydelig funksjonstap og sykefravær.

For fastleger er det viktig å ta symptomene på alvor, unngå unødvendig utredning og overbehandling, og bruke en biopsykososial tilnærming. Gjentatte negative utredninger kan forsterke symptomene. En god strategi er å anerkjenne symptomene, forklare mekanismene (smertesensitivisering, stress-respons), og fokusere på funksjonsbedring.

I NAV-sammenheng kan somatoforme lidelser gi rett til ytelser når funksjonsnedsettelsen er tilstrekkelig dokumentert. Legen bør beskrive funksjonsnivået konkret og forklare hvorfor symptomene gir arbeidsevnenedsettelse, selv om det ikke foreligger objektive funn.

En 42-årig kvinne har hatt tilbakevendende magesmerter, hodepine og tretthet i to år. Grundig utredning inkludert gastroskopi, MR og blodprøver har vært normal. Fastlegen stiller diagnose F45.0 (Somatiseringslidelse) og legger en plan med regelmessige, korte konsultasjoner for å forebygge akuttbesøk, gradert fysisk aktivitet, stressmestring, og ved behov henvisning til psykolog med somatisk kompetanse.