SPK og KLP uførepensjon: Komplett guide til legeerklæringen for fastleger (2026)

SPK og KLP uførepensjon dukker ofte opp sent i et langt sykefraværsforløp. En lærer i staten og en sykepleier i kommunen kan ha nesten samme sykdomsforløp, men du får to ulike forespørsler på legekontoret: én til SPK og én til KLP. Og ingen av dem er bare en kopi av NAV-erklæringen.

Det er her mange bruker unødvendig mye tid. Ikke fordi medisinen er uklar, men fordi informasjonen ligger spredt i journalen, og fordi skjemaene spør på litt ulike måter. En fastlege sa det slik i et intervju med oss: «Tidstyven er å lete seg gjennom historien til pasienten». Det gjelder minst like mye når pasienten skal ha offentlig uførepensjon.

Denne guiden viser hva SPK og KLP faktisk vil ha fra deg, hva som skiller dem fra NAV, og hvordan du skriver en legeerklæring som er konkret nok første gang. Innholdet bygger på skjemaene SPK S030-BM, KLP U130, veiledning fra SPK, KLP og NAV.

Kort oppsummert

SPK og KLP er egne tjenestepensjonsordninger, i tillegg til NAV. Begge kan gi uførepensjon helt ned til 20 prosent. De beste erklæringene beskriver ikke bare diagnose, men også sykdomstidslinje, behandling, tilrettelegging, restarbeidsevne og hvordan pasienten fungerer i den konkrete stillingen.

Hva er SPK og KLP uførepensjon?

Uføretrygd fra NAV og tjenestepensjonsordninger er to forskjellige spor. NAV dekker folketrygden. SPK og KLP dekker offentlig tjenestepensjon gjennom arbeidsgiver.

• SPK gjelder i hovedsak statsansatte og andre grupper med medlemskap i Statens pensjonskasse.
• KLP gjelder i hovedsak kommuneansatte, mange ansatte i helse og omsorg, og andre med offentlig tjenestepensjon i KLP.

For pasienten betyr dette ofte én ting: Når NAV-saken nærmer seg avklaring, kan det komme en ny søknad med ny legeerklæring. For deg betyr det at du må dokumentere mye av det samme som til NAV, men i et annet format og med mer vekt på stilling, arbeidsgiverforhold og konkret funksjon i jobb.

Har du behov for oversikt over hele attestfeltet, finnes dette allerede i vår samlede oversikt over attester og erklæringer for fastleger.

Den viktigste forskjellen fra NAV

NAV vurderer om pasientens inntektsevne er varig nedsatt. NAV er tydelig på at diagnosen alene ikke avgjør saken, og at helseopplysningene må forklare hvordan sykdommen påvirker funksjon og mulighet for inntektsgivende arbeid (NAV for behandlere).

SPK og KLP vil også ha denne medisinske kjernen. Men skjemaene deres er mer stillingsnære. De spør mer direkte om:

• hvilken jobb pasienten faktisk har
• hvor stor stillingsandel pasienten realistisk kan stå i nå
• hvilke arbeidsrelaterte forhold som medvirker
• hva som er forsøkt av tilrettelegging, omplassering og attføring
• om pasienten kan gå over i annet arbeid

Det betyr at en tekst som fungerer greit i en L40, ofte blir for generell i SPK eller KLP. «Pasienten har varig nedsatt arbeidsevne» er ikke nok. Du må skrive hva det betyr i praksis for en lærer, miljøarbeider, sykepleier, saksbehandler eller renholder.

SPK og KLP side ved side

Tema	SPK	KLP
Hvem gjelder ordningen for?	I hovedsak statsansatte og andre med medlemskap i SPK	I hovedsak kommuneansatte og andre med medlemskap i KLP
Nedre uføregrad	20 prosent redusert inntekt/uførhet	20 prosent redusert inntekt/uføregrad
Forholdet til NAV	Ved 50 prosent eller mer må pasienten som hovedregel søke AAP eller uføretrygd først. Ved 20 til 49 prosent kan SPK vurderes uten NAV-ytelse.	KLP ber pasienten avklare rettigheter mot NAV først, men kan gjøre selvstendig vurdering i saker uten NAV-ytelse.
Skjema	S030-BM legeerklæring ved søknad om uførepensjon	U130 legeerklæring ved uførhet
Praktisk tyngdepunkt	Sykdomsutvikling, prosent uførhet, nåværende stilling og mulighet for annet arbeid	Første journalfunn, behandling med resultat, sykefravær siste fem år, prognose og ressurser for retur
Tilbakeføring til arbeid	Skjemaet spør om pasienten er skikket til annet arbeid	Skjemaet spør direkte om ressurser for eget arbeid, annet arbeid og nødvendig tilrettelegging

Hva skjemaene faktisk spør om

Hvis du leser selve skjemaene før du åpner journalen, sparer du tid. Det samme rådet gjelder i vår guide fra journal til erklæring, og det er ekstra nyttig her.

SPK S030-BM

SPK-skjemaet er kortere enn mange forventer, men det er lite rom for ullent språk. Du blir blant annet bedt om å beskrive:

• hovedårsak og medvirkende årsaker til arbeidsuførheten
• hvordan sykdommen har utviklet seg og hvilke symptomer den har gitt
• når sykdommen begynte og når pasienten ble ufør
• tidligere sykmelding for samme sykdom
• undersøkelser hos spesialist eller institusjon, med epikrise vedlagt
• prosent arbeidsuførhet
• hvordan pasienten vil fungere i nåværende stilling
• om pasienten er eller kan bli skikket til annet arbeid

SPK minner også om at erklæringen returneres hvis den er mangelfullt utfylt, og at det ikke finnes noen minimumsgrense på 50 prosent i selve ordningen (SPK skjema, SPK uførepensjon). SPK opplyser også at honoraret går i eget refusjonsspor, og at aktuelle refusjonskoder finnes i EPJ-systemet når konsultasjonen og erklæringen er ferdig.

KLP U130

KLP U130 er mer detaljert og gir et tydelig bilde av hva KLP vil vite:

• symptomer og undersøkelsesfunn fra første konsultasjon
• sykdomsutvikling fra symptomstart til i dag
• subjektive symptomer og objektive funn nå
• all behandling, når den ble gitt og med hvilket resultat
• sykemeldingsperioder av betydning de siste fem årene
• prognose og planlagte tiltak
• holdning til attføring og planer om attføring
• hvor stor stillingsprosent pasienten kan inneha nå
• arbeidsrelaterte forhold som medvirker til uførhet
• hvilke ressurser pasienten har for retur til eget eller annet arbeid
• hvilken tilrettelegging som måtte til

Det er derfor sjelden nok å skrive en ren medisinsk tekst. KLP vil se et mer komplett bilde av funksjon, arbeidsforløp og muligheter framover (KLP vilkår, KLP U130). KLP skriver også tydelig i skjemaet at ufullstendige opplysninger gir retur, og at honorar bare utbetales når medlemmet er bedt om å innhente legeerklæring.

Hva du må ha klart før du skriver

Den sterkeste erklæringen starter ikke med formulering. Den starter med riktig materiale.

1. En tydelig sykdomstidslinje

Du må kunne vise når dette gikk fra plager til reell arbeidsuførhet. Ikke hopp rett til nåsituasjonen. Beskriv:

• første kontakt for aktuell lidelse
• viktige vendepunkter
• spesialistutredninger og epikriser
• sykmeldingsforløp
• overgang til AAP eller andre tiltak

2. Behandling og hva den faktisk førte til

Dette er ofte den svakeste delen i erklæringer. NAV er tydelig på at hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak normalt må være prøvd. Det samme hensynet går igjen hos SPK og KLP.

Ikke skriv bare «behandlet hos psykolog» eller «prøvd fysioterapi». Skriv heller:

• type behandling
• varighet
• dose eller intensitet når det er relevant
• effekt
• hvorfor ytterligere behandling ikke forventes å endre arbeidsevnen vesentlig

3. Hvordan pasienten fungerer i den konkrete stillingen

Her taper mange på å være for generelle. Pasienten jobber ikke i en abstrakt «stilling». En lærer må tåle støy, skiftende tempo og klasseledelse. En sykepleier må stå, gå, løfte, prioritere og tåle vakter. En saksbehandler må holde oversikt, konsentrere seg og levere jevnt.

Koble alltid funksjonstapet til arbeidsoppgavene.

4. Hva som er forsøkt av tilrettelegging og omplassering

Dette veier tungt, særlig i KLP-saker. Hvis arbeidsgiver har prøvd redusert stilling, endrede oppgaver, skjerming, annen turnus eller omplassering, bør dette med. Hvis ingenting er forsøkt, bør det forklares hvorfor.

5. Restarbeidsevne

Det holder ikke å skrive hva pasienten ikke klarer. Du bør også skrive hva pasienten fortsatt kan klare. NAV peker selv på at et helhetlig bilde må beskrive både begrensninger og muligheter.

Det er spesielt viktig når KLP spør direkte om stillingsprosent og ressurser for retur.

Praktisk hjelp når journalen er lang: Journalhjelp kan trekke ut sykdomstidslinje, tidligere behandling, sykmeldingsperioder og relevante epikriser fra opplastet journal før du skriver SPK- eller KLP-erklæringen.

Se skjemautfylling · Se støttede skjemaer

Slik skriver du de viktigste feltene bedre

Sykdomshistorie

Dette feltet skal ikke være en kopi av journalen. Det skal være et komprimert resymé som viser utvikling over tid.

Svakt:

«Pasienten har vært plaget med depresjon i flere år og har hatt varierende effekt av behandling.»

Sterkere:

«Første konsultasjon for aktuell depresjonsproblematikk var i februar 2021. Henvisning til DPS i oktober 2021 etter utilstrekkelig effekt av sertralin 100 mg og fastlegeoppfølging. Gjennomført kognitiv terapi 2022, kortvarig bedring, nytt funksjonsfall fra høsten 2023. Har siden hatt gjentatte sykmeldingsperioder, AAP-løp og vedvarende nedsatt konsentrasjon, initiativ og utholdenhet til tross for videre behandling.»

Behandling og resultat

Vis at du har oversikt. Pensjonskassen må kunne se at saken er moden.

Skriv hva som er prøvd, hvor lenge, og hva resultatet ble. Hvis pasienten ikke kan eller vil gjennomføre et tiltak, må begrunnelsen fremgå. NAV understreker at motforestillinger mot behandling må dokumenteres og begrunnes hvis de skal få betydning.

Funksjon i stillingen

Her bør du være så konkret at en saksbehandler ser arbeidsdagen for seg.

Eksempel for sykepleier:

«Pasienten klarer korte, enkle oppgaver i rolig tempo, men ikke løpende ansvar for medisinutdeling, pasientforflytning, dokumentasjon under tidspress og vakter med uforutsigbare avbrudd. Uttalt trettbarhet og smerteøkning etter 20 til 30 minutters stående arbeid.»

Eksempel for lærer:

«Pasienten klarer forberedelse i korte økter hjemme, men ikke klasseledelse, støyeksponering, raske skifter mellom oppgaver og samtidig oppfølging av mange elever. Etter en undervisningsøkt trenger pasienten lang restitusjon.»

Prognose og annet arbeid

Dette feltet er vanskelig fordi du ikke skal spå mer enn du kan stå faglig inne for. Samtidig må du være tydelig nok.

Skriv:

• om vesentlig bedring er sannsynlig, mulig eller lite sannsynlig
• hva vurderingen bygger på
• om det finnes realistiske tiltak som ikke er prøvd
• om pasienten kan fungere i annen type arbeid, og i så fall under hvilke vilkår

Ikke lov mer enn dokumentasjonen bærer. Og ikke konkluder med at pasienten «har rett» til ytelsen. Din jobb er å gi de medisinske opplysningene og den faglige funksjonsvurderingen.

De vanligste feilene som gir svak erklæring

1. Du gjenbruker L40-tekst uten å tilpasse

SPK og KLP ligner på NAV, men de er ikke NAV. Hvis teksten ikke sier noe om stilling, tilrettelegging og restarbeidsevne, blir den for flat.

2. Du beskriver diagnose, men ikke arbeidshverdag

«Har fibromyalgi» sier lite. «Kan ikke sitte mer enn 15 minutter, trenger hvile flere ganger daglig og tåler ikke turnus eller løft» sier noe en saksbehandler kan bruke.

3. Behandling er listet opp uten resultat

Pensjonskassen trenger ikke bare en oppramsing. De trenger vurderingen din av hva behandlingen faktisk har ført til.

4. Tilrettelegging er glemt

Særlig i KLP-saker er dette et varseltegn. Har arbeidsgiver prøvd noe? Hvis ikke, hvorfor ikke?

5. Du sier ingenting om hva pasienten fortsatt kan klare

Dette gjør uføregraden vanskeligere å vurdere og kan gi etterspørsel om mer informasjon.

6. Du legger ikke ved eller refererer til spesialistmateriale

SPK ber uttrykkelig om epikriser ved relevante undersøkelser. Har pasienten vært hos DPS, ortoped, nevrolog eller lungespesialist, bør det enten vedlegges eller tydelig refereres.

En enkel arbeidsflyt som sparer tid

1. Åpne skjemaet før journalen.
2. Lag en kort handleliste: tidslinje, behandling, funksjon, tilrettelegging, restarbeidsevne.
3. Start med epikriser og siste spesialistvurdering.
4. Finn sykmeldingsforløp og viktige vendepunkter.
5. Skriv først en kort kronologisk historie, deretter dagens funksjon og prognose.
6. Les teksten én gang til med spørsmålet: «Kan en utenforstående forstå hvorfor denne pasienten ikke klarer denne jobben nå, og hva som er forsøkt?»

Hvis du ofte skriver slike erklæringer for pasienter med lang historikk, er det nettopp her gevinsten i journalsøk ligger. En annen fastlege i våre intervjuer sa: «Når man skal skrive lengre legeerklæring til NAV for en man ikke kjenner så godt men lang historie ville det vært utrolig god hjelp.» SPK- og KLP-saker er samme type problem.

Når bør du tenke SPK eller KLP allerede i vanlig oppfølging?

Du trenger ikke vente til forespørselen kommer. Tenk framover når du ser disse mønstrene:

• langvarig sykefravær i offentlig stilling
• flere behandlingsforsøk uten reell arbeidsbedring
• gjentatte dialogmøter og tilrettelegging uten effekt
• overgang til AAP eller diskusjon om varig avklaring
• behov for å dokumentere funksjon over tid, ikke bare dagens plager

Hvis du dokumenterer funksjon, arbeidskrav og behandlingsrespons godt i vanlige konsultasjoner, blir selve erklæringen langt enklere senere.

Vanlige spørsmål om SPK og KLP uførepensjon

Er SPK og KLP uførepensjon det samme som NAV uføretrygd?

Nei. Dette er egne offentlige tjenestepensjonsordninger. Mange pasienter må søke både NAV og tjenestepensjon, og du kan derfor få flere legeerklæringer i samme sak.

Hva er minste uføregrad for SPK og KLP?

Både SPK og KLP opplyser at uførepensjon kan gis helt ned til 20 prosent. Dette er lavere enn hovedregelen i NAV, der pasienten som regel må ha minst 50 prosent varig nedsatt inntektsevne, eller 40 prosent ved overgang fra AAP.

Må pasienten søke NAV først?

Ofte ja, men det avhenger av graden. Hos SPK må pasienten ved 50 prosent eller mer som hovedregel søke AAP eller uføretrygd først. KLP ber også pasienten avklare NAV-rettigheter først, men kan gjøre selvstendig vurdering når NAV ikke gir ytelse.

Hva er den vanligste feilen i erklæringene?

At teksten blir for generell. Når arbeidsoppgaver, tilrettelegging, restarbeidsevne og behandlingsresultat ikke er konkret beskrevet, blir erklæringen svak og sårbar for retur.

Hvilket skjema bruker fastlegen?

SPK bruker S030-BM ved søknad om uførepensjon. KLP bruker U130 Legeerklæring ved uførhet. Bruk alltid skjemaet pensjonskassen ber om, og fyll ut alle felter.

Hvordan henger dette sammen med egne skjemaer i Journalhjelp?

Journalhjelp støtter både SPK uførepensjon og KLP uførepensjon. For pasienter med lang historikk er dette ofte et bedre utgangspunkt enn å starte med tomt skjema og manuell journalskumming.