Medisinsk invaliditet

Medisinsk invaliditet er en prosentvis vurdering av hvor stort varig medisinsk men en person har fått som følge av skade eller sykdom. Invaliditetsgraden fastsettes etter invaliditetstabellen i forskrift om menerstatning ved yrkesskade.

Vurderingen gjøres når tilstanden er stabilisert, typisk ett til to år etter skaden. En spesialist innen relevant fagområde vurderer funksjonstapet og fastsetter invaliditetsgraden etter standardiserte tabeller. For eksempel gir tap av en tommel 20–25 prosent medisinsk invaliditet, mens alvorlig hodeskade kan gi opp til 100 prosent.

Medisinsk invaliditet skiller seg fra arbeidsuførhet. En person kan ha høy medisinsk invaliditet men likevel jobbe fullt, eller ha lav medisinsk invaliditet men være helt arbeidsufør. Invaliditetsgraden måler det medisinske tapet isolert, uavhengig av yrke og arbeidsevne.

For leger i allmennpraksis er medisinsk invaliditet relevant ved yrkesskader og yrkessykdommer, der pasienten kan ha krav på menerstatning fra NAV. Fastlegen henviser vanligvis til spesialist for den endelige invaliditetsfastsettelsen, men bør kjenne systemet for å informere pasienten og sikre riktig oppfølging.

Invaliditetstabellen er delt inn etter organsystem og skadetype. Graden settes objektivt etter tabellen — legens skjønn skal bygge på de angitte kriteriene, ikke pasientens subjektive opplevelse alene.

En snekker får en alvorlig kuttskade på høyre hånd i en arbeidsulykke og mister bevegeligheten i to fingre. Etter ett år med behandling og rehabilitering er tilstanden stabil. Ortoped vurderer medisinsk invaliditet til 15 prosent etter invaliditetstabellen. Pasienten søker deretter menerstatning fra NAV basert på denne vurderingen.