Dokumentasjon

Individuell plan (IP)

Lovpålagt plan for pasienter med behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester fra flere instanser.

Forklaring

Individuell plan (IP) er et verktøy for samordning av tjenester til pasienter med langvarige og sammensatte behov. Retten til individuell plan er lovfestet i pasient- og brukerrettighetsloven for alle som trenger koordinerte tjenester over tid.

IP skal inneholde: oversikt over pasientens mål, ressurser og behov, oversikt over deltakende tjenesteytere og deres ansvar, beskrivelse av tiltak og hvem som er ansvarlig, og plan for oppfølging og evaluering.

En koordinator skal oppnevnes for å sikre at planen følges opp. Koordinatoren er ofte en person fra kommunen (helsesykepleier, ergoterapeut, NAV-veileder), men kan også være fastlegen.

For fastleger er IP relevant fordi mange pasienter med kroniske eller sammensatte tilstander har rett til slik plan. Fastlegen bør: informere pasienter om retten til IP, bidra med medisinsk informasjon til planen, delta på ansvarsgruppemøter, og ha oversikt over hvem som koordinerer pasientens tjenester.

Initiativ til IP kan komme fra pasienten selv, pårørende, eller fra tjenesteyter. Kommunen har hovedansvar for å utarbeide planen i samarbeid med spesialisthelsetjenesten når relevant.

Viktige punkter

For pasienter med langvarige, koordinerte behov
Lovfestet rettighet
Samordner tjenester fra flere instanser
Krever oppnevnt koordinator
Kommunen har hovedansvar

Eksempel fra praksis

En ung mann med alvorlig psykisk lidelse trenger oppfølging fra fastlege, DPS, NAV og kommunal psykiatritjeneste. Fastlegen informerer om rett til individuell plan. Kommunen oppnevner koordinator fra psykiatritjenesten som innkaller til ansvarsgruppemøte. IP utarbeides med mål om stabil bosituasjon og gradvis økt aktivitet. Fastlegen bidrar med medisinsk vurdering i planen.

Vanlige spørsmål

Hvem har rett til individuell plan?

Alle med behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester har rett til IP. Dette inkluderer ofte pasienter med kroniske sykdommer, psykiske lidelser, rusproblemer, funksjonshemminger, og sammensatte lidelser.

Hva er forskjellen på IP og behandlingsplan?

Behandlingsplan er legens plan for medisinsk behandling. IP er en overordnet plan som koordinerer alle tjenester pasienten mottar fra ulike instanser. Behandlingsplanen kan være en del av IP.

Kan pasienten velge å ikke ha IP?

Ja, IP er frivillig. Pasienten må samtykke, og kan når som helst trekke samtykket. IP skal utarbeides i samarbeid med pasienten, og pasientens mål og ønsker skal være førende.