Palliativ behandling

Palliativ behandling (fra latin palliare, "dekke med kappe") er helhetlig behandling rettet mot å lindre symptomer og bedre livskvalitet for pasienter med alvorlig, livstruende sykdom. Palliasjon handler ikke om å gi opp, men om å gi best mulig omsorg.

Palliativ behandling kan gis parallelt med kurativ (helbredende) behandling, ikke bare i livets sluttfase. En kreftpasient kan for eksempel motta cellegift for å bremse sykdommen samtidig med palliativ smertebehandling. WHO anbefaler tidlig integrering av palliasjon ved alvorlig sykdom.

Palliasjonen er tverrfaglig og omfatter: smertelindring, symptomkontroll (kvalme, tungpust, angst), psykologisk støtte, sosial og åndelig omsorg, og støtte til pårørende. Fastlegen koordinerer ofte dette i samarbeid med palliativt team, hjemmesykepleie og sykehus.

For fastleger er palliativ behandling en viktig del av arbeidsdagen. Mange pasienter ønsker å tilbringe mest mulig tid hjemme, og fastlegen har en nøkkelrolle i hjemmebasert palliasjon. Dette inkluderer medikamentjustering, symptomlindring, koordinering med hjemmetjenesten, og samtaler med pasient og pårørende.

Dokumentasjon ved palliativ behandling bør inkludere: pasientens ønsker (forhåndssamtale), behandlingsintensitet, medikamentliste for symptomkontroll, kontaktpersoner i palliativt team, og plan for akutte situasjoner.

En pasient med avansert lungekreft velger å avslutte cellegiftbehandling. Fastlegen samarbeider med palliativt team om smertebehandling (opioidplaster, anfallsmedisin) og dokumenterer pasientens ønske om å være hjemme. Det opprettes individuell plan med hjemmesykepleie, og fastlegen gjennomfører forhåndssamtale om behandlingsnivå og livets sluttfase.