NAV

Aktivitetsplikt

Krav om at mottakere av AAP eller sykepenger deltar i aktiviteter som skal bidra til å komme tilbake i arbeid.

Forklaring

Aktivitetsplikt er et krav i folketrygden om at mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) og sykmeldte arbeidstakere skal delta i aktiviteter som fremmer tilbakeføring til arbeid. Plikten skal motvirke passivisering og bidra til raskere arbeidsdeltakelse.

For sykmeldte gjelder aktivitetsplikten fra dag én. Legen skal vurdere om pasienten kan være i arbeidsrelatert aktivitet selv om vedkommende er sykmeldt. Gradert sykmelding og tilrettelagt arbeid er hovedvirkemidler. Ved full sykmelding må legen begrunne hvorfor aktivitet ikke er mulig.

Ved 8 ukers sykmelding skjerpes aktivitetsplikten. Da skal det normalt ikke gis full sykmelding med mindre det foreligger tungtveiende medisinske grunner. Legen må dokumentere hvorfor pasienten ikke kan være i noen form for arbeidsrelatert aktivitet.

For AAP-mottakere er aktivitetsplikten knyttet til å følge avtalt aktivitetsplan. Dette kan inkludere behandling, arbeidsrettede tiltak, kurs eller arbeidsutprøving. Brudd på aktivitetsplikt kan føre til reduksjon eller stans i ytelsen.

For leger er det viktig å forstå aktivitetsplikten for å gi riktig sykmelding. Vurder alltid om pasienten kan ha nytte av gradert sykmelding eller tilrettelagt arbeid. Dokumenter medisinske grunner hvis full sykmelding er nødvendig utover 8 uker.

Viktige punkter

Gjelder fra dag 1 ved sykmelding
Skjerpes ved 8 ukers sykmelding
Lege må begrunne full sykmelding etter 8 uker
Gradert sykmelding og tilrettelegging er hovedtiltak
Brudd kan gi redusert ytelse

Eksempel fra praksis

En pasient med depresjon har vært 100% sykmeldt i 7 uker. Ved fornyelse diskuterer fastlegen aktivitetsplikten. Pasienten føler seg bedre om morgenen. Legen foreslår 50% gradert sykmelding med arbeid på formiddagen. Pasienten starter med 4 timer daglig, og dette har god effekt på både humør og selvfølelse.

Vanlige spørsmål

Hva skjer hvis pasienten ikke kan være i aktivitet?

Ved tungtveiende medisinske grunner kan full sykmelding gis også etter 8 uker. Legen må dokumentere konkret hvorfor aktivitet ikke er mulig - for eksempel ved alvorlig psykose, pågående intensivbehandling, eller smitterisiko.

Hvem bestemmer hvilken aktivitet pasienten skal gjøre?

Arbeidsgiver og arbeidstaker avtaler tilrettelegging. Legens rolle er å vurdere hva pasienten medisinsk sett kan gjøre, ikke å bestemme konkrete arbeidsoppgaver.

Gjelder aktivitetsplikten ved alle diagnoser?

Ja, men vurderingen er individuell. Ved noen tilstander (alvorlig psykose, intensivbehandling, akutte traumer) er full sykmelding ofte nødvendig. Ved de fleste tilstander er gradert aktivitet gunstig.