Tjenestepensjonsordninger

Tjenestepensjonsordninger er pensjonsordninger som arbeidsgiver oppretter for sine ansatte, som supplement til alderspensjon fra folketrygden. De største er Statens pensjonskasse (SPK) for statsansatte og Kommunal Landspensjonskasse (KLP) for kommuneansatte og helsepersonell.

I offentlig sektor (SPK, KLP) gir tjenestepensjonen en samlet pensjon på 66% av sluttlønn ved full opptjening. Ordningene inkluderer også uførepensjon, etterlattepensjon og AFP. For uførepensjon kreves medisinsk dokumentasjon tilsvarende NAV, men med egne skjemaer.

I privat sektor er det obligatorisk med tjenestepensjon (OTP), men ordningene varierer. De vanligste er innskuddsordninger der arbeidsgiver betaler en prosentandel av lønn til pensjonssparing. Noen har ytelsesordninger som ligner offentlige ordninger.

For leger er tjenestepensjon relevant ved uføresøknader. Pasienter som søker uføretrygd fra NAV, bør ofte også søke uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen. Dette krever separate legeerklæringer med egne skjemaer (SPK og KLP har egne skjemaer). Journalhjelp støtter utfylling av disse skjemaene.

Ved tidlig pensjonering er det viktig å forstå samspillet mellom tjenestepensjonen og NAV-ytelser. AFP-rettigheter kan påvirkes av uføretrygd, og ulike ordninger har ulike regler for kombinasjon med arbeidsinntekt.

En sykepleier som har jobbet i kommunen i 25 år skal søke uføretrygd. I tillegg til NAV 08-07-08, må det fylles ut eget uførepensjonsskjema til KLP. Fastlegen må dokumentere det samme i begge skjemaer, men formatene er litt ulike. Pasienten får uføretrygd fra NAV pluss uførepensjon fra KLP, som til sammen gir omtrent 66% av tidligere inntekt.